Frykter for gyteforholdene i Garbergselva

24. mai skrev Selbyggen om raset ved Litj-moen. Ei stikkrenne som renner under Elvådalsvegen hadde blitt tettet av stein, kvist og løsmasser, noe som siden resulterte i at rundt 20 000 kubikk jord ble gravd ut og rant ned i Garbergselva.

Stig Alsethaug er vedlikeholdsleder i Statkraft, og for en tid tilbake sendte han et brev til Selbu kommune. I brevet poengterer Alsethaug at Garbergselva er Selbusjøen nest viktigste gyteelv for ørret, og Statkraft nå er bekymret for rasets påvirkning på fiskebestanden i elva og sjøen:

«Vi er nå bekymret for tilstanden på elva etter hendelsen, og retter med dette en forespørsel til kommunen hva som er tenkt gjort for å kartlegge og evt. bøte på konsekvensene for fisk og bunndyr som oppsto etter raset, og følgene av dette, især tilslamming av elvebunnen.», står det i brevet. 

Ansvar for kultivering

At Statkraft har noe med ørretbestanden i Garbergselva å gjøre, kan for en med mindre greie på fiskebestand og vannkrafts-konsesjoner virke lite intuitivt. Garbergelva renner fra Stråsjøen i øst til Selbusjøen i vest, og elveløpet er ikke regulert eller bygget ut med vannkraft. Alsethaug forklarer Statkrafts rolle i saken:

– Garbergselva er ikke regulert, men Statkraft har likevel en forpliktelse og et ansvar for kultivering og ungfisk-pleie i elva. Gjennom reguleringskonsesjonene Statkraft har på grunn av vannkraftverk langs Nea, medfølger et ansvar for kultivering av fiskebestanden i Selbusjøen. Da Garbergselva er den nest viktigste gyteelva for ørreten i Selbusjøen, gjelder våre forpliktelser også der.

Lignende situasjon i Flora

Hva Statkraft nå frykter, er at jordmasser fra raset permanent har lagt seg langs elvebunnen i Garbergselva. Dette kan i så fall ødelegge gyte-forholdene i elva, da ørreten er avhengig av stein-, grus- og jordmasser for å gyte (legge egg). Ca to tredjedeler av gyteområdet i Garbergselva ligger nedenfor raset. 

Alsethaug forteller om en lignende situasjon for rundt ti år siden: 

– Ved nedtapping av Heggseth-dammen for en del år tilbake, viste det seg å ligge mye løse jordmasser/slam i bunnen av vannmagasinet. Når magasinet nærmet seg tomt, rant disse massene nedover Nea, og ble liggende på elvebunnen langs Flora og Flaknan. Dette fikk negative konsekvenser for ørreten i vassdraget, og enden på visa ble at vi mekanisk måtte fjerne massene med gravemaskin, samt tilføre ny stein og grus. Vi så konsekvensene den gang, og det er i dag nærliggende å trekke paralleller mellom det som skjedde i Flora da, og som nå har skjedd i Innbygda. 

Utsetting av fisk

Alsethaug forteller at utsetting av fisk tidligere har vært ett av de viktigste tiltakene for å opprettholde fiskebestandene i Selbusjøen og i de tilstøtende elvene. I de senere årene har derimot kravet til utsetting (antallet fisk som settes ut årlig), blitt redusert. Dette som følge av en rekke andre tiltak, som til sammen har gjort bestandene mer levedyktig. 

– Vi har i flere år jobbet for at foryngelsen skal skje mer naturlig. Dette har vi blant annet fått til ved å bygge ørekytesperrer i Grøtemselva og i Tømraelva. Tiltakene har fungert, og vi har derfor kunnet halvert antallet fisk som settes ut årlig i de senere år. Om raset viser seg å føre til dårligere gyteforhold, og dette igjen fører til redusert fiskebestand i Selbusjøen, kan dette på sikt føre til at vi igjen må øke antallet fisk som settes ut.

Vil la elva få tid til å vaskes ut naturlig

I et svarbrev til Statkraft skriver Selbu kommune blant annet følgende:

1. Formaliteter – hvem har ansvar?

Oss bekjent er selve raset og avklaringer rundt årsaken til dette i utgangspunktet en sak for NVE, og eventuelle forsikringsordninger, eventuelt i samarbeid med grunneier dersom det er spørsmål om tiltak i selve rasområdet.

2. Kartlegging og tiltak

I praksis er det ofte best at naturpåførte skader får gå sin gang med naturens egen reparasjon, med mindre det er særskilte forhold som tilsier behov for raske, aktive tiltak (for eksempel fare for nye ras, skade på infrastruktur etc.)

Etter vår vurdering er det mest hensiktsmessig å la elva få tid til å vaske ut finsedimentene naturlig. Avvente å se an naturlig utvikling i et års tid, for så å gå i gang med kartlegging av tilstand og tiltaksbehov, som å styrke områdene med gytegrus og storstein. Vi tenker at dette er noe Statkraft kan se nærmere på, jf. deres krav om kultiveringstiltak, men vi bidrar gjerne i prosessen med innspill.

Raset har nok gitt en midlertidig knekk i fiskebestand og bunndyr i elva nedstrøms raset, men bestandene vil ta seg igjen naturlig med tiden når finsediment vaskes ut og ting stabiliserer seg.

Kan bli aktuelt med tiltak senere

Sivert Dalen Lund er landområde-koordinator i et interkommunalt samarbeid bestående av åtte kommuner, inkludert Selbu. Dalen er rådgiver innen vann og vannforvaltning, og har derfor bistått Selbu kommune i å forfatte svar på Statkrafts brev til kommunen. Han forteller til Selbyggen at det kan bli aktuelt med mekaniske arbeider i elva på sikt, men at det i første omgang er best å se i hvor stor grad naturen selv klarer å "rydde opp":

– Det kan bli et aktuelt tiltak å fjerne jordmassene mekanisk også, men den naturlige utrensknings-effekten trenger uansett litt tid på seg. Derfor anbefaler vi ingen aktive tiltak i elva på nåværende tidspunkt.