Eneste aktive juniorløper igjen i skibygda Selbu

Han ble ikke født med ski på beina. Men han likte å konkurrere og trente seg etter hvert sterk og utholdende. I dag Nils Ole Fuglem den eneste aktive juniorløperen på ski, ikke bare i Selbu il, men sannsynligvis i hele Neadalføret.

– Det er litt rart da, i et dalføre med så sterke skitradisjoner og der det blir lagt til rette med oppkjørte skispor og nypreparerte løyper overalt. I jula trente jeg mye i Strandfjellet. Det var kjempeforhold både der og i Haugene innover mot Hersjøen, sier den siste års junioren som fyller 20 i år.

Men ikke født med ski på beina, nei. Historien om sin første langrennstart under Barne-OL på Selbuskogen skisenter har han fått høre så mange ganger at han kan den utenat; toåringen som stabbet seg fram til startområdet på sine splitter nye ski, men som blånektet å gå et skritt lenger da startskuddet smalt. Leketraktoren som reddet dagen, med den som lokkemiddel ble han dratt rundt løypa og fikk medalje og diplom som alle andre. 

-Kanskje er jeg et eksempel på at det går an å bli glad i å gå på ski, selv om det ikke starter så bra, sier Nils Ole.  

-Krever for mye 

Fuglem og Warmdal er sterke idrettsnavn i Selbu; ikke bare foreldrene Nils Even og Marit Anita, men også bestefedre og en hop med onkler og søskenbarn har vært gode rollemodeller og vist vei i langrennsløypa for Nils Ole.  

-Både ski og orientering er jo typiske familieidretter. For 30- 40 år siden gikk det kanskje an å satse og bli god på ski, uten støtte fra noen i familien. I dag tror jeg det er plent umulig. Fra du begynner å konkurrere i 10-12 årsalderen, er du avhengig av at noen stiller opp og kjører deg på skirenn og trening. Har foreldrene dine tid og lyst til det? Og helt avgjørende, har de råd? undres Nils Ole. 

Han ønsker ikke å skremme noen, men forteller om kostnader så store at bare de beste har muligheter til å satse på langrenn i dag.

-Hvis du ikke er så god at du får støtte av forbund og sponsorer, må du betale det meste selv. Ett par konkurranseski koster fra 5000 kroner og oppover. Som konkurranseløper i Norgescupen må du minst ha fire par, pluss sko, staver og annet utstyr av diverse slag. Langrenn på konkurransenivå er kostbart og krever for mye. Det er fryktelig synd at det har blitt slik. Skisport burde være en mulighet for alle, uansett familiebakgrunn og økonomi, sier Nils Ole som ønsker å takke Selbu il Ski for god støtte og dekning av reiseutgifter til samlinger og konkurranser gjennom hele sesongen.    

Gode år på skigymnaset i Meråker

Etter jevn fremgang år for år og gode resultater i de aldersbestemte klassene, flyttet 16-åringen til Meråker for å kombinere videre utdanning med skisatsing. Siden har han oppnådd gode plasseringer nasjonalt og utviklet seg godt både i klassisk og skøyting.  Som en av få har han fått tilbud fra Fylkeskommunen om å ta tredje og sisteåret over to år, noe han er glad han takket ja til. 

– Å få mulighet til å satse for fullt uten at det går utover skolearbeidet, er bare helt topp akkurat nå. Jeg har hatt noen fine år i Meråker med gode treningsmuligheter og oppfølging av trenere. Jeg trener fra 8 til 20 timer i uka. Å ha noen å trene sammen med betyr veldig mye. Jeg har fått mange gode kompiser i langrennsmiljøet, og hvis en av oss gjør det bra, gleder alle seg over det. I helga skulle jeg egentlig gått Norgescup på Lillehammer, men måtte stå over på grunn av sykdom. Da en jevngod kamerat som jeg har trent mye sammen med virkelig slo til og ble nummer to, ble jeg så glad på hans vegne. Nesten like glad som om det hadde vært meg selv, sier Nils Ole. 

Skiglede i ryggmargen  

Ifølge han selv er 17. plassen i sprint under Norgescupen på Steinkjer i fjor hans beste resultat så langt. Vinterens mål er å klatre litt lengre opp på resultatlistene i Norgescupen, samt junior-NM i Alta. Så langt i sesongen kan han vise til to femteplasser fra henholdsvis Meråkerrennet og romjulsrennet i Tydal, noe han er godt fornøyd med. 

– Det er både bredde og høyt nivå blant juniorene i Trøndelag. Når du stiller på startstreken i kretsrenn her, konkurrerer du mot de beste i landet. Hvis jeg holder meg frisk og klarer å prikke inn toppformen når det virkelig gjelder, så kan jeg kanskje håpe på å finne navnet mitt på topp ti-lista, sier siste års junioren. 

Skigleden og langrennssporten har prikket seg inn i ryggmargen. Uansett hva som skjer, så kommer han aldri til å legge langrennsskiene på hylla. Men om det blir som konkurranseløper på nasjonalt nivå er han høyst usikker på. 

-I vår blir jeg ferdig i Meråker, og hva som skjer videre er vanskelig å svare på nå.  Sannsynligvis blir det militæret. Uansett må jeg flytte fra «hotellet» her hjemme i Innbygda og lære meg å stå på egne bein. Men når jeg tenker på alt idretten har gitt meg av helse, vennskap, opplevelse og verdier, så synes jeg at jeg har vært veldig heldig, avslutter Nils Ole Fuglem.