Vaktmester i 34 år: – Dette er den arbeidsplassen jeg har trivdes aller best på

Det er morgen på vaktmesterkontoret, og radioen står på. Helge tar en titt på kalenderen og ser at egenkontroll av nødlys står for tur – en rutine som må gjøres månedlig.

Aller helst liker praktikeren Helge å gjøre vedlikeholdsarbeid, men rutinekontroller er viktig det også.

Første arbeidsdag i 1991

Helge Rønning hadde sin første arbeidsdag ved Selbu videregående skole i april 1991 – eller Bell videregående skole som det het den gangen.

Da hadde han gått arbeidsledig en kort periode etter å ha blitt oppsagt i byggebransjen, som lå nede med brukket rygg på slutten av 80-tallet. Gjennom Arbeidsformidlinga fikk han tilbud om vaktmesterjobb ved den videregående skolen. Inntil da hadde skolen leid vaktmestertjenester fra kommunen, men nå ønsket de å ha en egen vaktmester på huset.

Da Helge starta i jobben fant han raskt ut at dette var midt i blinken for ham. I tillegg til å være vaktmester var han de første åra elevassistent på byggfag og naturbruk. I 1994 ble han fast ansatt som vaktmester i 60 prosent stilling, og tre år senere ble det fullstilling.

– Dette er den arbeidsplassen jeg har trivdes aller best på, sier Helge og fortsetter:

– Det er viktig for alle ansatte å kjenne at innsatsen man gjør verdsettes – da legger man ekstra mye stolthet i arbeidet. Dessuten er det trivelig å jobbe på en plass med mange ungdommer. Selv om jeg ikke jobber med ungdommene direkte, møter jeg dem hver dag.

Vaktmesterens hverdag

– Kan du beskrive arbeidsdagen din?

– Arbeidsdagen er variert, men mer preget av rutiner enn før. Det er kommet flere lovpålagte krav, egenkontroller og dokumentasjon. Jeg må bruke mer tid på skjemaer, og da blir det mindre tid til vedlikehold. Heldigvis har fylkeskommunen en egen vedlikeholdsavdeling som reiser rundt og utfører slike oppdrag.

– Hva synes du om dette skjemaveldet?

– Jeg ser nødvendigheten av det, så jeg skal ikke kritisere det, men det fører til at jeg ikke får gjort like mye vedlikeholdsarbeid som jeg skulle ønske.

– Det aner meg at du liker vedlikeholdsoppgaver bedre enn å fylle ut skjemaer?

– Ja, jeg må nesten si det. Men samtidig har skjemaene en viktig funksjon også. Skal du drive med vedlikehold, må du også vite hva du skal gå etter. Jeg er glad i å systematisere og ha kontroll på ting.

– Hva med ungdommen? Skjer det noen pøbelstreker?

– Det skjer jo litt ting, særlig i starten av et skoleår, da mange elever kommer rett fra ungdomsskolen. Vi har vært nødt til å stenge billiardbordet i gangen, og jeg har nettopp tatt vekk fotballbordet. Det er noen få som ødelegger for alle. Men i det store og hele er det veldig lite hærverk å snakke om. Antall tilfeller av hærverk har ligget stabilt lavt i alle åra jeg har jobbet her. Ungdommen er snille og oppfører seg bra. Russen har egentlig blitt kjedeligere nå enn før, sier Helge og ler.

Store endringer

I løpet av de 34 åra har det skjedd ei enorm utvikling. Da Reform 94 ble innført fikk alle ungdommer rett til videregående skole, og det førte til at gjennomsnittsalderen på elevene gikk betraktelig ned.

Men for vaktmesterens del er det den store forandringen i bygningsmassen som har endret arbeidshverdagen mest. Den opprinnelige delen av skolen ble bygget i 1984, og denne ble utvida med tilbygg i 1990. Nye tilbygg kom i flere etapper fram til 2009.

Den største endringa skjedde i 2009-2010. Da ble skolen utvida med både nytt tilbygg og at gammelbarnehagen (den gamle lensmannsgården) ble tatt i bruk av skolen.

I tillegg har uteområdet blitt mye større.

– Har det blitt travlere å være vaktmester?

– Ja, det kan du trygt si. Det sier seg selv at når man får mer bygningsmasse og større uteområde, får man mer å holde på med, sier Helge.

Før var det kommunen som eide bygget, men i 2010 ble det solgt til fylkeskommunen. Helge mener det var veldig positivt å bli herre i eget hus.

– Det å skulle forholde seg til én instans som er huseier og en annen som står for drift, trenger ikke bare være enkelt. Det var ikke alltid de var enige om hvem som skulle ta kostnadene. Men nå fungerer alt mye mer effektivt.

– Mange biler på gårdsplassen

Helge har kone, to voksne barn og to barnebarn. Opprinnelig kommer han fra Vikhammer. Sammen med kona kjøpte han hus på Tømra i desember 1986.

Selbyggen spør Helge om hvilke hobbyer han har.

– Det er sikkert mange som spekulerer på hvorfor jeg har så mange biler utafor huset. Det er mest volkswagener – gamle transportere og caraveller. Jeg har ikke så mange bøker i bokhylla, men mange biler på gårdsplassen.

Helge Rønning er 60 år, og Selbyggen spør ham om hvordan han ser på yrkeslivet framover.

– På gode dager pleier jeg å si at jeg skal holde på i ti år til. Men jeg har mulighet til å gå av med AFP om et par år hvis jeg ønsker det. Det er egentlig helsa som bestemmer hvor lenge jeg holder på, sier Helge før han legger ut på den månedlige egenkontrollen av nødlys.