– En jobb som aldri tar slutt

Også oppvekstsjef Geir Håvard Mebust og ordfører Ole Morten Balstad kjente på både stolthet og glede da ungdomsskolen mottok prisen.

Mebust forteller at det gjøres veldig mye godt arbeid i Selbus barnehager og skoler, og at slike priser noen ganger er en fin påminnelse om at det jobbes godt.

– Jeg er selv veldig opptatt av inkludering og spesielt sårbare barn og unge, og derfor står en slik pris høyt, sier Mebust.

– Dette er en pris som blir omtalt som kanskje Norges viktigste pris. Det er også en stor heder til oppvekstsektoren i Selbu kommune, i tillegg til at det er et stort kvalitetsstempel for oppvekstmiljøet i Selbu, forteller Balstad.

– Nå har ungdomsskolen fått et bevis på sin langvarige innsats for å motvirke rasisme, diskriminering og utenforskap. Hva kan kommunen gjøre for å forsterke, eller strekke ut, dette arbeidet videre?

– Det er viktig for Selbu kommune at alle elever skal få delta i det treårige prosjektet som SUS har, og som resulterer i tur med Hvite busser. Derfor ble det gjort en endring fra tidagers tur til firedagers for 6-7 år siden. Det gjør at turen er fullfinansiert av kommunen og gjøre det lettere for både ansatte og foresatte å bli med på turen, forteller Mebust.

– Som jeg sa under prisutdelingen er dette en jobb som aldri tar slutt. Selbu kommune må derfor fortsette den gode jobben som er gjort og hele tiden ha fokus på utfordringen og forsterke der det er nødvendig. Jeg mener at totalpakken med både MOT, Hvite busser, Dembra og annet viser at det jobbes godt og aktivt i dag, ikke minst fra alle ansatte innenfor oppvekstsektoren som har fått dette inn under huden og har det med seg i nær sagt alt de gjør, legger Balstad til.

Nulltoleranse

Selbu kommune har nulltoleranse mot mobbing, og skolen får en slik pris for langvarig arbeid mot rasisme og diskriminering.

– Slik elevene i Dembra-gruppen beskriver, så betyr ikke det at det ikke forekommer mobbing og diskriminering blant våre barn og ungdommer dessverre. Men barnehager og skoler skal jobbe systematisk med dette, og en må se på gruppedynamikk og klasseutfordringer like mye som en ser på enkeltpersoner. Det er vel noe som heter at det skal en hel landsby til for å oppdra et barn, og barnehagene og skolene klarer ikke dette alene. De er avhengig at elevene selv står frem som gode rollemodeller. Det samme gjelder foresatte, lag og organisasjoner, politikere og andre innbyggere. Alle sammen må med ord og handlinger signalisere at mobbing er uakseptabelt, sier Mebust som støttes av ordføreren: 

– Nullvisjonen må være målet når det gjelder mobbing, men veien dit kan være både lang og kronglete. Vi må hele tiden må være tydelig på at mobbing og drittslenging er totalt uakseptabelt. Det er veldig bra at elevene selv tar tak og finner løsning på utfordringer rundt både mobbing og «klikkdannelser». Det at de får et bevisst forhold til hvordan de selv ønsker å forbedre skolehverdagen og hverdagen for øvrig er i mine øyne grunnleggende for å lykkes.

«VI-følelsen»

Mebust kan fortelle at som resten av oppvekst har SUS hatt fokus på inkluderende skolemiljø (IBSM, MOT; Dembra og prosjektet som avsluttes med Hvite busser).

– Skolen skal ifølge overordnet del utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle og da er det å oppleve fellesskap viktig. En kollektiv vi-følelse forebygger krenkelser og derfor er det viktig å se på for eksempel gruppedynamikk. Jeg håper også at nyskolen kan virke inn positivt på dette fellesskapet. Kantine, kultursal og bibliotek kan være viktige arenaer for å få til en vi-følelse både i de ulike klassene, men også på tvers av klassetrinn, sier han.

Gode læringsmiljø

Alle ansatte i barnehager og skoler i Selbu har deltatt på kompetanseheving i inkluderende barnehage og skolemiljø. Dette for å gjøre dem i bedre stand til å håndtere utfordringer i elevgruppene.

– Vi ser at det kan være utfordringer med gruppedynamikk slik elevene sier, og dette er noe en må ha mer fokus på i arbeidet med gode læringsmiljø, forteller Mebust og tilføyer:

– Selbu kommune prøver å jobbe helhetlig fra barnehage til ungdomsskole, og til de klarer å komme seg ut i arbeid. Sammen i Selbu er et tverrsektorielt arbeid for å jobbe bedre på tvers av sektorer og enheter for å gi best mulig hjelp til barn og unge. Fokus på inkludering i barnehager i tillegg til arbeidet med prosjektet på SUS vil styrke det helhetlige arbeidet.

Selbu i tetsjiktet

At Dembra-gruppen har lyst til å kjøre en workshop med Selbus politikere ser begge optimistisk på. 

– Det er positivt med et engasjement der man kan se ting fra elevers perspektiv, sier Mebust.

– All læring er god læring, også for politikere, legger Balstad til.

Både oppvekstsjefen og ordføreren sier at kommunen har som mål å ha et godt lokalsamfunn som er inkluderende og trygt, og at dette arbeidet er noe av det viktigste man kan gjøre i årene fremover. 

– For å få til gode læringsmiljø som er inkluderende og gir læring så må man ha fokus på elevmedvirkning i skolen. Skolene må slippe til elevene i utarbeidelsen av tema og metodikk, både faglig og sosialt. For å motvirke utenforskap må vi lete etter styrkene til hvert enkelt barn og tilpasse skolen til elevene og ikke motsatt, sier Mebust.

– Det å jobbe mot et godt og inkluderende oppvekstmiljø er en av de viktigste oppgavene for enhver kommune i årene fremover, og her skal Selbu være i det absolutte tetsjiktet, avslutter Balstad.