-Fysiske tiltak viktigere enn kultivering

Forskere mener fysiske tiltak for å bedre fiskens gyte- og levevilkår er viktigere enn å sette ut fisk i Selbusjøen og Nea. Norsk institutt for naturforskning (NINA) la onsdag kveld frem forskningsrapport på et åpent møte på Granby Gård.

Siden 2018 har det pågått et omfattende forskningsprosjekt i Nea i regi av forskningssenteret HydroCen. Onsdag ble konklusjoner og anbefalinger fra sluttrapporten presentert. Samtidig fikk vi også oppdateringer på tilstanden for storørretstammen i Selbusjøen. Møtet ble arrangert av Storørretens venner i samarbeid med Nea og Nidelvvassdraget vannområde. Storørretens venner er en interesseorganisasjon som arbeider for å bevare og sikre storørretstammen i Selbusjøen for kommende generasjoner.

Nea er første demovassdrag i innlandet

Tidligere har HydroCen gjennomført tilsvarende prosjekter med lakseførende demovassdrag som ender ut i havet. Prosjektet i Nea er det første i en innlandselv uten utløp i havet. Samtidig er Selbusjøen ett av 31 vatn i Norge som regnes å ha stor verdi som vatn med storørretstamme. Selbusjøen er derfor med i et nasjonalt overvåkingsprogram hvor det gjennomføres biologiske og hydrologiske undersøkelser årlig. Hvert femte år blir det gjennomført fiskeundersøkelser med prøvefiske for å følge utviklingen i fiskebestanden i sjøen. Det er gjennomført fiskeundersøkelse i år, men resultatene fra denne er ikke klare ennå.

Skal ta vare på miljøet i vassdraget

Lise Hatten representerte Nea og Nidelvvassdraget vannområde, hvor Statsforvalteren er miljøfaglig ansvarlig.

-Vi skal være et bindeledd mellom Statsforvalteren, fylkeskommunen og kommunene. Vår jobb er å forvalte vassdragene og miljøet, det har ingenting med drikkevann å gjøre, slik noen feilaktig mener, sa Lise Hatten.

Hun fortalte også at de nå hadde et prosjekt klart i Selbu.

-Vi ønsker nå samarbeid med lokale krefter for å få bygd en fiskesperre for å hindre gjedde og ørekyte i å gå opp i elva. Vi håper å få dette gjort i løpet av året, sa Hatten.

Selbusjøen Grunneierlag bygde en tilsvarende fiskesperre i Tømraelva for noen år siden, og den har gitt god effekt.

Nea er viktig både for fisk og mennesker

Forsker Line Elisabeth Sundt-Hansen i NINA presenterte hovedfunn og konklusjoner fra HydroCen-prosjektet, og forklarte hvilket grundig arbeid som er gjennomført de siste tre årene i Nea, fra Hegsetdammen til utløpet i Selbusjøen.

-Nea er en viktig gyteelv og rekrutteringsområde for ørreten i Selbusjøen. De biologiske utfordringene er ørekyta, predasjon fra gjedde og dårlig overlevelse av settefisk. De største fysiske utfordringene er lav vannføring, fiskens leveforhold med få gyteområder og kanskje ikke nok høler som ikke bunnfryser og hvor større fisk kan overvintre i elva. Det er 32 terskler på den 20 km lange elvestrekningen, som både kan være nødvendige og skadelige, sa Sundt-Hansen.

I løpet av prosjektet har HydroCen modellert hele elvestrekningen, de har flydd med grønn laser for å fotografere hele elva, de har snorklet for å kartlegge habitater, de har drevet el-fiske og klarlagt fiskens DNA og det er tatt sparkeprøver av bunnen for å finne ut hvilke bunndyr som finnes. I tillegg har samfunnsforskere sett på elva og landskapets betydning for folk som bor langs elva og folk som bruker elva og områdene ved elva til forskjellige formål.

-Elva representerer en viktig verdi for folk, og folk er generelt positiv til endringer som bedrer forholdene for fisken, sa Sundt-Hansen.

Terskler hindrer vandring

Blant funnene var få gytefisk, lite effektivt antall ved de forskjellige målestasjonene, oppdelt bestand og en kunstig høy rate av innavl blant fisken.

-Det viser at tersklene hindrer vandring og stillestående vann fører til mindre biologisk mangfold i terskeldammene. De deler opp elvestrengen og gjør det vanskelig for fisken å vandre opp og ned i elva ved lav vannføring, sa Sundt-Hansen.

Hun mente det var mulig med kompromissløsninger som kan gi stor gevinst innenfor de gjeldende konsesjonsvilkårene for regulering.

-Vi kan endre tersklene slik at vi sikrer fiskens vandring i elva, samtidig som vi beholder terskelbassengene slik at fisk kan overvintre. Samtidig må vi vurdere å fjerne noen terskler som viser seg å være bygd over tidligere gode gyteområder i elva. Vi foreslår også for regulanten å slippe vann på en måte som hjelper ørreten å gå opp til gyteplassene til visse tider av året, sa Line Elisabeth Sundt-Hansen.

-God og dyr mat for gjedda

Seniorrådgiver Odd Terje Sandlund i NINA har jobbet med store innsjøer siden 1976. Han begynte med å definere storørret, som ikke nødvendigvis er det samme som stor ørret.

-Storørret er naturlig reproduserende fiskestamme med regulær forekomst av fiskespisende individer, hvor overgang til fiskediett gir et vekstomslag og en vedvarende vekst over mange år, sa Sandlund.

Han anbefalte miljøbasert vannføring, utarbeidelse av drifts- og tiltaksplaner før tiltak skal iverksettes, og han påpekte at fysiske tiltak for å forbedre gyte- og leveforholdene er langt viktigere enn kultivering.

-Det som trengs er gode gyte- og oppvekstområder i tilstøtende elver, frie vandringsveier i elvene, god mattilgang for yngel og ungfisk, god tilgang av fôrfisk på 20-30 centimeters lengde og moderat predasjon. Ørreten har blitt god og dyr mat for gjedda, sa Sandlund.

Vesentlig nedgang i fiskebestand

-Spesielt utsetting av nye arter som ørekyte på 90-tallet, gjedde tidlig på 2000-tallet, mysis og pallasea i 1973 har gått ut over ørreten og fisken i Selbusjøen generelt. Økostor-undersøkelsene med prøvefangst viser en vesentlig nedgang i bestanden, sa Sandlund.

Han kom også nærmere inn på forholdet mellom villfisk og settefisk.

-Selv om settefisken genetisk stammer fra samme vassdrag, er ikke oppveksten i et kar i et settefiskanlegg noen god læring for å overleve sammen med ørekyte og predatorer som gjedde og lake. Det viser seg at overlevelsen blant settefisk er lavere enn blant villfisk. Derfor er det viktig å forbedre gyte- og levevilkårene fremfor å sette ut mer fisk, sa Sandlund, som også hadde en annen fanesak.

-For å følge med bestanden må lokal fiskeforvaltning organisere innsamling av skjellprøver av fanget fisk sammen med fangstrapporter. Det gir oss forskere verdifull informasjon om fiskebestand i sjøen og tilstøtende elver. Sett ut kasser som fiskere kan legge prøvene i, sa Odd Terje Sandlund.

Samle alle gode krefter

Det ble også åpnet for en spørsmålsrunde, og flere hadde spørsmål om terskler og minstevannføring. Initiativtaker til møtet, Inger Granby, oppsummerte kvelden med godt oppmøte, gode foredrag og saklig diskusjon.

-Dette var det første, men absolutt ikke siste møte i regi av Storørretens venner. Nå må vi samle alle organisasjoner som har interesse av bedre fiskeforvaltning i Selbusjøen og Nea og sette oss ned rundt bordet for å diskutere aktuelle tiltak. Vi har allerede avtalt møte med Statkraft som regulant i nær fremtid, avsluttet Inger Granby.