Jøvra blir Vilja

Ved Kalvetangen Marina utenfor Tønsberg fant vi en båt alle selbygger vil kjenne igjen. For knappe to år siden ble Selbusjøens «hvite svane», MS Jøvra, solgt, og båten ble heist opp på en trailer og kjørt til Hommelvik en augustdag – eller natt.

Kjøperne var ekteparet Marianne Aasgaard og Even Øiestad, hjemmehørende i Tønsberg, i alle fall når de ikke er på jordomseiling. Mange har spurt hva som skjer med båten videre. Kjøperne opprettet en Facebook-gruppe hvor interesserte kunne følge turen langs kysten fra Hommelvik til Tønsberg. Senere ble en ny gruppe, Eventyrlig båtoppussing, startet, og der har du kunnet følge prosessen med forvandling av båten fra charterbåt til bolig, noe også mange selbygger gjør. Nå gjenoppstår båten som MS Vilja.

-Vet ikke helt hva som skjuler seg

Forrige uke var Selbyggens redaktør i Tønsberg noen dager, og begynte å lete etter båten. Leteprosessen var enkel, en melding til Marianne og Even løste saken raskt, og redaktøren ble invitert om bord forrige onsdag. Marianne måtte ta en ekstra vakt på sykehuset i Tønsberg, hvor de begge jobber, men jeg ble ønsket velkommen til «byggeplassen» av en blid og hyggelig båteier, Even Øiestad. Jeg kunne fort konstatere at her har ikke kjøperne ligget på latsiden. Her er det en formidabel jobb som er i gang.

-Vi bestemte oss for å ribbe båten helt, for så å bygge den opp igjen fra bunnen slik vi vil ha den. Vi begynte med skroget utvendig, og slipte det helt ned til blankt stål, forteller Even Øiestad.

Vanntanken på 500 liter ble fjernet, den var helt opprustet. Nå skal nye tanker på til sammen 1500 liter monteres inn.

-Så begynte jobben innvendig. De fine veggpanelene i salongen, som var laget av en bedrift i Selbu, ønsket vi å beholde, men de måtte tas av. Det var dårlig isolert bak, så det ville bli en dårlig energiøkonomisk løsning. Også innvendig ville vi skrape oss inn til stålet, noe som ble en formidabel jobb. Vi vet aldri hva som skjuler seg i en gammel båt. Her var det et asfaltbelegg, som var forferdelig å få bort, men nå er det gjort, sier Øiestad.

Stor jobb med skroget

Det var en stor jobb med skroget.

-Vi sandblåste hele skroget utvendig, med vann, som er den eneste muligheten her i byen. Ellers ville vi ha støvet ned hele byen. Deretter spraymalte vi ett strøk med epoxy-grunning før vi rullet på fire lag til. Etter dette la vi på flere toppstrøk med epoxy skipsmaling. Da tok vi tilbake den opprinnelige rødfargen på skroget, den som den gikk med i Hamburg da den var ny. Vi brukte tilsammen 170 liter med maling. Nå skal vi også gjøre det samme med overbygget, og kanskje bruker vi en kremgulaktig farge der. Innvendig har vi nå skumisolert hele skroget og overbygget. Nå skal vi legge inn dørkplater og sette opp spikerslag, før vi setter på veggpanelene. Men først skal vi rense opp kjølsvinet, der det har stått både vann og olje, sier Øiestad.

Stålbåter ruster innenfra

-Vi ville gjøre grunnarbeidet ordentlig. Det har vi igjen for senere. Stålbåter ruster innenfra, spesielt der det blir stående vann og skitt. Utvendig kan du forebygge rust, men det er verre å komme til overalt innvendig. Vann, skitt og lort er en årsak, men bruk av metall i flere forskjellige typer, eller forskjellige stålkvaliteter, kan skape rustdannelse. Her for eksempel har det sannsynligvis ligget to muttere i en annen stålkvalitet enn i skroget, og da har det dannet seg to små rustgroper. Det blir som å sette anoder på en båt, bare at i dette tilfelle ble det stålet i skroget som fungerte som anode for mutterne, sier Øiestad.

Salongen blir bolig

Nå er oppbyggingen godt i gang. Vegger og gulv er isolert med skum. I det som var salong tidligere blir det nå helårsbolig. Når du kommer ned fra styrhuset blir det på babord side et gjesterom. På midten blir det åpen spisestue og bakerst blir det bad. På styrbord side blir det vaskerom/WC, deretter byssebenk langs langveggen, i åpen løsning med spisestua, og bakerst blir det hovedsoverom. Noen av søylene i salongen er tatt bort. En ramme som er sveiset til dekket over salongen, sørger for samme avstivning som søylene.

-Denne skal bli svill for veggene til det som blir stuen. Det vil bli forlenget tak over stuen, som også vil dekke det åpne dekket bak stuen. Det vil bli skyvedør som åpner stuen mot terrassen bak. I tillegg skal vi ha en liten sittegruppe i styrhuset. Akterut var det en nedgang til salongen med en luke. Den er nå erstattet av et inngangsparti med dør i full høyde, sier Øiestad.

Lavest mulig fotavtrykk

-Vi har en nøye plan med gjenoppbyggingen. Vi skal for eksempel ha biotoaletter om bord, som en hyttedo, og ikke septiktank. Havna hvor vi skal ligge er islagt deler av vinteren, og da kan vi ikke forlate havnen for å reise ut i åpent vann for å pumpe ut septik. All oppvarming skal skje ved en varmepumpe i tillegg til elektrisk gulvvarme. Vi legger nå kanaler under dørken i boligdelen for å fordele varmluft til de forskjellige rommene. Det blir ingen dieseldrevne varmekilder, kun strøm. Da er det viktig med god isolasjon. Det skal også bli nye vinduer med isolerglass etter hvert. Vi skal ha en stor Lithium batteribank som buffer for landstrømmen vi tar ombord, og vi skal bruke 220Volt ved matlaging på induksjonsovn. Vi regner med et maxforbruk på 80 kW i døgnet. Det skal være nok til at vi kan ha et godt liv om bord. Vi vil bruke ny strømteknologi og alt strømopplegget blir nytt. Seilbåten vi har er helelektrisk, der lager vi strøm med solcellepaneler. Vi vil bruke noe av den samme teknologien her, og vi ønsker å sette et lite miljømessig fotavtrykk, forteller Øiestad.

Ferdig til onsda’n

-Vi bygger MS Vilja som en båt og ikke en flåte. Den skal kunne brukes. Båten ble opprinnelig bygget som brann- og ambulansebåt i Hamburg. Brannvesenet i Hamburg har fortsatt en modell av båten stående, og nå er vi invitert til Hamburg når båten er ferdig. Kanskje blir det en tur nordover langs kysten også, men vi vet ikke hvor langt, forteller Øiestad.

Og da er spørsmålet, når blir den ferdig?

-Vi har lært oss til at jo mindre planlegging vi gjør, desto mer moro har vi. Vi har også en seilbåt liggende i Karibien på vei mot Panamakanalen, som vi bruker til jordomseiling. Nå har vi ikke brukt den på to år, for vi vil prioritere å få ferdig denne. Vi har som mål å bli ferdig i løpet av kommende vinter slik at vi kan flytte inn, eller kanskje blir det neste vinter. Vi har lyst til å gjøre oss helt ferdig før vi flytter inn, ellers blir den siste lista aldri satt på. Vi pleier å si at vi skal være ferdig til onsda’n – men ikke hvilken onsdag.

-Mange synes vi er gærne

-Det er mange som synes vi er gærne som går løs på et slikt prosjekt. Men prosessen er den samme med en båt som om du kjøper et gammelt hus og pusser opp det fra grunnen. Vi har solgt vår gamle bobåt og bor nå i en hybelleilighet til MS Vilja er innflyttingsklar. Vi har hatt det veldig fint her i snart to år, og om det har tatt lenger tid enn vi kanskje trodde, så gjør det ingen ting. Det er viktig at den blir fin. Når båten blir ferdig skal den bli en del av bybildet i Tønsberg, når den tid kommer. Vi møter stadig vekk på ting som vi ikke regner med, men det er «the part of the game». Vi er tross alt godt fornøyd med handelen vi, avslutter Even Øiestad, før han ringer i skipsklokka, og igjen går løs på opprenskingen av kjølsvinet.