Full produksjonsstans i fem uker

Juli/august 2022: Mens strømkrisa stadig nådde nye topper og det sønnafjelske Norge skrek etter mer strøm, rant vannet i strie strømmer forbi kraftverkene til Selbu Energiverk (SEV). Administrerende direktør Henning Holt beskriver situasjonen som ille og kjedelig. 

– Fra 5. juli til 12.august var det full produksjonsstans ved alle våre fire kraftverk, det vil si Slind, Julskaret, Rensjø og Mølnåa kraftverk. Da var vi på 100 prosent fylling i alle magasinene våre, noe som er veldig sjelden på denne tiden av året. Slik sett er det en historisk sommer. 10-15 mil sør for oss roper de etter vannet som de kunne ha produsert kraft på. Istedenfor måtte vi tappe det forbi kraftstasjonene og rett ut i Selbusjøen.  Det er ille og vanskelig for folk å forstå. Vi forstår det knapt selv, sier Holt. 

Prisstopp på 5 øre  

– Produksjonsstoppen er basert på pris. Hele juli og første del av august var det veldig lave strømpriser i vårt område, og SEV ville ha tapt store penger ved å opprettholde produksjonen i denne perioden, forklarer Holt. 

– Vi har en prisstopp på 5 øre pr. KWh. Blir det under det, stopper vi kraftverka. Strømpris på under 5 øre er direkte tap. Da har vi ingenting annet å gjøre enn å stoppe produksjonen. Med full vannstand i alle magasinene, må vi være glade for at vi har tappemuligheter i forhold til flom. Vi kan senke magasinene veldig fort. Det er ingen fare for flom, sier Holt. 

Døgnvakt på strømbørsen 

– Nord Pool er den nordiske kraftbørsen hvor de fleste strømleverandørene handler strømmen sin. Strømprisen (spotpris) settes ca. klokka 13 dagen i forveien, opplyser driftsingeniør ved SEV, Jan Ove Uthus. 

– Vi er fire ansatte som deler på vaktordninga som vi går 24/7. Slik sett er det noen som følger med variasjoner på strømprisen hele tida.  Alle kraftverkene er i utgangspunktet fjernstyrte, og så snart prisen faller under 5 øre pr KWH, stopper vi produksjonen. Dag og natt, vi må fortløpende følge med på kraftbørsen og gjøre vurderinger i forhold til prisutviklingen, sier Uthus.

Store svingninger  

At strømprisene svinger, er ikke noe nytt. Det som har forandret seg, er døgnsyklusen på strømprisen og hyppigheten på endringene, forklarer driftsingeniøren.  

– Mens strømforbruket tradisjonelt har toppet seg i den tida folk står opp om morgenen og kommer hjem om ettermiddagen, kan den nå plutselig fyke til værs i 11-tida på en lørdagskveld uten at vi kan forklare hvorfor, sier Uthus og gir oss følgende eksempel på hvor fort det kan svinge. 

– I går (23.august) stoppet vi produksjonen fordi prisen var under 5 øre. I dag og akkurat nå er den på 35,66 øre, så nå går alle kraftverkene våre for fullt igjen. Det er slik vi vil ha det. Uansett hva årsaken er; for oss som kraftprodusenter er det fryktelig å slippe vannet forbi turbinene i kraftverka våre. Det er noe vi helst ikke vil se, sier Uthus.  

Ingen krisestemning 

Driftsingeniøren opplyser videre at SEV har en gjennomsnittlig årsproduksjon på ca. 122 GWh. I fjor var produksjonen på ca. 110 GWh, og i år ligger de an til en produksjon på ca.135 GWh, gitt at det blir normalt med nedbør resten av året.   

– Ennå gjenstår litt over et helt kvartal å produsere på.  Erfaringsmessig stiger etterspørselen etter strøm, og dermed også prisene, utover høsten og spesielt når kulden kommer. I fjor var det de tre siste månedene som redda hele året. Jeg er optimist og tror det blir slik i år også, sier Jan Ove Uthus. 

– Det er ingen krisestemning her nei, legger Henning Holt til. 

-Regnskapstallene for 1. halvår viser at vi ligger omtrent der vi skal være i forhold til budsjettet. Nå håper vi på et godt siste kvartal. Men om vi skulle havne på et årsresultat som ikke gir den størrelse på utbyttet som kommunen ønsker seg, holder jeg fast på at SEV`s eiere sitter på et verdifullt selskap, og at de må ha tålmodighet og tenke langsiktig, sier Holt. Likevel må han innrømme at det ikke er særlig lukrativt å være kraftprodusent i Trøndelag for tiden.

– Det er litt bittert å tenke på at kraftverkene sør for oss vasser i penger og gir 10 talls ekstra millioner i tilskudd og utbytter til sine eiere og kommunekasser, mens det er stikk motsatt nord for Dovre, her strømmen har vært tilnærmet gratis i sommer, sier lederen ved SEV. 

Flaskehalser i strømnettet  

På spørsmål om hva som har skapt denne situasjonen, peker Holt på kartet fra Statnett sin hjemmeside. Den kommer opp på storskjermen i møterommet.

– Norge er delt inn i fem forskjellige strømsoner, og imellom disse sonene er det flaskehalser som begrenser i kapasiteten i strømnettet.  På grunn av disse begrensningene påvirkes ikke strømprisene i Trøndelag og Nord-Norge av prisene på kontinentet på samme måte som i Sør-Norge. Enkelt forklart betyr det at mesteparten av den strømmen som blir produsert i Trøndelag blir brukt her fordi den ikke kan overføres sørover. At dette ikke preger dagens energipolitikk og mediedebatten mer enn det gjør, forbauser meg stort, sier Holt.    

– Grensen mellom nord og sør ligger i Folldal, opplyser han og gir oss et surrealistisk eksempel på hvor urettferdig dette kan slå ut. 

– Bor du på nordsida av Folldal får du samme strømprisen som vi i Trøndelag betaler, la oss si 5-10 øre KWh, mens naboen på andre siden må betale hundre ganger mer. 

Vil jevne seg ut 

Dersom linjenettet bygges ut og overføringskapasiteten sørover blir stor nok, vil det i større grad bli en utjevning av strømprisen, forklarer Holt. 

– Utbygging av strømnettet har vært tema i kraftbransjen lenge, men med alle de begrensningene vi har i forhold til grunneiere, reindrifta og naturvern, tar slike utbygginger lang tid i Norge. 

Minst fem, seks år, anslår han. 

 – Da vil prisforskjellene mellom sør og nord jevne seg ut, dette til fordel for kraftprodusentene i Trøndelag. Foreløpig må vi glede oss over breddfulle magasiner, noe som betyr at vi har mye vann til å produsere vannkraft med, og at vi er godt rustet for høsten og vinteren når strømforbruket går opp, avslutter administrerende direktør ved SEV, Henning Holt.