– Vi har ikke sjans til å vise hvordan ting egentlig er

Ifølge grisebonde og styremedlem i Trøndelag Norsvin, Jon Arne Sesseng, er det flere bønder som føler at svinebransjen stemples som en bransje med dårlig dyrevelferd, og at de ikke får forsvart seg mot det som skrives i media. Selbyggen tok en tur til gårdsbruket på Ner Grøtemsgrenda for å se hvordan ting stod til der.

Mattilsynet gjennomførte i 2021 og 2022 en nasjonal tilsynskampanje for å undersøke hvordan det står til med dyrevelferden i norske svinebesetninger. Bakgrunnen for prosjektet var Brennpunkt-filmen «Griseindustriens hemmeligheter» og et tidligere lokalt tilsynsprosjekt i Rogaland. Begge elementene påpekte at det var behov for bedre kunnskap om hvordan grisevelferden egentlig er i norske svinehold. 

Stor variasjon i hvordan norske griser har det

Totalt 582 dyrehold ble inspisert i tilsynskampanjen, og de aller fleste inspeksjoner var uvarslet. Ti dyrevelferdskrav ble sjekket, nemlig rotemateriale, strø, behandling av syke og skadde dyr, vann, dokumentasjon, forebyggende helsearbeid, foringsplassen, arealkrav, redemateriale og fiksering. Rapporten viser at totalt 56% av alle besetningene har regelbrudd. Likevel konkluderer rapporten med at de fleste hadde ingen eller få regelbrudd, og det var få besetninger som hadde brudd på mange av sjekkpunktene samtidig. Det vanligste regelbruddet var at grisene ikke hadde nok rotemateriale (halm). Sjekkpunktet om nok strø og behandling av syke og skadede griser var de andre to punktene på toppen av lista. Konklusjonen i rapporten er at selv om mange hadde regelbrudd så er det stor variasjon i hvordan norske griser har det, og at de fleste hadde ingen eller få regelbrudd.

I samme tidsrom som rapporten ble offentliggjort ble det også kjent at en dyretragedie var avdekket hos en trøndersk grisebonde, og omtrent 200 griser ble funnet døde og ytterligere 76 ble avlivet etter funnet. Ifølge grisebonde, Jon Arne Sesseng, er det flere grisebønder som nå føler at disse to tingene kombinert gjør at svinebransjen stemples som en bransje med dårlig dyrevelferd, og at de ikke har noen måte å forsvare seg på.  Han ønsket derfor å invitere lokalavisen inn i sitt grisefjøs for å vise frem hvordan dyreholdet gjennomføres på gården hans. 

Strengt system og smittevern

Det er ikke bare, bare å ta turen inn i et grisefjøs i dagens Norge. Regelverket er strengt når det kommer til smittevern, for om ulykken skulle være ute risikerer man å måtte slakte ned hele besetninger av dyr. Selbyggens journalist måtte derfor dusje seg inn i fjøset, og kle seg i godkjente klær og sko, ha på munnbind og engangshansker for å minimere sjansen for smittespredning av noe slag. Ifølge Sesseng er dette regelverket viktig, men også til hinder for å invitere folk inn i fjøset for å vise frem hvordan det faktisk er å drive med grisehold. Han gikk gjennom rutinene bøndene må forholde seg til om dyrene blir skadet, hvordan dokumentering skal foregå, hva grisene trenger av mat og fasiliteter for å trives og generelt hvordan en dag er i grisefjøset. Alt virker gjennomtenkt, planlagt og erfart, for detaljer som omhandler hvilken temperatur grisen skal ha i båsen, hvilken type mat hver enkelt gris skal ha, hvem som trenger litt behandling og hvem som skal selges er finurlig systematisert på tavler, permer og Post-it lapper. Likevel er han ærlig på at det ikke alltid er like enkelt å fange opp griser som blir skadet, for eksempel halt. 

– Hvis ei purke får et veldig stort kull for eksempel, er utfordringen å oppdage eventuelle skader eller leddbetennelse tidlig nok. Stort sett fungerer behandling, men en sjelden gang blir de aldri helt bra, og da skal de avlives, forklarer Sesseng.

Noen ødelegger for mange

Det finnes noen som ikke driver like godt etter regelverket, og i tilsynskampanjen kom det også frem at noen av driverne har brudd på mange av sjekkpunktene. Fire besetninger hadde brudd på sju av ti punkter, to besetninger hadde brudd på hele åtte av ti punkter, og rett etter at rapporten ble frigitt sprakk nyheten om dyretragedien ett sted i Trøndelag. Sesseng mener derfor at rapporten og nyheten om tragedien får en uheldig sammenkobling blant annet i media, noe som påvirker flertallet som faktisk driver med god dyrevelferd i en negativ retning. Selv fikk hans fjøs uanmeldt besøk av Mattilsynet under tilsynskampanjen, og det endte uten avvik.

– Gjenspeiler rapporten virkeligheten, mener du?

– Ja, den gjør vel til en viss grad det. Hvis man finleser rapporten viser den jo at flesteparten bruker for lite strø og rotemateriale. Jeg tenker at det må være enkelt å gjøre noe med, og mange har god dyrevelferd og ventilasjon, men så hadde man kanskje litt for lite strø den gangen og får dermed et avvik. Da blir man satt litt på siden av dem som det kommer frem i rapporten at ikke behandler syke og skadede dyr. Hvis det viser seg at det er noen som ikke behandler disse syke dyrene gang på gang, så bør jo disse finne seg noe annet å gjøre. Det er ingen menneskerett å ha dyr, så dette må de absolutt ta tak i, sier han.

– Hvordan føler du fremstillingen har vært i media rundt det som har kommet frem i rapporten?

– Det blir kanskje tatt litt ut av sammenheng noe av det. Som sagt, et avvik er et avvik. Mange får jo avvik, faktisk over 50%. Men det blir fremstilt som at det er over 50% av dyrene som lider, og sånn er det jo ikke. I tillegg så presterer jo media å flette inn en viss dyretragedie som tilfeldigvis ble gjort kjent i samme tidsrommet, og vi har jo ikke sjans i media til å få vist hvordan det egentlig har vært.

– Vil du si at dere i bransjen har en jobb å gjøre for å rette opp inntrykket?

– Jeg vil i alle fall tro at den store menighet som gjør tingene sine rett begynner å bli lei av de få som ikke gjør jobben sin. Jeg håper og tror at både slakteriene og Norsvin, avlsorganisasjonen vår, tar skikkelig tak i dette og får bukt med det, slik at vi kan få vise frem god dyrevelferd, og dette med matsikkerheten til forbrukeren som det til syvende og sist handler om. 

Og Sesseng er optimist når det kommer til fremtiden.

– Jeg har troen på at vi skal klare dette, det er ikke noe annet alternativ.