Mener saken ble bevisst trenert:
Nå må fylket svare for 44 dagers taushet

Konflikten mellom Finn Drangsholt og Trøndelag fylkeskommune har pågått i lang tid.

I august skrev Selbyggen om Drangsholt som i flere tiår har hatt problemer med overflatevann på sin eiendom i Vikvarvet. Han mener konsentrasjon av overvann og tette stikkrenner under fv. 6722 er årsaken til problemet, men fylkeskommunen mener vegen ikke bidrar til større vannmengder.

Drangsholt krever at fylkeskommunen utbedrer vannvegen, eller betaler 123 673 kroner for at Drangsholt selv hyrer inn folk til å utføre arbeidet. Fylkeskommunen har avvist kravet.

Stoppet i forliksrådet

Høsten 2025 tok Drangsholt ut forliksklage mot fylkeskommunen. Saken fikk imidlertid aldri noen reell behandling fordi den ble terminert etter at fristen på 90 dager i tvisteloven løp ut.

Det er håndteringen av denne prosessen som nå har ført til at Drangsholt har klaget saken inn for kontrollutvalget i Trøndelag fylkeskommune. I klagen peker han på grov asymmetri mellom en privatperson og et offentlig maktapparat.

Han skriver at fylkets advokat valgte «en prosessuell strategi der saken ble bevisst trenert for å utløse 90-dagersfristen i tvisteloven. Samtidig praktiserte forliksrådet et strengt papirkrav overfor meg som privatperson, mens fylkesadvokaten fikk sende sitt avsluttende krav om innstilling på e-post den 15. desember. Saken ble deretter lukket av forliksrådets formann den 18. desember, uten at min kontradiksjon datert 16. desember ble behandlet.»

Drangsholt peker på at fylkesadvokaten satt passiv i 44 dager før e-posten ble sendt rett før fristens utløp, noe som førte til at saken ble stengt før Drangsholts skriftlige tilsvar nådde fram.

Fylkeskommunens svar

Kontrollutvalgets sekretariat, Konsek Trøndelag IKS, skriver i sitt svar på klagen at det ikke er grunnlag for å anbefale at kontrollutvalget foretar nærmere undersøkelser av saken. De mener at det ikke foreligger noen holdepunkter for at fylkeskommunen eller fylkesadvokaten har opptrådt i strid med lovgivning, etiske retningslinjer eller god forvaltningsskikk.

Sekretariatet skriver: «Det ligger i advokatrollen å ivareta klientens interesser innenfor de rammer som følger av lovgivningen, domstolenes prosessregler og advokatetiske normer. At en part benytter de prosessuelle rettighetene og det handlingsrommet lovgiver uttrykkelig har etablert, kan i seg selv ikke anses som spekulasjon eller illojal opptreden. Tvert imot er det et grunnleggende trekk ved rettsstaten at både offentlige og private parter innretter seg etter de regler Stortinget har vedtatt.»

Videre skriver sekretariatet at dersom offentlige organer i stedet legger subjektive rimelighets- eller moralvurderinger til grunn, ville dette kunne utfordre likebehandlingsprinsippet.

Drangsholts tilsvar

Innstillingen fra sekretariatet har fått Drangsholt til å reagere. I sitt tilsvar skriver han at sekretariatet snur argumentene om likebehandling på hodet.

Han skriver: «en fylkeskommune er ikke en hvilken som helst privat part. Som offentlig organ er fylkeskommunen bundet av kravet til god forvaltningsskikk og det ulovfestede lojalitetsprinsippet i forvaltningen.»

Drangsholt ber kontrollutvalget avvise sekretariatets innstilling. Han mener saken «handler ikke om juss, men om en forvaltningskultur der fellesskapets maktmidler brukes til å avskjære en innbygger fra en rettferdig prosess». Han spør politikerne om det er fylkeskommunens syn at «god forvaltningskultur» betyr å vinne saker over sine egne innbyggere ved å utnytte tidsfrister og formelle krav.

Avviser at de trenerte saken

Lederen for fylkesadvokatene i Trøndelag fylkeskommune, Eivin Brøndbo, avviser anklagene om at tidsbruken i forliksrådet var et resultat av en bevisst prosesstrategi.

– I den skriftlige saksforberedelsen for Selbu forliksråd ble grunneiers argumentasjon knyttet til sakens faktiske og rettslige sider besvart fra Trøndelag fylkeskommune gjennom tilsvar og to prosesskriv til forliksrådet. Gjennom saksforberedelsen ble det avklart at det forelå betydelig avstand mellom partene, både knyttet til faktum og jus i saken, sier Brøndbo til Selbyggen.

Fylkeskommunen vurderte det slik at saken krevde bevisførsel og juridiske avklaringer utover forliksrådets rammer og argumenterte derfor for at saken burde innstilles etter tvistelovens regler.

– Det er forliksrådet som avgjør hvor omfattende og langvarig den skriftlige saksforberedelsen skal være og når saken berammes til behandling.  Tidsbruken i forliksrådet var dermed ikke et resultat av noen strategi fra fylkeskommunens side, men av forliksrådets egne beslutninger om saksbehandlingen, sier Brøndbo.

Har ikke tatt stilling

– Leder, nestleder og sekretariatet er kjent med henvendelsen, sier Gunn Elin Høgli (Ap).

Hun er leder i kontrollutvalget i fylkeskommunen.

Finn Drangsholt mener at fylkesadvokaten satt passiv i 44 dager slik at fristen i forliksrådet løp ut, og Selbyggen har stilt Høgli spørsmål om dette er god forvaltningsskikk og om fylkets advokater bør stå fritt til å bruke alle tilgjengelige grep for å vinne en sak. Selbyggen har også spurt Høgli om hun mener kontrollutvalgets rolle er kun å sjekke om loven er fulgt, eller om de også skal stille krav til forvaltningskulturen i fylket.

Høgli svarer at kontrollutvalget ikke har tatt stilling til påstanden om at fylkesadvokaten forholdt seg passiv i 44 dager. Hun sier at de ikke kan konkludere med at det er en dårlig forvaltningskultur før de vet årsaken til at det tok så lang tid.

Ber om flere opplysninger

I det siste har saken tatt en ny vending. Høgli forteller til Selbyggen at hun selv, nestleder og sekretariatet har bedt fylkeskommunen komme med flere opplysninger i saken. Etter å ha fått mer informasjon om saken, skal de vurdere eventuell videre behandling i kontrollutvalget.

– Den 25. september hadde vi et møte hvor det ble gjort flere vurderinger av hvordan saken følges opp. Vi er nå i en avklaringsfase hvor det innhentes enkelte opplysninger fra fylkeskommunen. Det ble bestemt at det skulle utarbeides et nytt tilsvar til innsender som har gått ut fra sekretariatet 30. september, sier Høgli til Selbyggen.

De ønsker skriftlige svar fra fylkeskommunen på følgende punkter:

• Bakgrunnen for tidsforløpet i saken, herunder perioden på 44 dager som Drangsholt har vist til.

• Hvilke vurderinger som lå til grunn for tidspunktet og måten fylkeskommunen håndterte saken prosessuelt på.

• Om utløpet av den aktuelle fristen inngikk i fylkeskommunens prosessuelle vurderinger, og hva som i så fall var begrunnelsen.

• Om fylkeskommunen har generelle retningslinjer, rutiner eller føringer for hvordan den opptrer som offentlig part i tvister med privatpersoner.

• Om håndteringen i denne saken var konkret begrunnet, eller om den er uttrykk for en mer generell praksis.

– Prosessen er dermed ikke avsluttet

– Opplysningene fra fylkeskommunen vil, sammen med det materialet som allerede foreligger, danne grunnlag for videre vurderinger av om det er behov for ytterligere utredning eller behandling i kontrollutvalget, sier Gunn Elin Høgli og fortsetter:

– Prosessen er dermed ikke avsluttet, men det er heller ikke tatt stilling til om henvendelsen skal føre til en egen sak for kontrollutvalget. Jeg ønsker derfor ikke å gå nærmere inn i de vurderingene som er gjort eller forskuttere vurderingene som skal gjøres når de etterspurte opplysningene foreligger.