Ble bedre kjent med Selbu og Tydal

Mandag var skoledagen for elever ved studiespesialisering ved Selbu Videregående Skole avsatt til fagdag i samfunnsfag. Næringsliv, infrastruktur, pandemi og demografi var innfallsvinkler til gruppearbeidet.

-Studiespesialisering er mye teori og tørre fakta. Denne dagen ønsket vi at elevene skulle koble teori og praksis, og da spesielt ved å se på lokale forhold. Elevene måtte lage avgrensinger i arbeidet og være forskere. De måtte bruke mobilen på en, for mange, uvant måte ved å måtte ringe fremmede mennesker og stille spørsmål. Samtidig ville vi se hvordan elever tenker på fremtiden. De måtte sammenligne Selbu og Tydal, blant annet i befolkningsutvikling. Elevene måtte selv være forskere og kunne ikke bare google svarene. Her ble gruppene satt sammen av elever fra alle tre årstrinn. Til slutt måtte sluttresultatet presenteres, og da fikk gruppene selv velge hvordan, enten som tekst, som power-point presentasjon eller som video- eller lydinnspilling, forteller lærerne Thomas Haugvik, Marthe Wikhammer og Bård Storhaug.

-Togtransport ville ha medført mye godt

Selbyggen besøkte to av gruppene og fikk et innblikk i hvordan de arbeidet. Den første gruppa hadde valgt å se på hvordan investeringer og nyetableringer påvirker innflytting og sysselsetting, og hva som fungerer bra og dårlig.

-Det er investert mye i nye lokaler, ny skole, idrettsanlegg og butikklokaler. Vi har også sett på infrastruktur. Der ser vi at vindkraftutbyggingen på Stokkfjellet har bidratt positivt til bedre veier. Vi har også sett på hvordan dette har påvirket pendling og arbeidsforhold, forteller elevene.

De har også tatt steget og tenkt litt utenfor det tradisjonelle A4-arket.

-Vi har snakket med Kjeldstad Trelast, som håper på enda bedre infrastruktur for å få enda billigere transport av tømmer og materialer. Der kom vi også inn på togtransport. Det er det nok mange som har liten tro på, men vi tror det ville ha medført mye godt. Kjeldstad ønsket i alle fall bedre veier for lastebiler, forteller elevene i gruppa.

-Årsøya har skapt oppmerksomhet

-Vi har også sett på hvordan utviklingen av Årsøya har påvirket samfunnet og skapt oppmerksomhet for Selbu. Det er et godt eksempel på tilrettelegging for funksjonshemmede og det viser at Selbu har en verdi og er attraktiv. Kommunen legger til rette for sine innbyggere. Vi har også sett på innvandring og flyktninger i et økonomisk perspektiv, og vi ser at de kan være viktige ressurser i næringslivet, forteller elevene.

Arbeidsmetode

Elevene forteller videre om hvordan de har arbeidet.

-Vi har ordnet problemstillinger og undertema og sendt mail til utvalgte personer som vi mener kan bidra. Vi har sendt dem spørsmål på e-post og gitt dem litt tid til å reflektere over spørsmålene, og så ringte vi og fikk svar på telefon. Vi fikk mye inntrykk og fikk se hvordan personer i samfunnet tenker. Vi har fått frem vinklinger fra forskjellige perspektiv og fikk har fått se på hva som bidrar til næringsutvikling, forteller gruppa, som besto av Kristine Berg, Ida Rolseth, Anniken Sørensen, Guro Mjåland Mogård og Marius Borseth.

Befolkningsutvikling

En annen gruppe vi snakket med hadde også tatt for seg næringsliv, men også befolkningstallene i Selbu og Tydal.

-Vi har brukt statistikk og vi har snakket med personer som er anonyme i rapporten. Vi fant ut at innbyggertallet i Selbu vil øke og at innbyggertallet i Tydal vil gå ned. Vi har funnet grunner til dette, blant annet Tydals beliggenhet i forhold til Stjørdal og Trondheim. Tydal har ingen dagpendlere mens Selbu har en mer sentral beliggenhet. Vi mener også at det er lettere å holde på 4000 innbyggere enn 750. Vi ser også at Selbu har tatt flere risikoer med å investere i ny ungdomsskole og å utvikle Årsøya, som har vist seg å være positivt. Tydal er en mindre kommune og får dermed også mindre overføringer fra staten, mener Marion Hilmo Aasen, Maia Garberg Lund, Jesper Borseth Aas, Helle Aspaas, Simen Kosberg og Christian Nielsen.