Ingalf (91) klar for ny jaktsesong – 74 år etter han jaktet for første gang

– Jeg tror det var i 1952 at jeg jaktet elg første gangen, sier Ingalf Rønning.

– Det var broren min, Odd, og jeg. Han er tre år eldre. Vi lånte oss gevær og dro på elgjakt. Ikke trengte vi jegerprøve eller oppskyting den gangen. Vi la i veg uten så mye som et prøveskudd.

De jaktet sammen med noen andre, men det var ikke et organisert jaktlag slik vi kjenner det i dag.

På denne tida var det heller ingen kvote de måtte forholde seg til – og det var dessuten langt færre elger. Elg var et heller sjeldent syn i skogene i Tydal.

Ingen walkietalkie

Ikke hadde de sambandsutstyr heller. Om man hadde skutt elg, skulle man skyte tre varselsskudd i lufta. Men om avstanden var stor, eller om brusinga fra elva var for høy, hendte det man ikke fikk vite at jaktkameraten hadde skutt elg, før det ble kveld og man kom ned til bygda igjen.

Da elgjakta kom i mer organiserte former, ble Ingalf med i Ås jaktlag. Laget består i dag av ti andeler, og de jakter med maks to børser per andel. De jakter i Ås og ved Moen – til sammen et jaktterreng på ca. 75 000 mål. I år har de ei kvote på 23 dyr.

Den første elgen

Ingalf husker godt da han skjøt sin første elg.

– Det var i 1959. Jeg skjøt den like ved der Elisabeth Lyng hadde hytte, ikke langt Mobrua. Det var en tolvspirs okse. Den var ikke særlig stor, bare 180 kilo. Men når man skyter sin første elg, blir interessen for elgjakt bare enda større, sier Ingalf og legger til:

– Det sosiale har også veldig mye å si for jaktinteressen. Og så er det ingen øvre aldersgrense – man må bare klare å skyte opp.

Ingalf forteller at han var usikker på hvordan det ble med jakta for hans del i år. Men jaktleder Odd Roger Eggen ga ham beskjed.

– Han sa til meg: «Du er sprekere enn flesteparten av oss andre, så du skal bli med!» Det er ikke helt sant, men jeg er i god form og jeg sitter ikke mye stille. Så det ble til at jeg tok oppskytinga i år også. Men jeg går ikke så mye lenger – jeg sitter på post.

Jeger gjennom 75 sesonger

– Hva tenker du nå når du skal ta fatt på din 75. jaktsesong?

– Jeg har ikke jakta sammenhengende i alle disse åra. Jeg hadde opphold fra 1964 og utover, for da begynte jeg å jobbe på Selburuta. Da ble det vanskelig å få fri, men jeg var med litt i helgene, sier Ingalf.

– Men det telles da vel det?

– Ja, jo, det gjør vel det. Men jeg skjøt ingen elger på ei stund.

Rivende utvikling

Ingalf har hatt elghund før, men nå jakter han uten hund. Walkietalkien er derimot med.

– Det har skjedd en stor utvikling innen teknologien. Nå legger man inn alle postene og hvor man er på mobiltelefonen. Men jeg bruker ikke den slags – jeg er så godt kjent i marka at jeg finner fram likevel, ler Ingalf.

Også forvaltninga av elgstammen har utviklet seg. Nå skal man ikke skyte storokser lenger, fordi de har en viktig rolle i elgbestandens reproduksjon og genetikk.

– Det skrives mye om at slaktvekta på kalvene går ned, men det er ikke tilfelle i jaktterrenget vårt. Jeg vet ikke hva det kommer av. Jeg tror i alle fall ikke at størrelsen på oksene i akkurat vårt terreng alene forklarer dette, for de beveger seg mellom terreng, sier Ingalf.

Veteran i trekkspillklubben

Men elgjakt er ikke den eneste fritidsaktiviteten som 91-åringen driver med. Vi kan ikke komme utenom hans medlemskap i Tydal trekkspillklubb. Der er han en av fire som har vært med helt siden oppstarten i 1981. De tre andre er Ole Bjarne Østby, Bjørn Berggård og Leif Kåre Kirkvold.

– Vi har hatt mange fine turer og deltatt i konkurranser opp gjennom åra. På slutten av oktober skal vi reise på et spellemannstreff i Trysil. Dit pleier vi i klubben å dra hvert år, sier Ingalf.

– Helt til slutt, Ingalf: Vet du hvor mange elger du har skutt opp gjennom åra?

– Nei, det har jeg ikke tall på, men det er blitt en del. Den siste skjøt jeg i fjor – det var ved Moen.