– Det er marginalt nå, og vi har ikke mye å gå på

Det er mangel på kvalifisert helsepersonell i Norge, og spesielt er det mangel på sykepleiere. Dette har de merket i Selbu, og tjenestelederne på sykehjemmet og ved hjemmetjenesten mener hele Norge bare står i startgropen på det som kan bli en stor nasjonal utfordring. 

Selbyggen møter Håvard Stavrum Larsen, tjenesteleder for Selbu sykehjem og Kristin Flakne Østbyhaug som er tjenesteleder for hjemmetjenesten. Stavrum Larsen har vært i stillingen i 4,5 år og Flakne Østbyhaug i 9 år. De ser begge at det blir vanskeligere og vanskeligere å få tak i kvalifisert arbeidskraft når sommerkabalen skal fylles opp, og de setter spørsmålstegn på hvordan det blir fremover. 

– Det er verre enn det var for fem år siden. Det er færre søkere i år enn i fjor, og det blir gradvis færre år for år. Det har blitt en trend slik jeg opplever det. Det første året jeg var her, var det over 100 søkere til ferievikariat i helsesektoren i Selbu. Det var flere med fagkunnskap eller som var under utdanning som søkte. I år var det 40 søkere. Snittalderen har gått ned, det er mindre fagfolk og særdeles lite studenter. Hvis vi går 10 år tilbake i tid var det mange studenter som søkte. Nå er det nesten ingen, forteller tjenesteleder Håvard Stavrum Larsen.

Les også: Ta tak i krisen før den topper seg

Nasjonal sykepleier-krise

Og utfordringene med å få tak i kvalifiserte ferievikarer gjentar seg i hele Norge. Det er generelt en knapphet på helsearbeidere, og spesielt på sykepleiere.

Adresseavisen skriver i en leder (ekstern lenke) at åtte av ti helseenheter i Trondheim sliter med å få med å få tak i nok vikarer med fagutdanning. Sykepleien, som utgis av Norsk sykepleierforbund, skriver at Norge mangler 5900 sykepleiere, 700 spesialsykepleiere og 2600 helsefagarbeidere (ekstern lenke).

– Det har vært vanskelig å fylle sommerkabalen, men vi klarer heldigvis å opprettholde forsvarlige tjenester i dag. Vi skal ha samme bemanning på somrene som ellers i året, og vi vil også ha folk nok til å gi pasienter gode opplevelser. Men det er utfordrende. Mange tjenester på sykehusene er sommerstengt og da blir det mer å gjøre for kommunen. Vi er heldige hvis vi får tak i en nyutdanna sykepleier, men vi ser at det er mer attraktivt for dem å jobbe på sykehusene enn i kommunene, forteller tjenesteleder Kristin Flakne Østbyhaug.

– Vi snakker med andre kommuner, og det er utfordringer over alt. Tross alt så er det ok i Selbu kontra mange andre steder. Noen kommuner må stenge ned noen tjenester på sommeren. Spørsmålet er hvordan det blir fremover, undrer hun. 

– Helt marginalt

Selbu kommune er avhengig av sommerhjelp på sykehjemmet, i hjemmetjenesten, i miljøarbeidertjenesten og på legekontoret, og til sammen trenger de rundt 50 vikarer. De forsøker å ha sommerkabalen klar i begynnelsen av mai, men ifølge tjenestelederne tok dette mye lengre tid i år. Sommeren ble først spikra for to uker siden, altså over halvannen måned etter skjema. 

– I år var siste vikaren i boks for 14 dager siden. Vi har jobbet lenge med å få det til å gå opp. Det er viktig at de som er på jobb ikke blir helt utslitt, og det er viktig for de ansatte at det blir en forutsigbar og grei bemanning. Men det er utfordringer, og det gjør at vi må tenke nytt rundt organisering av turnus og hvordan vi jobber og bemanner, sier Stavrum Larsen. 

– Vi har et todelt feriesystem, og vi prøver slik at de som ønsker det får fire ukers sammenhengende ferie. Vi har også lokale ordninger for å få det til å gå rundt. Ansatte får kompensasjon hvis de flytter ferien utenom hovedperioden, sier Flakne Østbyhaug.

Hun understreker at alle skal ha ferie, og at ferie er viktig for å ta seg inn. 

–  Og når man har ferie skal man ikke måtte gå å bekymre seg over arbeidsplassen. Det er ikke godt å ta ferie hvis de vet at det er altfor lite bemanning på arbeidsplassen, og slik skal det ikke være. Det er helt marginalt nå, og vi har ikke mye å gå på, fastslår hun.

Skryt til vikarer

Tjenestelederne forteller at de som er fagfolk i Selbu stort sett har stillingsprosenten de ønsker, og det er få som har uønsket deltid.

– Vi gir ferievikarer store stillinger, og da blir det også færre å spørre hvis noen skal bli syk. Men vi har heldigvis noen pensjonister på luringen, og de bruker vi mye. De er en kjemperessurs, og de stiller opp. Ikke bare på sommeren, men ellers på året også, sier de.

– Vi må også nevne at vi har fantastisk gode lokale vikarer, og disse er superviktige for oss. Mange har vært her i flere år, og flere er tilkallingsvikarer gjennom hele året, tilføyer de. 

Dyre, utenlandske vikarer

For å få sommerkabalen til å gå opp, må de i tillegg til studenter, ungdom og andre faste vikarer, ty til utenlandsk arbeidskraft, slik det gjøres omtrent i hele Norge. I Selbu har de fått åtte vikarer, som kommer fra Romania, Spania og Sverige. Tjenesten kjøper de gjennom Ecura, et norsk byrå som rekrutter mye fra Spania og har et eget undervisningopplegg for dem der. Ifølge tjenestelederne har byrået spesialisert seg på intensiv norskopplæring gjennom ett år.

– Vi må bruke det når tilgangen blir lav. Men det er ikke «bare bare» med tilgangen til byråene heller. De klarer ikke å skaffe arbeidskraften Norge trenger, og de varsler allerede på høsten at det er knapphet på vikarer. Vi ser at vikarbyråene strever med å gi kompetansen vi ønsker oss, og det blir en kamp imellom oss og innimellom kommunene for å få vikarer, sier de.

– Vi var heldige som fikk åtte norsktalende vikarer.

Tjenesteleder Kristin Flakne Østbyhaug

– Vi var heldige

De forteller at de alltid spør etter vikarer som har vært i Selbu før, for det er et stort spenningsmoment med kultur og språk, og selvfølgelig er det lite opplæring i Selbu-dialekten.

– Men i og med at vi ikke bruker vikarbyråene ellers i året, så stilles vi bakerst i køa. Vi var heldige som fikk åtte norsktalende vikarer. Vi vet at andre kommuner har fått engelskspråklige, og da er det vanskelig å være gammel og hjelpetrengende, sier Flakne Østbyhaug. 

– Å bruke vikartjenester er dobbelt så dyrt, men det er viktig at de ansatte ikke blir utbrent. De skal slappe av i sommer og bli klar til innsats til høsten. Penger er ikke svart-hvitt. Det er mye som skal i vektskåla, påpeker Stavrum Larsen.

– Må ha nasjonale tiltak

Tjenestelederne mener at utfordringene med å få sommerkabalen til å gå opp, også ligger i hvordan Norge fungerer. De kommer med eksempler: Alle har lovfestet tre ukers ferie på sommeren, og foreldre må ta ut ferie når skoler og barnehager er stengt. Høyskolene, som sitter på en del potensielle ferievikarer, avslutter semesteret tidligere på året enn det de gjorde før, og fadderuka kommer tidligere på høsten. 

– Det har vridd seg litt, og det skal ikke mye til før det kommer skeivt ut. Studentene vil helst jobbe fra de går ut fra skolen, men det er få ansatte som ønsker ferie i juni, og det er motsatt på andre kanten av sommeren. Men faktum er at det er en nasjonal mangel på sykepleiere, og det blir bare verre og verre, fastslår tjenesteleder Håvard Stavrum Larsen og legger til:

– Spørsmålet er fremtiden. Hvordan blir det fremover? Vi trenger både fagarbeidere og sykepleiere. Det må nok nasjonale tiltak til for å løse dette.

– Og dette gjelder ikke bare i helsesektoren. Arbeidsmarkedet utvikler seg, og det er en generell mangel på arbeidskraft i flere yrker. Det er en nasjonal utfordring hvordan vi kan skaffe nok arbeidskraft i flere yrker, sier tjenesteleder Kristin Flakne Østbyhaug, og understreker:

– Vi er bare i starten, og står foran en eldrebølge. Det er kjempestore kull, etterkrigsgenerasjoner, som skal gå av med pensjon, og vi er avhengig av rekruttering og gode fagfolk for å få driftet nok.