Et humoristisk skråblikk på mange av Neadalens «snakkiser»

Endelig var det igjen klart for revypremiere i Spongtun igjen, etter flere års opphold grunnet covid-pandemien. Ordtaket «den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves» har vel sjeldent stemt bedre. Se bildegalleri nederst i saken.

Et fullsatt Spongtun var klare for å le seg gjennom 100 minutter med sprell fra scenen, og forventningen om en latterfylt kveld ble så absolutt innfridd. I programmet stod det at det er nye tider i Tydal og at bygda er rammet av lokal oppvarming som følge av storstilte satsninger, noe som kunne tyde på at publikum ville få servert nummer som omhandlet de tingene som har blitt diskutert i lokalsamfunnet i lang tid, som for eksempel datasenter, helsehus og politikk. 

Singapor sling, og litt til

Et gjennomgående og gledelig innslag var den rolige og barteglade bartenderen i Trym Græslis skikkelse, som serverte drinker, gode kommentarer og låta «Singapor sling» stødig akkompagnert av Hærslem som stod for musikken denne kvelden. Hans tre stamgjester på stranden ved Kirkvollsfossen badeanlegg trengte heller ikke gjøre mye for å få publikum til å le, det var faktisk nok at badegjest Kai Toralf Græsli reiste seg opp og viste frem skillet han hadde fått etter å ha vært ute i den uforklarlige varmen, så lo alle godt og lenge av det. Bartenderen ble også vitne til flere hendelser som utspilte seg, blant annet at noen var negative til Tydals utvikling, men også at noen var positive. 

Flere nummer fikk folk til å le så tårene spratt

Det var en gjennomført og gjennomtenkt revy vi fikk se, hvor noen av numrene fikk publikum til å le så mye at de måtte tørke tårer. Åsted Tydal var ett av dem, hvor forsvinningen av blomsterkrukker fra Bergårdsmyra ble tatt på høyeste alvor, og det ble avslørt hvorfor buskapen til Krister Haarstad havnet i Nea. Buskapen fikk også en leksjon i hvordan de skulle svømme om ulykka skulle være ute nok en gang. Svein Hilmos nummer om Tydal museums venner gjorde at latteren runget i Spongtun.

Selvironi har de også

Tydalingene hadde også selvironi i denne revyen, blant annet på at de er kommunen i landet med høyest andel av netthandel. Arne Post leverte pakker som ikke nødvendigvis inneholdt ting man må ha for å berge liv, og Elin og Ingrid Græsli sang ei vise om at de måtte bare shoppe, selv om det til stadighet ble oppfordret til å handle på Coop. Politikken i kommunen fikk også et par stikk servert, muligens med rette, for det ble synliggjort at aktivitetstilbudet for barn kanskje ikke er det beste. Og hvem bygges egentlig helsehuset for? Er det for politikerne selv som vil få bruk for det lenge før barnas unge innbyggere? «Unge må frem, om vi skal lokkes hjem», og «skal vi klare oss nå, må vi se sannheten og» var det klare budskapet fra de yngre. 

Stikk til Selbu

Selbu ble også nevnt, og da spesielt en egen eiendomsmafia som var på en rundttur også i Tydal. Nærmere bestemt kalte de seg selv Selbus svar på Olav Thon, solgte en haug med aksjer og nå hadde de planer om å kjøpe opp Brynhi og gi Tydal en sjans til å utvikle seg. Med seg på laget hadde de også med seg en kvinne med sterke meninger, og en rød stripe i håret. I avsluttningssangen sang de «Her i Tydal finnes det planer, vi må bort fra gamle vaner og ærbe for å bli best». Det oppsummerer egentlig godt hele tematikken i revyen. Det anbefales å ta turen til Spongtun 6. juledag, uavhengig om du er fra Selbu eller Tydal – for denne revyen er aktuell for alle i hele Neadalen.