Går nye veier i undervisninga: – Norskundervisning i praksis ved voksenopplæringa

– Det tar tid å lære seg et nytt språk. Myndighetene setter automatisk høye norskmål til våre elever, og det er nok ikke språkforskere som har bestemt dette. Det er krevende å lære seg et helt nytt språk, kanskje også med et annet alfabet, i løpet av kun ett år, sier Aas.

– Vanlig hverdagsnorsk er en ting, men når elevene kommer ut i arbeidspraksis, møter de nye utfordringer i form av nye faguttrykk og yrkesmessige begreper relatert til det arbeidet de skal utføre, opplyser hun.

Mange suksesshistorier

Reinås forteller at de jevnlig drar ut på praksisplassene og driver norskundervisning der.

– Dette er noe vi holder på å utvikle nå og som vi ikke har gjort så mye av tidligere år. Det å ta med erfaringer og kunnskap fra klasserommet ut i arbeidslivet og omvendt, har vi opplevd som veldig nyttig, sier Reinås.

 – Det kan være elever som har praksis på for eksempel sykehjemmet eller i hjemmetjenesten og som trenger hjelp til språk knyttet til for eksempel helseplattformen. I butikker og servicebedrifter møter de andre spesifikke faguttrykk, eksempelvis i kundebehandling. Mange av våre mannlige elever ønsker seg praksis i bygg-bransjen. Det kan by på praktiske utfordringer å undervise i yrkesnorsk når eleven står og sager med øreklokker på, men da er det viktig med samtaler på norsk i lunsjpausen. Derfor kan det også være viktig å gå på norskkurs og være i praksis parallelt, mener Reinås,

Både Reinås og Aas presiserer at de har et utmerket samarbeid med det lokale arbeidslivet.

– Vi vil berømme bedriftene og de ulike sektorene i kommunen for måten de tar i imot elevene våre på. Voksenopplæringa er i høy grad avhengig av praksisplasser, og det er mange suksesshistorier. Mange flyktninger har nå fast jobb ved arbeidsplassen der de en gang startet i praksis, sier de to.

Fargerikt fellesskap

Voksenopplæringa i Selbu driftes i nært samarbeid med den kommunale flyktningtjenesten, NAV, Frivilligsentralen og Selbu videregående. Flyktninger og familiegjenforente som kommer til Norge har både rett og plikt til å lære seg norsk, men også andre som ønsker norskundervisning får elevplass ved voksenopplæringa, opplyser Reinås og Aas.

– Da vi startet skoleåret i fjor høst hadde vi 20 elever. Men det er fortløpende opptak, så det varierer veldig hvor mange vi er. Det betyr også at elever kan bli ferdige på grunn av jobb, utdanning eller endt kurs midt i skoleåret. Plutselig slutter noen og nye kommer til. Flertallet er flyktninger fra Ukraina, men vi har elever fra alle verdens kanter; fra USA, England, Singapore, Tyskland, Filippinene og Thailand.

Verdsetter jobben sin høyt

– Vi er i sannhet et internasjonalt og fargerikt fellesskap, sier de to lærerne ved Voksenopplæringa i Selbu.

– Utfordringa vår er at elevene har ulike forutsetninger og vidt forskjellig bakgrunn. Noen har høyskoleutdannelse mens andre knapt har rukket å fullføre videregående. Men felles for de aller fleste er at de vil lære seg norsk for å snarest mulig å komme seg ut i jobb. Vi har toppmotiverte elever, og vi opplever det veldig givene å få bli kjent med fremmede kulturer.

– Verdens beste jobb, ja det har vi! avslutter Margrete Aas og Torunn Sandvik Reinås.