Fiskeørn fra Selbu blir irsk «statsborger»: –Spennende og ærefullt oppdrag

Selbyggen og irsk rikskringkasting (RTE) ble med da prosjektgruppa i Norsk institutt for naturforskning (NINA), og en representant fra National Parks and Wildlife Service i Irland, tok turen til Selbu for å hente ut en fiskeørn-unge fra et reir. 

Det spesielle prosjektet er et samarbeid mellom irske myndigheter og NINA, der førstnevnte står for finansieringen, mens NINA står for gjennomføringen på norsk side. Prosjektet innebærer at man i løpet av en femårsperiode skal flytte rundt 50 fiskeørn fra Norge, og frakte dem til Irland.

– Norske myndigheter fikk en henvendelse fra irske myndigheter med spørsmål om vi kunne bistå med å reetablere fiskeørn i Irland. Å flytte fiskeørn for å reetablere bestanden har vært gjennomført med stor suksess flere steder i Europa, blant annet i Skottland, England, Sveits og Spania. Så det er en metode som er godt utprøvd, sier Baro Moslet fra Selbu. 

Viktig rolle 

Moslet har vært sentral i arbeidet med å hente ut fuglene fra reirene rundt omkring i Trøndelag. I tillegg til å ha en mastergrad i naturforvaltning, samt at han er ornitolog, er han også en meget habil treklatrer. Dermed er han verdifull på flere måter for prosjektgruppa. 

– Det er et veldig spennende og ærefullt oppdrag å skulle hjelpe et annet land med å tilbakeføre en art som har vært der, men som vi mennesker ødela for. Dette er heller ikke en kontroversiell art, for den spiser bare fisk og er helt harmløs mot andre fugler og dyr, sier Moslet, og legger til at Miljødirektoratet har gitt alle nødvendige tillatelser til prosjektet. 

Eksperter på fiskeørn 

Prosjektgruppa består av en rekke personer som er eksperter på fiskeørn. En av dem er biolog og tidligere seniorforsker i NINA, nå pensjonist, Torgeir Nygård. Han har i hele sin profesjonelle karriere jobbet med rovfugl. Han var sentral i arbeidet med å reetablere havørnen i Irland, et prosjekt som pågikk mellom 2007-2011, og 2020-2023. 

– National Park Wildlife Service hadde gode erfaringer med å bruke oss til slikt arbeid og ønsket derfor å bruke oss til å gjøre det samme for fiskeørn, sier Nygård. 

Men det var ikke gitt at Trøndelag skulle ende opp i en posisjon der de kunne «ha råd» til å gi fra seg fiskeørn. På 80- og 90-tallet var arten så godt som forsvunnet fra Trøndelag. Og Nygård vet hvorfor. Hans spesialfelt var miljøgifter, og han forsket på hvordan disse påvirket rovfuglartene i Norge. 

– Fiskeørn var den arten som var mest påvirket av miljøgifter, sier Nygård, og utdyper:

– På 70-tallet samlet jeg inn flere egg og oppdaget at de var fulle av gift. Stoffene stammet blant annet fra insektsgift som ble brukt i landbruket, og disse forplantet seg gjennom næringskjeden. Disse stoffene har stor innvirkning på eggskalltykkelsen, de førte til at eggene ble så tynne at de ble ruget i stykker av moren. Etter at giftstoffene ble forbudt i 1972 har sporene etter dem blitt veldig redusert. Men at vi har fiskeørn her nå, skyldes nok i hovedsak at det har kommet fiskeørn fra Sverige, som har slått rot her og etablert seg, sier Nygård.  

Viktig å hente ungen før den lærer seg å fly 

Fiskeørnbestanden har hatt en positiv utvikling i Norge de siste årene, og den utviklingen stopper nok ikke opp til tross for at noen av dem fraktes til Irland. 

– Vi tar aldri med alle ungene i reiret, og hvis det kun er én unge tar vi den ikke med i det hele tatt. Det skal være igjen minimum én unge i reiret når vi er ferdig, sier Moslet. 

Når det gjelder reiret i Selbu er på det forhånd kontrollert og forsikret om at det er aktuelt å hente ut en unge. 

– Vi har kontrollert reiret, observert at det er hekking og at de er i rett fase til å plukkes. Det er viktig å hente dem før de lærer seg å fly, sier Moslet. 

Grunnen til akkurat det er ganske oppsiktsvekkende: stedet fiskeørnen anser som sitt hjem, er nemlig stedet der den lærer seg å fly. Og siden dette er en fugleart som trekker til Afrika om vinteren, er det viktig at den befinner seg i Irland når den lærer seg å fly. Det er slik fuglen finner veien tilbake til landet den nå skal reetableres i.

Nøyaktig hvorfor det er sånn vet man faktisk ikke, men at det faktisk er sånn vet man, blant annet fordi forskere har påmontert satellittsendere på enkelte individer. Disse dataene viser at fuglene alltid vender tilbake til stedet der de ble flyvedyktige. 

Definerte roller 

Fiskeørn er en fascinerende art, men den er egentlig ikke en ørn. 

– Den blir jo kalt ørn, men det er litt misvisende. Den er veldig atypisk sammenlignet med havørn og kongeørn, den er for eksempel mye mindre. Den er mest i slekt med en art i Australia, men står mest på en egen gren i slektstreet, forklarer Moslet.

Fiskeørnen har flere spesielle egenskaper som gjør dem ganske unike, noe vi kommer tilbake til. I en fiskeørnfamilie samarbeider både mor og far for å sikre gode vilkår for barna sine. Faren er ansvarlig for å skaffe mat. Det gjør den ved å stå helt stille, ca 10-15 meter over vannet, og speide etter fisk i vannet. Når den observerer fisk, klapper den sammen vingene og stuper med klørne først ned i vannet. 

– Det er utrolig hvor godt syn de har, sier Moslet. 

Etter litt baksing, der fiskeørnen har vært under vann med hele kroppen, kommer den opp med fisk mellom klørne. Tilbake i reiret venter moren, og hennes rolle er å sitte i reiret, passe på ungene og mate dem. Når det trengs mer mat piper hun, og da må faren ut og jobbe igjen. Og mat trenger de mye av – en studie fra England viser at en fiskeørnfamilie konsumerer rundt 170 kilo fisk i løpet av en hekkesesong. 

Uthentingen

Baro Moslet er altså mannen som står for selve uthentingen av fiskeørnen i Selbu. I løpet av noen dager har han håndtert 18 fiskeørn-unger, og nå skal de to siste hentes ned.

Når vi ankommer lokaliteten der fuglen befinner seg, tar Moslet på seg klatreutstyret og begynner på ferden opp mot reiret, som ligger øverst i det 10 meter høye treet. Idet han ankommer toppen, kommer bekreftelsen på at det befinner seg to unger i reiret.

Mens hele denne prosessen foregår, flyr moren i sirkler over treet. Hun oppfører seg ikke truende, men det er klart at det er en stressende situasjon for henne. 

– Fiskeørn angriper ikke. Jeg var borti et spesielt tilfelle i går der moren drev med skinnangrep (lureangrep, journ.anm), men hun stoppet en meter eller to over meg. Normalt flyr den bare og varsler ganske høyt over reiret. Når moren varsler har ungene et instinkt som gjør at de legger seg ned og spiller død. De ligger bare rolig i reiret, og da er det bare å hente dem ut. 

Moslet plukker opp ungene og firer dem ned i en pose, som den pensjonerte biologen Nygård tar imot. Han måler dem, veier dem og ringmerker dem, slik at de kan identifiseres i fremtiden. Den ene ungen heises opp igjen og plasseres i reiret.

Den andre ungen blir med tilbake og fraktes først til Stjørdal for en veterinærsjekk, før den sendes videre til Irland. Der er det laget kunstige og tilrettelagte reir slik at ungene skal klare seg. Der slutter også fuglenes kontakt med mennesker. 

– Det lurer vi også på 

Etter noen uker vil fiskeørn-ungene lære seg og fly, og da setter de kursen mot varmere strøk. 

– Vann blir ofte islagt på vinteren, og da får fuglene problemer med å skaffe mat. Det er en av årsakene til at de trekker til Afrika. En annen grunn er at fiskeørnen kun er aktiv på dagtid, derfor trives den ikke i Norge på vinteren når det er lange mørke netter, forklarer Moslet. 

– Siden ungene reiser alene, og for aller første gang, hvordan vet de hvor de skal fly?

 – Nei, det kan du virkelig lure på. Det lurer vi også på. Men det må jo være printet inn i DNA-et på noe vis, for de ender jo opp med å fly til det samme området i samme land, sier Moslet. 

To år i Afrika 

Fiskeørn-ungene skal gjennomføre de første leveårene i sydligere strøk, men de vender snuten nordover igjen etter hvert. 

– Fiskeørnen blir kjønnsmoden når den er tre år gammel. Det vil si at de ungene vi nå sender til Irland forventes å komme tilbake våren 2025. Siden de setter kusen tilbake mot området der de lærte seg å fly, kan vi være ganske sikre på at de finner veien til Irland. Deretter vil de komme tilbake til det samme reiret år etter år, sier Moslet. 

For det er også noen fordeler med å befinne seg langt nord. 

– Her har vi lange og lyse netter om sommeren, og det gir gode vilkår for å jakte etter mat. 

1-2-3 action! 

Uthentingen av fiskeørn-ungen i Selbu foregikk tirsdag denne uken, og ble godt dokumentert av irsk rikskringkasting. Et kamerateam bestående av fire personer filmet seansen, og dette skal resultere i en dokumentar som vil sendes på irsk TV neste år. Det er også muligheter for at en egen versjon sendes på NRK.  

Mystiske evner 

Gregorius Toonen var studiekamerat med Moslet, og skrev sin bacheloroppgave om fiskeørn. Han er også med i reetableringsprosjektet, og avslutter tirsdagens seanse med å si noe som både imponerer og fascinerer:

– Faren kan være i Vest-Afrika, og moren kan være i Øst-Afrika, men på våren kan de lande i samme reir bare med 1,5 timers mellomrom. Vi vet ikke hvordan de gjør det, men de gjør det. Når de på høsten skal reise til Afrika igjen, legger faren to greiner i kryss i reiret, og markerer at «nå er det vinterstengt», sier Toonen, før Moslet avslutter: 

– Jo mer folk lærer om denne fantastiske arten, jo mer sjokkert blir de.