Fra HR-sjef på Norbit til fabrikksjef på SIFA

– Men endelig mandag ettermiddag; hvor er du nå, Kathrine Wang?

– Nå har jeg nettopp kommet hjem etter min første arbeidsdag på SIFA der jeg fikk en flott velkomst i dag. Jeg ser frem til å ta fatt på oppgavene som venter og jeg kommer nok til å trenge litt tid til å få oversikt og sette meg inn i nye rutiner og arbeidsoppgaver. I likhet med Norbit er SIFA er en hjørnesteinsbedrift i rask vekst, og jeg gleder meg til samspillet med de ansatte og å bidra til en god utvikling her.

– Hvorfor skifta du beite?

– Det enkle svaret på det er at jeg ville prøve noe nytt. Jeg er utdannet dataingeniør, men har jobbet sammenhengende med HR i ca. 20 år, de siste nesten fire årene som HR-sjef i Norbit. HR (Human Resources) handler i hovedsak om å støtte og utvikle ledere, medarbeidere og organisasjonen. Som fabrikksjef på SIFA vil ansvaret mitt være å få det beste ut av ansatte og maskinpark slik at kundene får sine produkter til rett tid og med riktig kvalitet. I tillegg vil jeg ha fokus på å videreutvikle en god kultur for kontinuerlig forbedring og HMS. Jeg har jobbet tett på dyktige fabrikksjefer i Norbit, samt at mannen min, Håkon, er fabrikksjef ved en bedrift på Stjørdal. Jeg syntes dette var en svært spennende mulighet og kunne ikke si nei til muligheten på SIFA.

– Hvor møtte du Håkon?

– Vi møttes på befalsutdanninga på Kongsvinger i 1994 og giftet oss i 2003. Etter seks år i Bergen, flyttet vi i 2006 tilbake til Selbu da eldstegutten vår, Simen, skulle begynne i første klasse på Bell skole. Jeg hadde selv en veldig trygg og god oppvekst i Selbu og ville at de to guttene våre skulle få oppleve det samme. Nærhet til familie og venner betyr veldig mye for meg.

– Befalsskolen på Kongsvinger; vil det si at du også har en militær bakgrunn?

– Ja, det var egentlig mamma som søkte meg til militæret. På den tida var det et utradisjonelt valg for jenter, men lønn under utdanning fristet og mamma skjønte nok at det var noe som kunne passe meg, fysisk aktiv som jeg var. Det endte med offisersutdanning og videre to og et halvt år på HV12 på Persaunet leir i Trondheim. Og høsten i 2003 begynte jeg på Sjøkrigsskolen i Bergen. Alt i alt har jeg enormt mye å takke det norske forsvaret for. Jeg vil si det slik at alle burde hatt et år i militæret.

– Hva var så bra med militæret?

– Først og fremst at jeg fikk lære å kjenne meg selv og testa ut og sprengt grenser for hva jeg kan stå i og tåle. I militæret får du virkelig prøvd deg, og det kan være helt på kanten av hva du kan tåle. Men når befalet tar deg ned i kjelleren, er det fordi du skal få med deg ei verktøykasse for hvordan du skal takle motgang og nedturer senere i livet. Samtidig bygger du vennskap og sterke relasjoner og lærer mye hvordan du skal motivere andre. Jeg var bare 20 år da jeg sammen med godt voksne mannfolk skulle lede HV-øvelser. Det jeg lærte om motivasjon og ledelse da, har jeg fått enormt mye nytte av både i jobbsammenheng og i alle årene som håndballtrener. Og også sist nå i høst, da jeg ble spurt om å ta et lite vikariat ved Selbu ungdomsskole.

– Hvordan var det?

– Jeg var spent på å prøve meg i klasserommet foran ungdommer, og det ble en veldig positiv opplevelse. Etter hvert som jeg ble kjent med elevene, oppdaget jeg hvor mange flotte ungdommer som fantes i klassene. På arbeidspraksis og uteaktiviteter viste elever som kanskje slet med å følge med i teoritimene, et stort engasjement og innsats, som da vi malte klubbhuset ved alpinsenteret i Saaslia. Det gleder meg å se hvor mye de vokste gjennom praktiske oppgaver. Jeg mener at elevene ville hatt stor nytte av enda mer praksis og aktiviteter utenfor klasserommet, men jeg ser også at Selbu ungdomsskole gjør en flott jobb for å møte elevenes behov.

PS. 

– Hvordan gikk det med Martin i håndballdebuten for Fjellhammer?

– Han scoret to mål og fikk masse spilletid, så han var veldig fornøyd. Førstkommende lørdag skal Fjellhammer møte Follo hjemme, og da kjører vi til Fjellhammer for å se kampen live der. Håndball har vært en viktig del av livet mitt siden jeg var lita, og det du er glad i selv vil du gjerne gi videre til barna dine.