– Jeg trives i Selbu. Dette er stedet mitt

Det sa ukraineren Viktoriia Ivanova på E-bygget i Selbu fredag kveld. Anledningen var ukrainsk aften, og sammen med Viktoria Maksymova holdt hun en presentasjon om Ukraina til fullt hus. Deretter var det duket for en smak av Ukraina.

De har flyktet fra et land i krig. De har måttet forlate alt det kjære de kjenner. Likevel var det kun smil som møtte publikum når ukrainerne arrangerte sin egen aften.

I Selbu bor det 19 personer fra Ukraina (ikke 40 som Selbyggen tidligere har skrevet), og på E-bygget disket de hjertelig opp med ukrainske retter til fullsatte bord. Folk hadde også tatt plass i kaféen til Lykkemat, mens andre måtte stå. Ukrainsk aften var initiert av Selbu bygdekvinnelag, og arrangert sammen med Flyktningetjenesten i Selbu.

– En viktig kveld

– Det er veldig trivelig at så mange kunne komme, for dette føler vi er en viktig kveld. Spesielt velkommen til dere som kommer fra Ukraina, sa Liv Grøtte, leder i Selbu bygdekvinnelag.

– Krig betyr bare en ting; redsel, sorg, tap og flukt. De som er her i kveld fra Ukraina har flyttet fra heimen sin, familie og venner, fra arbeid og skole. Og vi som bor i trygge Norge kan bare ane en liten bit av hva de gjennomgår av påkjenninger og vonde tanker. Dette var bakgrunn for at vi ønsket å arrangere en ukrainsk kveld slik at vi får en mulighet til å bli kjent med de ukrainske innbyggerne våre og hva det betyr å være på flukt, fortsatte hun.

– Jeg liker å bo i Selbu

Viktoria og Viktoriia har bodd i Selbu i kun seks måneder, men presenterte hjemlandet sitt på norsk, og etter hva som blir fortalt har de hverken fått hjelp av norsklærer eller flyktningetjenesten. De fortalte om landet sitt, slik det var før bombene falt. De viste bilder fra stedene ukrainerne i Selbu kommer fra, og de fortalte om sine tradisjoner, helligdager og om maten som vi senere skulle få smake.

– Jeg liker å bo i Selbu, sa Viktoria Maksymova, 23 år.

– Folk her har blitt venner. De er veldig åpne og ærlige, og kan alltid hjelpe deg. Jeg liker forhold til barn og pensjonister. Det er mange aktiviteter her for barn og voksne, som fiske, kino, turer og jakt. Vakker natur, frisk luft og mye utsikt. Frivillige og organisasjoner spiller en stor rolle i samfunnet. Jeg trives i Selbu. Jeg liker nesten alt. Dette er stedet mitt, sa Viktoriia Ivanova, som er 41 år.

Stå vakt for vår jord

Kvelden var et samarbeid mellom flere. Ukrainerne selv, Flyktningetjenesten i Selbu kommune, bygdekvinnelaget, E-laget, Lykkemat og Selbu Kulturskole. Sistnevnte åpnet kvelden på sterkt vis med sangen For vår Jord, sunget av fire jenter. Sangen markerte tiden vi står i, og særlig siste strofe i verset: Stå vakt for vår jord.

Deretter fikk vi vakker musikk av Isak Tuseth Nyborg, Håkon Motrøen Øhlén, Solveig Kjøl og Alannah Spierings.

– Selbu kulturskole ønsket å stille opp for dette handler om å inkludere nye borgere og nye innbyggere i Selbu, sa rektor Ivar Aas.

20 nye flyktninger i år

Flyktningetjenesten i Selbu forteller så om sitt arbeid. 19 ukrainske flyktninger har hittil fått bostedsadresse Selbu. 15 av disse kom i fjor og 4 har hittil kommet i år.

– Vi venter to nye familier som kommer i april. Det er politisk vedtak om å bosette 20 flyktninger i Selbu i år, fortalte flyktningekoordinator Vibeke Slind og fortsatte:

– Mange kan kanskje synes at det er et lite antall, men vi har tatt vurderinger og synes det er et fornuftig tall med tanke på at vi skal ikke bare huse folk, men vi skal gi de en verdig hverdag og de skal ha noe å gå til når de kommer hit, sier hun og forteller videre at de er avhengige av sentrale boliger og det private leiemarkedet.

– Mange har ikke bil, og de er derfor avhengig av sentrumsnær bolig, slik at logistikken går opp med for eksempel skole, barnehage, norskkurs og fritidsaktiviteter. Nå har vi flere boliger, og jeg tror at vi klarer oss i vår, men vi er spente på høsten, påpekte hun.

– Selbyggene er flinke

Flyktningene som har kommet består av flere familiesammensetninger og ikke bare enslige mødre med barn, som de først så får seg. Det er også par med barn og par uten barn.

– Selbusamfunnet er flinke til å ta imot personer som kommer til Selbu. Mange har meldt at de ønsker å bidra, fra å leie ut boliger, være faddere eller å bidra med skyss. Selbygger bidrar på mange måter, og det er vi avhengige av for å lykkes, sa Slind og fortalte videre om kompleksiteten flyktninger møter når de kommer til Norge og til en kommune.

Etterlyser ungdom

Ingvild Tøverød, som også jobber i Flyktningetjenesten, nevner at mange pensjonister har blitt faddere, noe de er takknemlig for, men at de gjerne skulle sett at flere ungdommer meldte seg.

– Det er veldig tilrettelagt for barn og organiserte barneaktiviteter, men ungdom har ofte andre interesser, og de er kanskje ikke like mye organiserte. Derfor bruker vi lengre tid til å finne noe som passer. Det er mer utfordrende å få med ungdom som frivillige, og dette er noe vi jobber med, sa hun.

Faddere og familie

En viktig hjelper har vært Frivilligsentralen, sier Slind. De tilstreber å finne faddere til alle nye flyktninger som kommer til Selbu.

– Dette har vært kjempeviktig, og mange sier at de har blitt familien deres. Jeg tror denne ordningen har gjort at mange har følt at Selbu har blitt et hjem. De har personer de kan være med på sosiale ting med og som de kan ringe til hvis de lurer på noe.

Hardtarbeidende folk

Videre fortalte Slind at de ukrainske flyktningene er godt utdannet og ressursfulle. Selbu kommune har inngått et samarbeid med Selbu Vekst og Næringsforumet i Værnesregionen for å finne mulige karriereveier. Dog er det noen kulturforskjeller.

– Dette er hardtarbeidende folk som er vant til å jobbe dag og natt, og mange sier at de ikke er vant til å ha fritid, sa flyktningekoordinatoren og påpekte at de viktigste kulturforskjellene går på skole, arbeid og fritid. Ukrainerne har ofte høye forventninger til seg selv og andre, og det er nok grunnen til at de lærer norsk så fort

– Noen av de som kom i oktober snakker allerede ganske godt norsk, og dette er imponerende. De setter krav til seg selv og de ønsker å få til noe, sa hun.

Dumplings og kålruller

Etter presentasjonene var det endelig lov å få smake på maten våre nye ukrainske sambygdinger hadde laget. Det bugnet, og køen var milelang. Bak et bugnende bord står menn og kvinner og serverer blant annet kompott av tørket eple og aprikos, ukrainske dumplings, kålruller fylt med farse, rødbetsalat, boller og brød med sild. Alt med et stort smil om munnen. Det er tydelig at de ønsker å vise hva de har og å gi noe tilbake.

Før kvelden startet uttrykte de at de var redde for at det kunne bli for lite mat, men det tok ikke lang tid før de lesset opp på tallerkenene i vant ukrainsk gavmildhet. Alle fikk spise seg gode og mette og mange fikk også med seg rester hjem. Kvelden ble avsluttet med kaker på norsk vis, servert av bygdekvinnelaget.

– Det betyr veldig mye

Når Selbyggen møter initiativtaker Liv Grøtte på tampen av kvelden forteller hun at hun er takknemlig for at så mange møtte opp. Hun sier at ukrainerne uttrykker en stor takknemlighet for hjelpen de har fått.

– Man tror at det man gjør er lite, men for disse betyr det veldig, veldig mye. Og det tror jeg at alle kan ta med seg i hverdagen: Vi kan alle gjøre litt for at disse kan få en god hverdag i Selbu.