Hanna (16) sliter fortsatt med ettervirkningene av koronasykdommen: – Føler jeg må skynde meg å ha det bra i de gode periodene

Den 22. april i år publiserte Selbyggen en sak om familien Dahlø Weiseth i Selbu som ble smittet av covid-19 i midten av mars. Kun en uke etter den nasjonale nedstengingen av samfunnet opplevde hele familien å bli rammet av viruset. På oppfordring fra Selbyggen forteller de om hvordan de har det i dag, åtte måneder etter friskmeldingen. 

Les også: – Ligner ikke på noe annen sykdom vi har hatt

Familien merker at sykdommen har satt sine spor. Det har gått verst utover Hanna, som fortsatt sliter med hodepine, slapphet og dårlig immunforsvar. I tillegg til respirasjonsvansker ved anstrengelse.

– Det var likt for oss alle i familien i de to månedene rett etter sykdommen. Vi hadde mye hodepine, kink i nakken og var veldig slitne hele tiden. Gradvis ble vi bedre, men til og med de av oss med mindre symptomer under selve sykdomsperioden sliter fortsatt med tap av smak- og luktesans og hodepine. Men det er Hanna som merker det mest, forteller mamma Torunn Dahlø Weiseth. 

«Langvarig covid»

Det forskes mye på langtidseffekten av covid-19. Mye er fortsatt usikkert, men det har begynt å komme beskrivelser av sykdomsmønster i internasjonal, medisinsk litteratur: «post-acute covid-19» eller «long covid».

Foreløpig finnes det ikke internasjonalt aksepterte diagnosekriterier for «langvarig covid». 

Foreløpige data fra studien «COVID Symptom Study» i Storbritannia viser at rundt ti prosent av pasientene med covid-19 fortsatt har sykdomsfølelse tre uker etter symptomdebut. Hos noen vedvarer sykdomsfølelsen i mange måneder. Det er ikke uvanlig at pasienter har ett eller flere symptomer fra forskjellige organsystemer. Symptomene kan komme og gå over lengre tidsperioder. Hyppigst forekommer hoste, lavgradig feber eller utmattelse. Andre symptomer kan blant annet være muskelsmerter, mage-tarm- besvær, vedvarende tap av luktesans, utslett, hukommelsesproblemer, angst- og depresjonsfølelse. Kardiale komplikasjoner kan oppstå også noen uker etter akuttfasen. (Kilde: nhi.no)

Før og etter korona

– Jeg har alltid hatt masse energi, og har vært aktiv med håndball og fotball helt siden jeg var liten. Jeg merker utrolig stor forskjell på kroppen før og etter korona, forteller Hanna.
Fra å være en aktiv tenåring med flust av overskudd og lite fravær, preges livet nå av bortimot konstant hodepine, mye tretthet og øm kropp. Immunforsvaret har også fått seg en kraftig knekk, for det skal ingenting til før Hanna blir syk. Tidligere i høst slet hun med en langvarig og smertefull halsbetennelse som også gikk hardt utover psyken. 
– Symptomene er litt av og på, men jeg merker sykdommen på kroppen i en eller annen form hver dag. Jeg husker at jeg ble så glad når vi endelig fikk negativt svar på testen og ble friskmeldt. «Nå er det endelig over» tenkte jeg, og gledet meg til å komme tilbake til mitt normale liv. Jeg ante ingenting om hvordan det kom til å bli, sier Hanna oppgitt. 

Legger inn sovepauser

I tillegg til de vedvarende fysiske plagene, har hun også fått enkelte kognitive problemer.
– Jeg har fått konsentrasjonsvansker, og syns det er vanskelig å for eksempel notere samtidig som læreren snakker. Det er krevende å gjøre to ting på samme tid. Etter en lang skoledag er jeg helt kaputt, og må legge inn sovepauser før jeg vet jeg skal ut på noe spesielt. Jeg må hvert fall ha en time med avslapning i senga før trening, forteller Hanna. Torunn har en sykdomshistorikk som gjør at hun vet veldig godt hva datteren går igjennom, og syns det er vanskelig å være vitne til. 
– Jeg syns det er skremmende at dette viruset har fått denne effekten på en 16-åring. Hun som alltid har vært så full av futt og energirik. Nå må hun slite med denne trettheten, eller fatiguen som det kalles, og det ligner ikke henne i det hele tatt, sier Torunn bestemt.

Ekstrem hodepine

En av de verste følgesymptomene som Hanna har fått, er den tidvise ekstreme hodepinen. 
– Den kan komme som kastet på meg, og kan føre til synsforstyrrelser, kvalme og svimmelhet. Jeg vet liksom aldri når den kommer, så jeg prøver å utnytte tiden mellom anfallene så godt jeg kan. Jeg føler litt at jeg må kjappe meg å ha det godt, forteller Hanna. 
For to uker siden var hodepinen så kraftig at hun måtte en tur på legevakten. Beskjeden fra legen er at så lenge det gir seg så er det mest sannsynlig ikke farlig. Hanna skal likevel inn på sykehus for å ta MR av hodet og bli undersøkt av en nevrolog. Dette for å utelukke at det kan være noe annet som krever ytterligere behandling. 
– Dette er uvant for en som alltid har vært frisk, sier Hanna som legger til at hun har blitt vant til å leve med smertene i hodet. 

Får fort blåmerker

Av andre merkelige symptomer som har oppstått, kan Hanna nevne en ømhet i kroppen som hun aldri hadde før. 
– Jeg får ofte en brennende følelse i huden når noen tar på meg. Det trenger ikke å være mer enn en lett berøring. Blåmerker oppstår også etter den minste påkjenning. Jeg skulle dytte bort et bord med lårene, og da opplevde jeg å få to blå streker der jeg hadde hatt bordkanten. Jeg kjenner også på en veldig stølhet etter trening som jeg ikke har opplevd tidligere

Tilrettelegger skole og trening

Hanna og foreldrene har god dialog med både skole og trenere for å tilrettelegge best mulig. 
– Jeg har hatt litt mer fravær fra skole enn tidligere. Ofte kan jeg gjøre det slik at jeg får en litt roligere start på dagen, og kan komme når jeg er klar. Jeg må også ta det litt mer med ro på trening, for plutselig kan jeg oppleve at armene svikter eller at jeg bare må sette meg ned den siste halvtimen som treningen varer, forteller Hanna.
Trening var noe av det hun gledet seg mest til å ta fatt på etter friskmeldingen, men veien tilbake ble ikke så enkel som hun hadde trodd. Likevel blir hun ikke frarådet å trene av legen, som sier at det er viktig å holde kroppen i gang og at trening bør prioriteres. 

Viktig med oppfølging

Studien «COVID Symptom Study», som ble omtalt tidligere i saken, handler om hvordan følgesymptomer blir håndtert i primærhelsetjenesten. Individuell veiledning og aktivitetstilpasning vil være viktig for pasienter i alle aldersgrupper. Dette gjelder både tidligere friske voksne som sliter med å komme tilbake til tidligere aktivitets- og treningsnivå, yrkesaktive som er rammet av sosioøkonomiske konsekvenser av både sykdommen og koronakrisen generelt, og eldre som sliter med fysiske, kognitive eller psykiske følgesymptomer. (Kilde: nhi.no)

Hvis folk hadde visst

I det siste har det dukket opp flere saker i media med unge mennesker som går igjennom det samme som Hanna etter koronasmitte og kan fortelle om mange av de samme symptomene. Torunn og Hanna mener det er viktig at slike historier kommer frem, så folk forstår hva følgende kan bli. 
– Jeg var nylig på en butikk og overhørte to av de ansatte som snakket sammen. Hun ene sa «jeg er ikke redd for å få korona, men vil ikke være den som smitter andre på jobben». Da tenkte jeg «Herregud, dere skulle bare ha visst hvordan det er å ha det», sier Torunn. 
– Jeg var heller ikke redd for korona før jeg fikk det selv, sier Hanna og fortsetter: 
– Jeg tenkte at det sikkert var som en vanlig influensa. Nå vet jeg veldig godt at dette er noe helt annet, og det er derfor jeg vil fortelle min historie så folk holder motivasjonen oppe. Vi er alle lei av restriksjoner og hensyn som må tas, men jeg skulle bare ønske at alle kunne holdt seg innendørs i tre uker. Da hadde vi kanskje blitt kvitt dette.