– Et annet høydepunkt i sommer var å få være keyboardvikar med Odd Nordstoga

Han gikk strake veien fra Selbu kulturskole, via musikklinja på Heimdal VGS og gjennom nåløyet til den høyst prestisjetunge jazzlinja ved NTNU i Trondheim. Deretter holdt han fast ved målet sitt og gjorde det ytterst få fra Nea-dalføret har klart, nemlig å bli heltids musiker.  

 – Hvor er du nå, Vegard Lien Bjerkan?

– Da du ringte første gangen var jeg på vei til Ulstein kloster utenfor Stavanger der jeg skulle spille to konserter sammen med Thomas Dybdahl. Men akkurat nå er jeg hjemme i leiligheten min på Grønland i Oslo. Det er kanskje ikke enkelt å etablere i seg i hovedstaden, men jeg trives veldig godt og føler at ting går bra. 

– Da Selbyggen snakket med deg under pandemien i mars 2021, bodde du i Trondheim og var i ferd med å bli hentet inn av noen av landets største artister. Hva har skjedd?

– Det skar seg litt på hjemmebane i Trondheim, og jeg hadde ønsket å flytte til Oslo siden jeg ble ferdig studert, så derfor benyttet jeg anledningen til å endelig flytte. Logistikken i forhold til spilling og øving ble mye enklere, og det var godt med ei forandring. De fleste jeg studerte sammen med flyttet til Oslo rett etter jazzlinja, så det var godt å komme seg til samme by som de. Her er jeg en del av et fantastisk bra musikkmiljø. Du vet aldri hva som skjer. Plutselig dukker det opp noe, folk som vil ha deg med på spilling og nye prosjekter. Ett nytt kapitel har begynt, og mange nye dører har åpna seg. Jeg er veldig glad i livet mitt, og det jeg holder på med nå. 

– Er det vanskelig å livnære seg som musiker?

 – Forutsatt at du er villig til å reise rundt på turneer og spilleoppdrag, går det bra. Men hvis jeg skulle oppholdt meg bare i Oslo, hadde jeg kanskje måtte tenkt annerledes. Det er lidenskapen som driver meg. Jeg elsker å spille sammen med de gode jazz- og popartistene, dra rundt omkring i inn- og utland, spille på nye scener, og oppleve nye steder og ny musikk. Mange som begynner med musikk har kanskje tidlig fått høre at musikk er gøy, men at man ikke kan leve av det. Men det vi jeg si at man kan. 

– Skjer det noe nytt i nærmeste framtid?  

– Om to uker skal jeg spille inn en ny plate sammen med gruppa WIZRD. Det er egenkomponert, ny musikk og energisk rock med litt jazzpreg og mye spilleglede. Vi er bestevenner fra jazzlinja på NTNU hele gjengen, og WIZRD er lekeplassen vår. Debutplata vår, «Seasons», ble nominert til Spellemannspris og godt mottatt. Plutselig skjer det noe igjen. Det blir veldig spennende. 

– Hva er det største du har gjort? 

– Det er vanskelig å si, men kirkekonserten i Nidarosdomen sammen med Thomas Dybdahl under Studentfestivalen i mars i år, kommer høyt. Å få spille på orgelet der er veldig spesielt. Det er tusenvis av orgelpiper som styres ut fra spillinga di og gir gjenlyd over hele domen. Det var fullsatt kirke og bare helt enormt. Et annet høydepunkt i sommer var å få være keyboardvikar med Odd Nordstoga. 

– Her hjemme i Trøndelag foreslår Fylkeskommunen å legge ned musikklinjene på Ole Viig og Heimdal vgs. Hva synes du om det?

– Det synes jeg er helt idiotisk! Hvis det står om penger, foreslår jeg heller at lakseindustrien og andre milliardærvirksomheter betaler mere skatt. Det var på musikklinja på Heimdal jeg virkelig begynte å få perspektiv og impulser. Uten Heimdal hadde jeg aldri vært der jeg er i dag. Men ikke bare musikk og kultur; jeg tror alle, også de som jobber og driver med helt andre ting enn musikk i dag, fikk utrolig mye fornuftig ut av de tre åra på musikklinja. Det var personlighetsutvikling på høyt nivå, og vi fikk med oss verdier som kommer godt med senere i livet. Uten musikk og kultur bli vi virkelig fattigere. 

– Er det noe du vil si til Selbu?        

– Jeg vil takke Selbu kulturskole og spesielt Pål Steinar. Jeg var åtte, ni år da jeg kom inn der og begynte å lære meg ting og fikk verktøyene på keyboard. Alt starta i grunnen der, perspektivene og ambisjonene. Jeg setter ekstremt stor pris på det jeg lærte på kulturskolen i Selbu.