Se Marit Morset fortelle sin historie

Rett etter krigen, på kjøkkenet en gård i Selbu sitter Marit Morset. Hun forteller sin historie. Dette er filmen «Snømørkt – ei mor si krigshistorie» av og med Elisabeth Matheson, som vises på bygdekinoen i Selbu onsdag 28. oktober. 

– Marit ble sittende taus i to år etter krigen, til hun døde nyttårsaften 1947. Hun hadde vært en livskraftig, sterk og engasjert kvinne, men som mor hadde hun fått for mange slag. Filmen er en fabulering over hva Marit kunne ha fortalt hvis hun hadde hatt ord igjen, forteller Elisabeth Matheson. Hun er både skuespiller og produsent og står bak idé og tekst. 

Marits historie 

Filmen er en monolog der Marit Morsets står på kjøkkenet og forteller historien sin på tydalsdialekt en kald vinterdag. Marit Morset var opprinnelig fra Stugudal. 

– Det begynner med at Marit snakker inn i kameraet, men så lever hun seg mer og mer inn i historien. De andre vi møter er Øivind Farmen med trekkspillet og Jonatan Kjøsnes, som spiller den yngste sønnen. Vi filmet en glovarm sommerdag på Stokkhøginj, men filmen er satt til en iskald vinterdag. Dette illustreres med naturopptak tatt av Svein Hilmo, Bernt Kulseth og meg, sier Elisabeth. 

Så lenge hun kan huske har Elisabeth Matheson vært fascinert av historien til Morsetfamilien. Gjennom etterkommerne har hun blitt kjent med Marit Morset.  

– Hun hadde ansvaret for gården og tok hånd om de mange gjestene som kom til Kleset. Hun var også utrolig dyktig på håndarbeid og fikk vevarbeidet sitt utstilt i Trondheim. Jeg er blitt fortalt at Marit før krigen var ei livåt, spenstig og glad dame. Under krigen måtte de passe på hva de sa. Etter krigen satt hun taus. Hva ville hun sagt hvis hun kunne snakke? Hva ville hun lagt vekt på? Det er dette jeg skal formidle i filmen, forteller Elisabeth Matheson.  

– Hadde en enorm styrke 

– Marit hadde før krigen oppfostret syv sønner. Hun drev gården og hadde lange arbeidsdager. Det var stor matmangel, men hun klarte likevel å skrape sammen mat til folk på flukt eller som lå i skjul, i tillegg til å fø familien. Hun hjalp også folk som skulle flykte gjennom fjellet til Sverige med klær. Hun må ha arbeidet dag og natt; Jeg fatter ikke at det var mulig, sier Elisabeth og fortsetter: 

– «Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett …» Dette er en strofe jeg ikke liker.  Mødrene var ikke de som bare sto og gråt. Marit var en dame med en enorm arbeidskapasitet og livskraft, og må ha vært utrolig dyktig. Hun var nok den som sov minst i familien under krigen, sier filmprodusent Matheson.  

Vises bare én dag 

Filmen er rettet mot ungdom og skal vises gjennom Den kulturelle skolesekken. Bygdekinoen og Selbu kommune har gått sammen om en spesialvisning av filmen, som ikke er del av det vanlige kinoprogrammet. Den blir vist i Bell Amfi den 28. oktober, og billetter kan kjøpes på nett på bygdekinoens side.  

– Filmen vises kun i Selbu og kun denne ene dagen. Som smittevernstiltak har vi bare lov til å selge 50 billetter per forestilling, men hvis det blir stor pågang åpner vi for at det kan bli flere forestillinger samme dag. Dette er eneste mulighet til å se filmen for de som ikke går på ungdomsskolen, understreker Elisabeth Matheson. 

Korona førte til film 

«Snømørkt – ei mor si krigshistorie» har vokst ut fra skuespillet «Snømørkt» som ble vist for fulle hus i Selbu og Ila kirke i 2013. Matheson var regissør og Selbu Teaterforum produsent. Senere har det blitt videoinstallasjon i Rustkammeret i Erkebispegården i Trondheim som mange tusen elever har sett. Denne laget hun med Svein Hilmo. I 2014 skrev Matheson Marits monolog som hun og Øivind Farmen har turnert rundt med.

– I år hadde vi planlagt å holde mange forestillinger siden det er 75 årsjubileet for freden. Etter mars og koronakrisa kom avlysning etter avlysning. Men så klarte Den kulturelle skolesekken (DKS) i Trøndelag på kort tid å få opp midler som kunstnere kunne søke på. Det gikk veldig fort og rett etter 17. mai fikk vi tilslag på vår søknad om å lage en digital versjon av forestillinga, forteller Matheson.  

Matheson og Farmen nøyet seg ikke med å filme forestillinga som den var. De hadde også søkt om midler hos Kulturrådet og hadde allerede begynt å fabulere om å lage film.  

– Vi fikk avslag på denne, men så fikk vi midler fra Selbu Sparebank og Selbu kommune. Derfor fikk vi skrapt sammen nok til å lage en film. Nå vil fortellingen nå mange flere enn de vi opprinnelig skulle spille for, sier Matheson.  

(trykk for større bilder)

Øivind Farmen og Elisabeth Matheson fra filmsettet. Foto: Ole Andreas Vestrum

Historien kan ikke glemmes 

Flere generasjoner nordmenn fikk kjennskap til Morset-familien gjennom boka «…Og tok de enn vårt liv». 

– Men 70 år etter er historien på vei ut av klasserommet og bevisstheten. Samtidig er nynazistisk tankestoff på vei inn. Det er viktig å forstå hvordan nazismen innfiltrerte hverdagen, tankelivet og åndslivet til folk. Peder Morset var pasifist og motstandsmann. Vi hører alltid mest om dem som kjempet mot okkupasjonen med våpen. Men demokrati og frihet vinnes først og fremst gjennom holdninger og verdier. Det ser vi rundt oss i verden også i dag, sier Elisabeth Matheson. 

Og nettopp derfor retter Matheson filmen mot ungdom. I første omgang er det trøndersk ungdom som får se filmen gjennom DKS Trøndelag, men fra neste år blir den tilgjengelig for ungdom over hele landet gjennom DKS Nasjonalt.  

– Det er viktig at ungdom får kjennskap til Marit og guttenes mot og Peders evne til tilgivelse. Med filmen vil vi vise hvilken pris motstandskampen hadde for mange, og hvilke traumer krig kan påføre individet og samfunnet. Med “Snømørkt” ønsker vi å skape forståelse for dem som sliter med krigstraumer; mange av disse kommer i dag til våre lokalsamfunn. Vi vil også tenne engasjement blant ungdom for å stå opp for – og beskytte – demokratiet, sier en engasjert Elisabeth Matheson. 

Forfilm med ungdom fra Selbu 

Før filmen skal produsenten si noen ord om arbeidet bak filmen, og som forfilm vises kortfilmen «Rumpa; en komedie for ungdom», som er regissert av Matheson. «Rumpa» hadde premiere under Minimalen Filmfestival i Trondheim i januar, og ble i september vist på Nordisk Panorama Film Festival i Malmø.  

– Det er flere ungdommer fra Selbu som spiller i filmen, så jeg oppfordrer folk til å komme og se dem. Dette er et heltrøndersk prosjekt, der Bente Maalen fra trønderske Blaanefilm er produsent og Margareth Berger fra Trondheim har skrevet musikken til filmen, avslutter filmskaper Elisabeth Matheson. 

Les også: Thora kapret hovedrollen i fartsfylt fantasyeventyr