God julekonsert med særpreg

Dette er en anmeldelse, som formidler skribentens opplevelse av konserten.

Søndag var det tid for nok en julekonsert i Selbu. Da var det Hjul-jul i julekonsert, med sju gutter, som alle går på musikklinja ved Heimdal videregående skole. Tøff satsing av ungguttene, som leverte en meget god konsert i Tælet kultursal.

Det har vært et veldig bredt og godt konserttilbud i Selbu før jul, men det som preger tilbudet er at alle konsertene har hatt sitt særpreg. Det har ikke vært to like konserter.

Fire selbugutter og tre importerte

Selbuguttene Even Haarstad, Jens Aftret Andersen og Henrik Løvø Aune hadde sin egen konsert i Bell Amfi før jul i fjor, og videreførte det i Tælet i år. I år var en fjerde selbygg, Kristian Stokke, også med i ensemblet. De trakterte vokal, keyboards og vokal, Med seg hadde de tre skolekamerater fra Heimdal, som også var med på fjorårets konsert. Ask Schrødter Bekkadal på bass, Oscar Baadsvik Callanan på gitarer og Ludvik Arntzen Hestbek på slagverk. Hele ensemblet bar preg av at de kjenner hverandre godt fra skolesituasjonen og at de har gode muligheter til å øve sammen. De var preget av trygghet og godt samspill.

Spennende og annerledes

Repertoaret spente fra Vazelina Bilopphøggers og DDE, via The Julekalender og klassiske juelåter, til Mitt hjerte alltid vanker og Silent night. Det var variert, og det mest gledelige var at de amerikanske julemelodiene, som lett kan bli klisjéaktige, var kledd i spennende, litt jazzpregete arrangementer. Inspirasjonen er nok hentet fra Børud sine arrangementer, men guttene har selv gjort dem litt til sine egne. Spennende var det uansett, og heldigvis annerledes enn de fleste.

Humør og tårer

Jens og Even sang noen duetter, og vekslet ellers på sangsoloene. Kristian hadde også sine sangnumre, i tillegg til sax’en. Det var mange sterke sangprestasjoner, krydret med gode instrumentalpartier. Vi fikk også en veldig artig versjon av Jingle Bells, med Kristian på sax og Henrik på piano. Deretter var det verdenspremiere på «Selbukirkas guttekor» der hele bandet sang a capella, It’s hard to be a nissemann, bortsett fra Henrik som spilte melodica, et artig innslag. Vi fikk en veldig fin versjon av DumDum Boys’ udødelige Stjernesludd, før Jens og Even, akkompagnert av Henrik på piano, sang Simon and Garfunkels Sound of silence. En nydelig versjon fremført av to gode stemmer, som fikk fram tårene hos noen i salen i hvert fall.

Rullering på instrumenter

En artig vri ble det da de skulle fremføre DDE’s Et ord vart lys. Henrik Løvø Aune forlot plutselig scena, og gitarist Oscar Baadsvik Callahan ble beordret til å spille piano. Jens Aftret Andersen sang, mens kollega Even Haarstad skulle «se hvor det ble av Henrik». Nå skal det sies at pianisten kom inn og spilte en solid gitarsolo her da. Med finalen bestående av Silent night, i Samuel Ljungblahds og Ole Børuds versjon, og en rocka versjon av Run Rudolph Run, var konserten vel i havn. En halvfull kultursal fikk i alle fall med seg en god følelse inn i jula.