Bekymret for utviklinga i Selbusjøen

Styret i grunneierlaget har flere prosjekt og tiltak på trappene for å komme utfordringene i møte. De får bistand fra Hans Mack Berger, som har et livslangt engasjement for Selbusjøen og sitter på mye kunnskap om sjøen og fiskens kår.

– Sjøen har hatt en negativ utvikling gjennom flere år, sier Hans Mack Berger og fortsetter:

– Gjedda har ført til mindre ørret og røye. Grunneierne må kunne høste av rikdommene i sjøen, men som holder på å svinne.

Gjedde-problemet

Opprinnelig var Selbusjøen tilhold for kun tre fiskearter: ørret, røye og lake. Gjedde og ørekyte er blitt utsatt – enten i Selbusjøen eller i andre vann og deretter spredt seg til Selbusjøen.

– Gjedde ble for første gang påvist i Selbusjøen i 2004. Det snakkes om at folk har fått gjedde langt vest i sjøen på slutten av 60-tallet, men dette er ikke dokumentert, sier Hans Mack Berger og fortsetter:

– Gjedda har en god evne til spredning. Den er på søk etter mat og kommer seg lett fram. Den er veldig glupsk.

– Det fiskes for lite røye

De siste åra har undersøkelsen Økostor pågått i flere store norske innsjøer, deriblant Selbusjøen. Hans Mack Berger forteller at de første rapportene viser at det er mer røye enn ørret i sjøen.

– Røya er blitt mindre de siste åra sammenligna med tidligere. Det er i alle fall erfaringene vi har, sier styreleder i Selbusjøen grunneierlag, John Inge Sirum.

– Dette kommer av at det er mange av dem, og da blir de småvokst. Med andre ord så fiskes det for lite røye, sier Sirum.

Han legger til at fiske var en viktig næring for selbyggene tidligere, og han får støtte av Berger.

– Man må legge til rette for at det skal være mulig å høste av sjøen. Da kan man kanskje levere fisk til hotellet eller andre kunder som er interessert i store mengder, sier Berger.

For å høste mer røye, kan det være nødvendig å bruke bunngarn eller flytegarn på dypere vann. John Inge Sirum mener at innlandsfiskeforskriften for Sør-Trøndelag ikke er godt nok faglig begrunnet, og han mener at maskevidden på garna bør bli mindre, siden røya er slankere enn ørreten og kan gå tvers gjennom garnet.

Nea-revisjonen

Konsesjonen for kraftutbygging i Nea ble gitt i 1968. Vilkårene i konsesjonen kan revideres etter det har gått 50 år. I 2023 leverte Selbu og Tydal kommuner, sammen med Trøndelag fylkeskommune, krav om revisjon til NVE. I november 2024 vedtok NVE at revisjonen skal gjennomføres. Formålet med revisjonen er å forbedre miljø- og naturforholdene i vassdraget, spesielt for ørret og naturmangfold, samt å redusere negative konsekvenser av reguleringene. Statkraft skal levere utkast til revisjonsdokument med frist 1. september 2025.

– Nea ar den desidert viktigste rekrutteringselva for ørreten i Selbusjøen. Jeg tror revisjonen vil legge stor vekt på ørretens kår, sier Sirum.

– Det absolutt viktigste i forbindelse med revisjonen er at de må sikre vannføring gjennom hele året, mener Hans Mack Berger.

Minstevannføring og terskler

Fra 1. mai til 1. oktober er Statkraft pålagt en minstevannføring på 1,5 kubikkmeter i sekundet nedstrøms for Heggsetdemningen. Det er ingen krav om minstevannføring på vinteren. Lav vannføring om vinteren fører til at ørretrogn tørker og fryser – og dermed dør.

I tillegg til minstevannføring, mener Berger at det er viktig å sikre gytemuligheter for ørreten i elva. Dette innebærer å åpne opp terskler og legge til rette for at fisken skal kunne vandre opp og ned elva.

– Tersklene fungerer som oppdelte basseng. Spesielt om vinteren, når det er lite vann i elva, blir det som mange små innsjøer på rekke og rad, der fisken har liten mulighet til å vandre, sier Berger.

Han mener Statkraft må lage åpning i tersklene, slik at det blir enkelt for fisken å passere.

Andre tiltak

Selbusjøen grunneierlag har også arbeidet med tiltak mot uønskede arter, som for eksempel å bygge oppgangssperrer for gjedde og ørekyte i Tømra og Grøtemselva.

– Dette er fantastiske tiltak som ser ut til å fungere veldig bra, og jeg håper grunneierlaget gjør dette i flere elver, som Renåa, sier Berger.

Grunneierlaget har planer om å starte undersøkelser med prøvefiske. I styret har de god kompetanse på området. En av styremedlemmene er Kristian Overskaug, som er førsteamanuensis ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur på Nord universitet.

– Han har flere tanker om prøvefiske. Det er viktig å få starta med dette i løpet av sommeren, sier Sirum.

Til tross for utfordringene i Selbusjøen er grunneierlaget optimistiske. De mener at det er mulig å snu den negative utviklinga og sikre en bærekraftig forvaltning av Selbusjøen.