Ukens rose: – Uten dere hadde vi mistet alt vi eier

Dette sier Hanne Sundal Kulseth. Natt til nyttårsaften oppsto det brann, og huset kunne ha brent helt ned hvis ikke brannmannskapet kom så raskt. Hun nominerte derfor Selbu brann- og redningstjeneste til ukens rose. 

– Dere må ikke fremstille oss som helter nå da. Vi gjør jo bare det vi skal gjøre. Det er jo jobben vår, sier Frode Welve, som var utrykningsleder under innsatsen natt til nyttårsaften.    

– Men hvis dere ikke kom så raskt så hadde nok huset vårt brent helt ned, og vi hadde mistet alt vi eide, sier huseieren. 

Uttrykking på fire minutter 

Natt til nyttårsaften, klokken 00:56 gikk alarmen hos brannvakta i Selbu. Klokken 01:00, bare fire minutter etter, kjørte den første bilen ut fra brannstasjonen. I mellomtiden hadde de satt seg i bilen, kjørt hjemmefra, ankommet brannstasjonen, tatt på seg brannklær, og kjørt ut. Mellom 1-2 minutter etterpå var den første bilen på plass på branntomta på Åsbaret i Selbu.  

– Vi etablerte oss da på skadestedet, med vanntilførsel og røykdykkere, sier stasjonsmester Per Erik Eidem som var med i den første utrykningsbilen.  

Til sammen var det 13 fra brannmannskapet i Selbu som var med på å slokke brannen. Varmeutvikling var årsaken, og det hadde tatt fyr mellom pipe og vegg.  

Minutter avgjør  

Ved brann er det ofte bare snakk om minutter, og slik var det også her. Når de kom til branntomta begynte de raskt med slukkeinnsats. 

– Vi hadde tre røykdykkerlag i aksjon samtidig, og vi var i 1. og 2. etasje, og tok hull på taket for å komme til der det brant. Alt dette må koordineres, for det er viktig å ivareta sikkerheten til mannskapet, sier Eidem, og forteller at de også tilkalte en liftbil fra Stjørdal, som stod tilgjengelig hvis det skulle være behov.  

– Huset er et tømmerhus med torvtak. Det gjorde slukningsarbeidet utfordrende. Men, vi hadde fått bekrefta at det ikke var folk inne i huset, og det er positivt for vår del at vi visste det, fortsetter Eidem.  

– At vi fikk god informasjon fra familien som var til stede var viktig. Vi fikk vite hvordan huset ser ut innvendig, og hvor vi skulle gå. Dette sparer tid, legger utrykningsleder Frode Welve til.  

Totalskadet 

Det vises nesten ikke på utsiden at det har vært brann i huset. Det er kun en presenning på taket, som kan bære vitne om at noe har skjedd. På innsiden er det annerledes. Tømmeret er forkulla, og det er sot og aske på alle rom. Nå har familien Kulseth funnet en ny midlertidig bolig, der de i første omgang skal bo et halvt år, for huset er ubeboelig slik det er nå. 

– Men jeg tipper at det fort blir et år før vi kan flytte inn. Det er mye skader innvendig. Sot og lukt har satt seg i alle krinker og kroker, og det kan bli vanskelig å vaske det bort. Mest sannsynlig blir deler av huset, om ikke hele huset, revet, sier Hanne Sundal Kulseth.  

– Fortjener skryt 

Huseier Hanne applauderer for den gode jobben brannmannskapet gjorde. Hvis de ikke hadde kommet så raskt, hadde huset mest sannsynlig brent ned.  

– Det var veldig tydelig å se at de var godt koordinert og drilla i brann. Det var ingen roping og det virket for oss som så på at de hadde stålkontroll. Det er tydelig at de kan det de holder på med, og det er takket være de at huset ikke brant ned, sier huseier Hanne og fortsetter: 

–  Jeg og familien min er evig takknemlig. Jobben de gjør er så viktig, og vi har vært så heldige oppi alt dette. De fortjener skryt for den formidable jobben de gjør. Jeg har ikke ord for hvor glad jeg er for at de redda nesten alle eiendelene våre. De er røykskada, men de redda på en måte huset. Vi ser hva vi har. Det hadde nok vært verre hvis huset brant ned. Det må være krevende å være brannmann med tanke på at det er en fysisk og psykisk krevende jobb. Ikke minst det å jobbe i et lokalsamfunn der alle kjenner alle. Situasjoner kan bli veldig nær, noe som krever mye av den enkelte. Samtidig kan det være positivt da bekjentskap er en trygghet. Vi er i alle fall glade for at vi har et lokalt brannvesen med så mange dyktige folk! Det kan vi være stolt av! 

– Det er veldig bra at dere opplevde noe bra i alt det tragiske. Det var behov for alle menn. Vi var et team, og alle gjorde en super jobb, så rosen er til alle, sier en ydmyk Frode Welve.  

Vaktordning 

Selbu har 16 deltidsansatte med Per Erik Eidem som stasjonsmester og ansvar for den daglige driften av brann- og redningstjenesten i Selbu. De har fire utrykningsledere, 4 sjåfører og 8 røykdykkere. I tillegg har de to tilkallingsvikarer.  

– Alle er på deltid. De ansatte går på vaktlag fordelt på fire vaktlag. I ukene er det en person som har vakt, og i helgene er det et lag på fire personer. Vanligvis møter det opp 6-10 personer på en uttrykning, forteller Eidem.  

Mange ulike oppdrag 

Brannmannskapet i Selbu håndterer mange ulike situasjoner.  

– Vi har en hjertestarter her, og vi bistår ambulansen i ulike hendelser, samt at vi håndterer branner, trafikkulykker og sjøredningsoppdrag. Det blir mange helseoppdrag, fordi vi ikke har ambulanse tilgjengelig hele tiden. Det er nok det vi gjør mest av, forklarer stasjonsmester Eidem. 

Fra 1. januar i år gikk Selbu brann- og redningstjeneste inn i brannsamarbeid med Værnesregionen brann- og redningsetat, der Stjørdal, Selbu og Meråker deltar i samarbeidet.