Ikke lenger skytebas, nå bare bonde med nytt fjøs

Geir Stian Uthus er 31 år. Helt fra han var liten, har han hatt veldig lyst å bli bonde. Men for å ha en jobbmessig sikkerhet, utdannet han seg til skytebas og jobbet som det i flere år. Nå er han imidlertid ikke skytebas lenger, men bonde på heltid på Kammen.

Etter ungdomsskolen var han i to år elev ved den videregående skolen i Selbu, først ett år på byggfag, og så ett år på tømrerlinja, før han så gjorde et omvalg og begynte på linja for anleggsteknikk og bergverk på Stjørdal. Etter det var han lærling i to år hos Kyllo Maskin og senere hos Høgmo fjellsprenging i Trondheim. Han tok fagbrev, og etter praksisperioden var han fullt utdannet skytebas og kunne stå ansvarlig for store sprengingsarbeid.

Tok over i 2016

Fra 2015 til 2018 var Geir Stian tilbake i jobb hos Kyllo Maskin og var ansvarlig for flere store sprengingsoppgaver, blant annet i Stigamelene. Men da pappa Stig Morten Uthus ga uttrykk for at han ønsket å trappe ned som bonde på Kammen, var ikke Geir Stian tung å be. Han tok over gårdsdrifta fra 1. juni 2016, men fortsatte hos Kyllo et par år til, i tillegg til at han var bonde.

Flytta inn i nyfjøset 9. desember

 I 2017 bygde han fjøs for ammekyr som han drev med i tillegg til melkeproduksjon i det gamle båsfjøset på Kammen. I 2021 ble så det meste av gammelfjøset revet, og det ble bygd nytt løsdriftfjøs med melkerobot der kyrne kunne flytte inn 9. desember. For tiden har han 20 kyr som melker i nyfjøset, men skal etter hvert komme opp i 30. I tillegg har han i underkant av 20 kyr i ammekufjøset. Og han er bonde på heltid, det som har vært drømmen hele livet.

Fornøyd med innkjøringa

Det er altså bare et par måneder siden kyrne kom på plass i det nye fjøset på Kammen, og Geit Stian er svært godt fornøyd med innkjøringsperioden, selv om han innrømme at det har vært mye nytt som han måtte lære seg, blant annet på PC-en. Byggeperioden varte fra etter påske, han melka kyrne for siste gang i gammelfjøset 3. juni, og de flytta altså inn i nyfjøset tidlig i desember.

Lokal arbeidskr

– Vi rev det gamle fjøset i juni, og der ble det så betongsaging i sommer i tillegg til at dragerne, kjelleren og spalteplanken ble støpt. Røset stod for betongarbeidet, mens det var Østerdal Tre i Alvdal som leverte den lafta tømmerkassen. Byggmester Ingar Olsen hadde utvendig og innvendig tak, i tillegg til innredning av kontor. Vintervoll stod for det elektriske arbeidet, mens det var Nea Rør som hadde rørarbeidet. KL Grus hadde grunnarbeidet og Acrylicon behandling av gulv, mens Felleskjøpet tok seg av selve innredningen i nyfjøset. Jeg er godt fornøyd med samarbeidet som jeg har hatt med alle disse. Og så må jeg nevne at jeg har fått svært god hjelp av Kim Olsen Stokke i Selbu Sparebank, sier Geir Stian.

Fikk plassert kyrne i byggeperioden

To andre som han også ønsker å takke, er Asle Garberg og Hans Galaaen Røset som hadde Geir Stians kyr fra han avsluttet i gammelfjøset i juni til nyfjøset ble tatt i bruk i desember, først hos Asle i to-tre måneder, og så hos Hans resten av tida. Og da kyrne kom i det nye fjøset, var de også blitt vant med melkeroboten.

– Om jeg ikke hadde hatt mulighet for å plassere kyrne hos dem, måtte jeg ha sinlagt dem, sier Geir Stian.

Sparte en million på brukt robot

Han hadde klart for seg at det var nødvendig å bygge fjøs for løsdrift, ikke minst ut fra myndighetenes krav om dette fra 2034. Og Geir Stian er svært godt fornøyd med at han fikk kjøpe et fire år gammelt, brukt robotanlegg hos en bonde i Skjelstadmarka, som nå avslutta gårdsdrifta. For han sparte nær en million kroner på at han fikk kjøpe dette i forhold til om han skulle ha kjøpt ny robot. Dessuten fikk han også kjøpe melkekvoten til den nevnte bonden, noe som også passet svært godt for bonden på Kammen.

Svært god hjelp fra familie og venner

Men det er også mange andre som Geir Stian ønsker å takke når det nye fjøset nå står ferdig, og kyrne forlengst har flytta inn. For her har han fått svært god hjelp fra familie og mange venner som har stilt opp og gjort en enorm innsats.

– Det er så trivelig med alle som stiller opp og vil hjelpe. Og takket være alle disse hjelperne klarte vi å male hele fjøset både utvendig og innvendig på en dag, forteller han.

Fra rundball til silo

På gården på Kammen har han ca 100 dekar dyrkajord, og så leier han i underkant av 400 mål slik at han altså driver grasproduksjon på omkring 500 mål.  Det meste av jorda leier han i nærområdet på Mosletta, men en del av leiejorda har han på Hårstadengene og i Vikvarvet. Alt blir lagt i rundball, men nå tror Geir Stian at han etter hvert vil gå tilbake til silo. For blant annet er rundballplasten blitt mye dyrere enn den var for bare få år siden..

– For bare tre-fire år siden var plastprisen for hver rundball mellom 30 og 40 kroner, mens den nå er kommet opp i vel 50 kroner. Og når jeg totalt har bortimot 1400 rundballer, blir dette ganske mye penger, ikke minst på bakgrunn av at totalutgiftene for hver rundball nå ligger på bortimot 200 kroner. Så jeg går nok over til silo etter hvert. Om vi legger graset i silo, er jo dessuten alt foret kommet til gards i løpet av sommeren, og vi slipper å kjøre bygda rundt etter rundballer hele vinteren, sier han.   

5,5 millioner kroner

Totalt har han investert 5,5 millioner kroner i nyfjøset, pluss at han betalte en million for melkekvoten. Det er nokså mye penger, men selv om det fremkommer mange negative spådommer om norsk landbruks fremtid, så velger Geir Stian også å være positiv og ha tro på fremtiden som bonde.

Alle må ha mat

– Det er klart at det er mye som kan få en til å bli pessimist når det gjelder norsk landbruk.  Veganere og andre skal ha oss til å slutte med blant annet å spise kjøtt og drikke melk. Men her i landet er det kjøtt og melkeproduksjon som det ligger til rette for. Når så bonden også i tillegg må tåle enorm prisøkning på nødvendige varer for å drive jordbruk, som strøm, gjødsel og diesel, uten at en får betalt for prisøkningen, kan en jo miste motet. Men jeg velger likevel å være optimist på jordbrukets vegne og satser på et liv som bonde. For det er dette jeg vil drive med. Og så kan det ikke herske tvil om at alle må ha mat. Derfor må vi ha selvforsyning. Derfor trenger vi norsk jordbruk, sier Geir Stian Uthus.