Nyheter
Fikk ikke tatt førsteslåtten før i august
Publisert
Sist oppdatert
– Det var så varmt og tørt i juni, og så vått og kaldt i juli, at jeg ikke fikk tatt førsteslåtten før i august. Og varmen og tørken medførte at jeg ikke kunne ta sjansen på å kjøre ut møkka. Nei, dette har vært et svart år når det gjelder grasproduksjonen, så jeg blir nok nødt til å kjøpe fôr for å komme gjennom vinteren, sier Inge Morten Rotvold.
Sammen med samboeren, Aud Klokkervold, opprinnelig fra Røros, driver han slektsgården i enden av Stugusjøen.
Kararbeid og kvinnfolkarbeid
– Det er jo slik at han skal ta seg av alt utendørs, mens jeg skal skjøtte de innendørs syslene. Men det viser seg at mens jeg også må ta tak i utearbeidet, så er det nesten umulig å få Inge Morten til å hjelpe til inne, for eksempel med gulvvask. Men slik har det vel vært til alle tider for bondekjerringene, flirer Aud med et lite spark til samboeren. Og begge jobber i fjøset.
Ammekyr fra 2017
Inge Morten tok over gården i 1999 og drev melkeproduksjon til 2017. Tidligere hadde han hatt jobb hos Stensaas Slakteri. Fra 2016 ble det bygd nytt fjøs, og dette året hadde de både melkekyr og ammekyr. Men fra nyfjøset stod ferdig, har de kun hatt ammekyr.
– Vi investerte for bortimot fem millioner i nytt fjøs og er i dag veldig glad for at vi valgte å satse på ammekyr, og ikke investerte i robotfjøs. Da måtte vi ha satt oss i enda større gjeld. Og i deler av året er det jo betydelig mindre arbeid med ammekyr enn med melkekyr. Om vinteren går det vel en time i fjøset morgen og kveld når vi er der begge to, og dermed kan en få tid til andre ting også. Jeg driver med brøyting, scooterkjøring og vedhogst i tillegg fjøsstellet, og det hadde ikke nyttet om jeg hadde hatt melkekyr. Når kalvinga skjer, må vi selvfølgelig være mye mer i fjøset sier Inge Morten.
Kyr og okser, kviger og kalver
I fjøset har de nå plass til 40 ammekyr, men etter kalvinga på våren har de ca hundre dyr på gården. Kalvene går hele sommeren sammen med mordyra, men etter at mora og kalvene er adskilt på høsten, går oksene på en binge og kvigene på en annen. Kvigene insemineres på våren, og mordyra blir para etter naturmetoden. Mordyr med kalv beholdes, og de som ikke har kalv, går til slakt. Og oksene leveres til slakt når de er 15 måneder gamle, blant annet leverte de 16 okser til slakt sist vår med ei snittvekt på 310 kg. Om sommeren går mordyra med kalv ved Nesjøen, pluss de inseminerte kvigene. Denne sommeren har de nesten 40 der, mens mordyr mede oksekalver, går hjemme på Stugudalen.
Å drive med ammekyr er klart mindre lønnsomt enn melkeproduksjon, men denne driftsforma gir altså større muligheter og tid til å drive med andre ting også, påpeker Inge Morten.
– Buskapen består av en del dyr av Hereford-rasen som ble kjøpt inn, og noen NRF-kyr som vi hadde fra før, ble inseminert med kjøttfe. Nå har vi en rolig Limousin-okse fra Utgårdstrøen på Tynset som tar seg av paringa, og vi inseminerer kvigene med en del Limousin og litt Hereford, forteller han.
Overvettes byråkrati
Både Aud og han har altså gården som felles arbeidsplass, og de angrer ikke på at de valgte bondeyrket.
– Vi bestemmer over arbeidet vårt selv, og det føles godt å være sin egen herre. Vi kan ta fri en dag, men selvfølgelig må dyra ha sitt stell både morgen og kveld. Slik vi føler det, følger det ikke stress med å ha det slik, og vi setter både dyrevelferden og menneskevelferden høyt. Men det som kan irritere, er de omfattende kravene som settes til dokumentasjon om alt mellom himmel og jord i landbruket. KSL, Kvalitetssikring i landbruket, sender oss skjema med bøttevis med spørsmål som må besvares en gang i året, såkalt egenrevisjon, og jeg mener at av 200 spørsmål er 187 unødvendig tull. Vi driver landbruk etter norske standarder, og Norge er jo verdensledende når det gjelder ren mat, blant annet på grunn av at vi bruker mye mindre antibiotika enn alle andre land, sier Aud og Inge Morten.
Arbeidskarer vil ha skikkelig mat
I slåttonna har de ungdommelig arbeidskraft fra dalføret som leiehjelp på gården, også ungdom fra byen. Og Aud og Inge Morten er svært godt fornøyd med disse ungdommene.
– De er ofte skikkelig dyktige arbeidsfolk som ikke er redd for å ta et tak. Og så viser det seg at de liker svært godt god, gammeldags mat, ekte bondekost som er laga fra grunnen. Det er mat for arbeidskarer, sier Aud.
– Det er noe fordømt tull når folk lurer seg over grensa og kjøper svensk kjøtt og flesk. For ingen vet hvor denne maten kommer fra, og alle vet at norsk mat er kvalitetsprodukt, sier Inge Morten.
Mindre konflikt i sommer
Han er ikke den som har vært minst i tottene på reindriftsutøverne som driver med rein i området.
– Det har vært konflikt når det gjelder reinen og beiting på innmark, helt inn på stuetrappa, i lange tider. Men denne sommeren skal de få ros av meg, for i sommer har problemene vært ubetydelige, sier han.
Årets hovedproblem har altså vært tørken og varmen i juni, og nedbøren og de lave temperaturene i juli, som ga full stillstand i grasveksten.
Han fikk altså ikke gjort førsteslåtten før i august, og nå håper han at han skal få mulighet til å slå en gang til de fleste steder.
Bella
Men både Inge Morten og Aud understreker at det å drive gård på Stugudalen, byr på mye positivt.
– En stor fordel vi også har, er at dyrlege Bella også bor her. Hun er flink, pliktoppfyllende og enkel å spørre til råds. Og dessuten er hun en svært likandes og trivelig samtalepartner å ha over en kaffekopp, sier Aud Klokkervold og Inge Morten Rotvold.
