Nyheter
– Det marginale som gjør at vi kan bevare en videregående skole i Selbu blir fratatt oss
Publisert
Sist oppdatert
Fritt skolevalg og karakterbasert opptak, to termer med ideologisk ballast som brukes om opptakssystemet regjeringen nå har vedtatt skal gjelde for videregående skole fra 2022. Rektor ved Selbu videregående skole og kommunestyrerepresentant (Ap), Svein Ove Dyrdal, er ikke i tvil om hvordan systemet vil slå ut for skolen og hvilket begrep han synes er mest dekkende.
– Det står fritt skolevalg, men i mitt hode handler det om et karakterbasert skolevalg. Grunnlaget for at jeg kommer med den påstanden ligger i pressemeldinga som kom fra kunnskapsministeren, der det i faktabeskrivelsen av den nye endringa står at det er karakterer som skal være hovedregelen for inntaket til videregående opplæring.
Dyrdal sikter til pressemeldingen kunnskapsdepartementet publiserte i forrige uke etter at innføringen av den nye inntaksordningen ble kjent. Faktabeskrivelsen rektoren sikter til er gjengitt i sin helhet i faktaboksen.
Mener ordningen vil bidra til økte forskjeller
– Konsekvensene kan være at vi får klassifiserte skoler. Mye av fokuset i mediene har handlet om hva denne innføringen vil ha å si for distriktsskoler, men jeg ser også at det vil gi utfordringer for byskoler i Trondheim. Dersom det er skoler der som har rykte på seg for å være veldige gode kan det bli en oppsamling av de aller flinkeste der, og vi kan få a-, b- og c-skoler.
– De sterkeste vil få den reelle muligheten til å velge, mens de som ikke har så sterke karakterer kan bli nødt til å ta til takke med det de får. Det kan føre til at elever for eksempel ikke kommer inn på det man ønsker seg, eller må flytte langt hjemmefra – uten at de er klare for hybeltilværelsen enda.
Stiller seg undrende til bakgrunnen for vedtaket
Dyrdal undrer seg over prosessen bak vedtaket, og mener det ikke står i stil med innspillene fra sentrale aktører, samt neglisjerer erfaringene fra sammenlignbare områder.
– Vi har hatt en høringsrunde på akkurat dette temaet og der var partene veldige klare på hva de ønsket. Der var til og med næringslivet veldig klare på at denne løsningen ikke var ønskelig.
– Sterke interesseorganisasjoner, faginstanser og forskningsmiljø var også ute og sa at dette ikke var gunstig. Samtidig har vi erfaringer fra Sverige som tyder på at dette ikke er noen god løsning. Karakterbasert opptak gir større skiller og problematikk med tanke på frafall.
Mener det bør være opp til hvert enkelt fylke
Videre setter han spørsmålstegn ved kunnskapsdepartementets tillit til politikere og stab på fylkesnivå. Han mener den nasjonale reglen underminerer fylkenes autonomi.
– Jeg har tillit til fylkespolitikerne og fylkesadministrasjonen med tanke på hvordan de har utviklet de videregående skolene i Trøndelag. Der ligger det nå en utfordring når elvene skal konkurrere i en markedsplass hvor det er helt andre krefter som spiller inn. Det er merkelig og beklagelig at nasjonale myndigheter og politikere ikke har tillit til at fylkespolitikerne og fylkesadministrasjonen er de beste til å videreutvikle den videregående skolen.
En markedsplass hvor skolene konkurrerer om elevene hører ikke hjemme i den videregående skolen, mener Dyrdal. Han spør seg:
– Hvorfor er det ikke slik at det kan få fortsette som i dag, hvor fylkene selv avgjør om det skal være fritt skolevalg eller nærskoleprinsippet som gjelder?
Nasjonale regler, men fortsatt lokal handlefrihet
I pressemeldingen fra kunnskapsminister Guri Melby påpekes det at man kan dele inn fylket i inntil seks inntaksområder. Det skal gi fylkene handlingsrom til å lage en inntaksmodell som er i tråd med regionale og lokale variasjoner.
Per dags dato er det allerede lagt planer for regionaliserte samarbeid om ulike tjenester i deler av fylkeskommunen, men her vil det helt klart komme endringer – for disse områdene er ikke planlagt med tanke på å optimalisere inntaksområdene, eller møte kravene at det maksimalt skal være seks av dem.
– Det blir sagt at en slik innføring vil bidra til å opprettholde en desentralisert skolestruktur, men det har jeg ingen tro på. Det er sagt fra regjeringen sin side at inntaksområder skal forhindre lang reisevei og gjøre det mulig for elever å bo hjemme. Det er et uttalt og legitimt ønske, men det er klart at en elev i Tydal vil ikke kunne gå på Ole Vig og bo hjemme, det er helt umulig. Det er mer enn krevende nok å bo i Selbu og gå på videregående skole på Stjørdal.
– Dette vil føre til at ungdommer må flytte på seg, og da kan man spørre seg hvor fritt og bra dette egentlig er for ungdommene. Hvis muligheten til å ha frihet til å velge også medfører at eleven må flytte på hybel, så er jeg ikke så sikker på at det nødvendigvis er til det beste for eleven.
Hvis man skal spekulere vil det for Selbu videregående skoles del trolig være mest naturlig at dagens eller en modifisert utgave av Værnes-regionen vil bli deres lokale inntaksområde. Her råder det dog stor usikkerhet, all den tid fylkesadministrasjonen fremdeles er i startfasen av utformingsarbeidet.
Stiller spørsmål ved integreringsaspektet
Dessuten peker rektoren på at det kan gi noen utfordringer med tanke på integrering av nyankomne utenlandske innbyggere. Vil det bli slik at vi får rene innvandrerskoler, spør Dyrdal seg.
– Det vet vi fungerer dårlig, og det vil helt klart ikke være med på å bidra til integrering. Gjennom voksenopplæringen vi har hatt for innvandrere her på bygget har vi erfart at den beste integrasjonen skjer når de kommer ut blant andre elever i for eksempel helse- og oppvekstklassen eller andre programklasser.
Kommer på toppen av andre utfordringer
Med den demografiske utviklingen i mente frykter rektoren for den minste videregående skolen i fylket at endringen i inntaksstrukturen kan bli den utslagsgivende faktoren som gjør at skolen må legges ned.
– Fra 2030 kan det – uten tilflytting – se litt dystert ut. Hvis vi i tillegg til de demografiske prognosene opplever at flere elever søker seg bort fra bygda vil det få dramatiske konsekvenser for den videregående skolen i Selbu.
Dystre prognoser mot slutten av tiåret
Ved en nærmere titt på den demografiske utviklingen i fylket kan man se at Trondheim nå er inne en dupp med tanke på ungdommer i alderskullene for den videregående skolen. De ligger derimot an til å kunne få en elevtallsvekst i årene framover, mens de aller fleste distriktene ser ut til å kunne få en nedgang i elevtallene.
Ifølge de lokale prognosene blir det relativt gode elevtall inntil 2026 og 2027, men deretter vil det se mørkere ut. Da beveger en av årsaken til at Øverbygda skole ble lagt ned seg oppover i systemet, når de lave fødselskullene går fra barne- og ungdomsskolenivå til den videregående skolen.
– Det marginale som gjør at vi kan bevare en videregående skole i Selbu ser ut til å bli fratatt oss, og da blir det ingen mulighet til å opprettholde tilbudet her. Ungdommer fra Selbu og Tydal som ønsker å bo her, ta en utdanning her, og jobbe her – de kan bli fratatt den muligheten.
Mener ordninga kan bli spikeren i kista som tvert imot gir mindre valgfrihet for lokal ungdom
– Det er mange elever som ønsker å bo i Neadalen og gå på den videregående skolen i Selbu. De kommer ikke til å få muligheten til å velge Selbu. Altså, vil ikke det frie skolevalget for dem som ønsker å bo hjemme og gå på skole i Selbu være der lengre. De har på en måte blitt styrt bort. Konsekvensene av det regjeringen velger å kalle fritt skolevalg kan være at mange elever mister sitt frie skolevalg i løpet av få år.
– Jeg sier ikke at alle elever herfra må gå på skole her, men vi har ikke råd til å miste så veldig mange elever fra avgangskullene framover. Det som kan bedre de framtidige prognosene framover er tilflytting. Det håper vi selvfølgelig skal skje, men dersom vi ikke får betydelig tilflytting ser det rett og slett litt mørkt ut.
Frykter konsekvensene av en nedleggelse
Rektoren tror en eventuell nedleggelse av Selbu videregående skole vil ramme lokalsamfunnet hardt. Han påpeker at man ikke bare mister mange arbeidsplasser og et stort ressurssenter for dalføret, men også mye av tilstedeværelsen fra lokal ungdom.
– Fra en samfunnsutviklingsrolle ser jeg veldig mørkt på det å miste den videregående skolen i Selbu. Det ligger mange ressurser her og ungdommene bidrar til lokalsamfunnet gjennom både næringslivet og organisasjonslivet. Du finner dem som trenere, på sykehjemmet og gjennom en rekke andre roller. Det er så mange funksjoner de tar vare på som bidrar til at vi klarer å opprettholde et levekraftig lokalsamfunn. Fjerner du alle fra seksten til nitten år fra Selbu og Tydal ser det rett og slett dystert ut.
– Under pandemien har vi sett at lokal ungdom for eksempel har vært en kritisk suksessfaktor for å få det til å gå rundt på helge- og kveldstid på sykehjemmene og i resten av omsorgstjenesten. Ungdommene bidrar i så mange ledd av samfunnet, og det at vi klarer å opprettholde den situasjonen er noe som virkelig opptar meg.
– Nå jobber vi oppimot NTNU får å få i gang et prosjekt hvor vi ser på hva konsekvensene av å miste alle seksten til nittenåringene egentlig er. Det blir rett og slett et samfunnsregnskap hvor man måler ringvirkningene av det å ha disse ungdommene boende i bygda.
Vil ramme dalføret hardt på mange måter
Rektoren tror en eventuell nedleggelse vil ha stor innvirkning på økonomien i dalføret og gjøre det vanskeligere for lokalt næringsliv. Han tror også det vil ha mye å si for privatøkonomien til mange dersom man må ha flere husholdninger med barn boende på hybel annensteds.
– Når det er sagt vet vi dessuten at ungdom som blir boende lengre i bygda før man eventuelt flytter for å jobbe eller studere har større sannsynlighet for å flytte tilbake ved en senere anledning. På samme måte vil det nok ikke virke positivt at det ikke er noen videregående skole i bygda for etablerere som vurderer å flytte til dalføret. Da tenker de kanskje at det er bedre å flytte til mer sentrale strøk hvor barna etter hvert har et tilbud om videregående skole på hjemstedet.
– Du uttaler deg forholdsvis bastant. Hvordan kan du være så sikker på at det er dette som blir konsekvensene av ordninga?
– Vi har erfaring med dette her. Jeg startet her tidlig på 90-tallet, og da hadde vi en periode hvor det til dels var karakterbasert opptak. Da registrerte vi flere ganger at det var elever som ikke kom inn på skolene de ønsket i Trondheim, men som ble styrt til eksempelvis Selbu og måtte bo på hybel her. Det var ikke en suksess for alle, for det var ikke akkurat samtlige klar for.
– Selv gikk jeg på videregående skole i Trondheim hvor det var ulike karaktersnitt på de ulike skolene. Hvis man skulle inn på én skole måtte man ha det snittet, mens for å komme inn på en annen skole måtte man ha et helt annet snitt. Da var det nok forholdsvis store statusforskjeller mellom skolene, og slik ønsker jeg ikke at det skal være. Jeg tror heterogene grupper av elever i skolen er kjempeviktig. Det er med på å utvikle skolene som organisasjoner og elevene som individer.
– Min bastante holdning begrunner jeg i det vi har opplevd her med elever som har gått ut med et fantastiske resultat og enorme karakterresultater, også har vi elever som har lært seg å mestre livet. Den blandingen av elevene har vært en berikelse for denne skolen.
– Med tanke på at Selbu VGS relativt sett har et begrenset tilbud – er det ikke bra for lokal ungdom at de nå blir mer konkurransedyktige i kamp om andre tilbud?
– Innenfor studieforberedende kan vi for eksempel tilby omtrent det samme som de fleste andre skoler kan tilby, og her har man muligheten til full fordypning innenfor både realfag og språk- og samfunnsfag. Etter vi nylig fikk inn et tilbud innenfor økonomifag også, så er jeg veldig tilfreds med tilbudet der.
– Fylkeskommunen har dessuten også et meget godt tilbud hvor elevene kan ha enkeltfag via nettstudium, hvis man ønsker seg en alternativ fagkombinasjon. Alt dette kommer i tillegg til at elevene får gå ved sin nærskole. Likevel er det åpenbart at vi kan ikke tilby alt, så det vil alltid være elever som ønsker å søke seg bort herfra.
– Utfordringa vår nå er at vi kan få flere elever som søker seg bort til andre skoler som har det samme tilbudet som vi har. Det vil være med på å forvitre det tilbudet vi har med tanke på «stykkprisfinansieringa» som gjelder for de videregående skolene. Vi er helt avhengig av å få inn så mange elever som overhodet mulig for å kunne opprettholde finansieringa. Én elev tapt betyr også 100 000 kroner mindre i overføringer for skolen.
Fortsatt ikke 100 % avklart
Det er fortsatt fler usikkerhetsmomenter som kan føre til at planene kanskje må legges på is. Dersom administrasjonen i fylkeskommunene ikke rekker å fullføre en omlegging før høstens stortingsvalg, og om valget gir en ny regjering som kjører omkamp, kan et nytt vedtak se annerledes ut.
– Jeg krysser fingrene og håper at vi får en politisk endring i høst som gjør at vi får stoppet dette. For Selbu og Tydal sin del er det veldig viktig at vi får et skifte til høsten som gjør at vi klarer å bevare den videregående skolen.
