Dette tenker de om utviklingen av sentrum i Selbu

På initiativ fra Granby AS var en rekke representanter fra Selbus kommune- og samfunnsliv invitert til en studie- og inspirasjonstur forrige uke. Ferden gikk til Åfjord og Inderøy. Her kan du lese hva de sitter igjen med etter turen.

Selbu kommune har fattet vedtak om et levende og aktivt sentrum der folk trives. Hva legger du i den setningen?

Ole Morten Balstad, ordfører Selbu:

1. Jeg synes spesielt besøket i Åfjord var interessant og deres fokus på å legge aktiviteter inn som en del av et aktivt sentrum. Selbu og Åfjord er også rimelig like både med tanke på innbyggertall og antall hytter, samtidig som vi også deler en del tanker og jobber en del likt med tanke på utvikling, og selv om sentrumene rent fysisk er ulik er det likevel mye som kan overføres fra Åfjord til Selbu.
2. I et levende og aktivt sentrum legger jeg et sentrum der det er folk og der folk kan gjøre noe utover å gjøre nødvendige innkjøp.

Ola Morten Eidem, Granby AS:

1. Det å ha et skikkelig sentrum er vurdert som svært viktig av begge stedene vi besøkte fordi det er avgjørende å samle nok folk på et sted til at handelsbedrifter finner det lønnsomt å etablere seg.
2. Man må ha lyst til å dra dit, det vil si at du må treffe folk og du må kunne handle det du har bruk for der, enten det er handel eller bespisning.
   

Rune Dragsten, Granby AS:

1. Åfjord og Inderøy blir ikke helt det samme som Selbu, men jeg prøvde å se hva vi kunne dra nytte av. Personlig fikk jeg mest ut av Åfjord, og helheten av besøket der. De hadde en fordel av at det var en geografisk avgrensning, plassen lå mellom to elver. Jeg tenker at det er noe vi må prøve å få til også. Gjerne ha næringsvirksomhet langs 705 fra Marienborg og ned til Gjelbakken, men sentrum må vi avgrense mer. Tenker da rundt det eksisterende sentrum, og la den tyngre næringsvirksomheten komme på Granby sitt kommende område. Ser vel også for meg at bebyggelsen i Selbu fortetter seg ytterligere, alt fra Marienborg og mot Selbu Trykk, sikkert noe på østsiden av 705 også. Likte at flere aktører i Åfjord hadde satset på netthandel. Tror en del bedrifter i Selbu blir veldig avhengig av det. Direkte levering, eller fysiske dropboxer. 
2. Barn må trives, og viktigst for meg er at ungdom benytter det. Jeg tenker da på de som er så gamle at de får lov fra foreldrene til å være der, kanskje 10-20 år. De skaper liv.  Turister er innom, men livet må være der hele tiden.

Marius Sørensen, Granby AS:

1. A: Man må tørre å ta noen dristige valg, B: Alle kommer uansett ikke til å bli fornøyd, C: Det må være en miks av betalingsvilje/kommersielt og D: ideologi/dugnad. Kommunen må vite hva den vil med sentrum og jobbe sammen med næringslivet. I hovedsak så tenker jeg at Selbu har alle forutsetninger som skal til for å lykkes med å bli en destinasjon for både å stoppe i og for å dra til.
2. Jeg legger i det at det er en fin plass å oppholde seg litt utover bare å handle, at det finnes attraksjoner å se på, bra utvalg for å få kjøpt seg mat og aktiviteter for barn og unge

Monica Sundal, Selbu Vekst:

1. Turen var svært inspirerende for min del – jeg fikk satt i gang noen prosesser i mitt hode når det gjelder hva vi kan gjøre i Selbu sentrum. Samtidig ser jeg at det finnes ingen fasit på hva som er rett og galt, men at hovedfokuset er menneskene som skal bruke sentrum. Det blir viktig å få på plass elementer som skaper aktivitet og samler mennesker. Både i form av butikker, men også sosiale møteplasser av ulik art. Så må vi være fremoverlente, å tørre og satse. For at menneskene skal komme, må det være gode tilbud. Det blir på samme måte som når man skal kjøpe noe. Man betaler ikke før man har fått varen. 
2. Trivelig sentrum handler for min del om to ting. For det første at det er tilrettelagt med møteplasser der jeg kan hygge meg og treffe andre. Det betyr også mye at det ser fint ut der. Bruk av beplantning som «mjuker» opp miljøet. Samt bruk av effekter som skaper god-følelsen. Det kan være fargevalg, interiør, fasade etc.  Det bør være et godt og variert tilbud i form av butikker og sosiale møteplasser. Et aktivt sentrum betyr for meg at det er mennesker der. Fra morgen til kveld – et sted der folk har lyst til å være.

Roar Uglem, Selbu Vekst:

1. Vi må våge å sette oss høye mål, og ta utgangspunkt i det som finnes i Selbu. Vi må også sørge for kontinuitet i alt arbeid, slik at vi kan ha ambisjoner som strekker seg frem i tid. Vi må erkjenne at markedskreftene vil råde også her, men offentlige bidrag vil kunne påvirke mye. Utgangspunktet vårt er minst like godt som i Åfjord og på Inderøy.
2. Et levende og aktivt sentrum er for meg et sentrum der alle aldersgrupper kan «oppleve» i lag. Det må legges til rette for at barn trives her, det må lages en god scene og et område med tak over, som eliminerer frykten for dårlig vær når det skal lages minikonserter og underholdning fra «Sentrum Scene». Plug and play på scene, tak over hodet for publikum, lekepark og masse fine sitteplasser i et trivelig fysisk miljø vil få folk ut og skaper liv og røre. Spennende handel og servicetilbud, og bra spise- (og drikke) steder er viktige elementer. Ønskelista er lang og sikkert dyr. Så spørs det om det er realistisk å få til dette da?

Tove Stageberg, referansegruppe Granby:

1. At vi framsnakker næringslivet og hverandre. Vi må tørre å satse og være på tilbudssida. Være åpen for alle ideer som kommer. Jobbe sammen og være gode i lag. At vi vet om hverandre og hvordan vi kan hjelpe hverandre. I Inderøy har de kultur for å hjelpe hverandre, og de kan være konkurrenter selv om de støtter hverandre. De ønsket å ha med alle på laget. Det er viktig å ønske nye bedrifter velkommen, for selv om det var store konkurrenter, ville det øke kvaliteten på eksisterende bedrifter. De viser/eksponerer fram Inderøy på alle tenkelige plattformer- spesielt digitale. Samarbeid er alfa omega, og vær RAUSE med hverandre. Samtidig sier de at det kan være lurt å finne flere inntektssider i en oppstartsperiode, eksempelvis netthandel. I Åfjord fikk vi sett mere av fortetting i sentrum. Noe jeg likte godt. Korte avstander til det meste.
2. Et sted hvor folk føler de kan oppholde seg, kose seg i hverandres selskap, treffe likesinnede, diskutere og «løse verdensproblemer», se på et mangfold av butikker og et pulserende folkeliv. Aktiviteter ute og inne for alle. Viktig å finne rette ting for å aktivere barn og ungdom, for de trekker de voksne med.

Trond Kåre Langseth, leder hovedutvalg samfunnsutvikling:

1. Det jeg sitter igjen med er at det er avgjørende for utviklingen av sentrum er at sentrum blir en trivelig plass med møteplasser for alle aldre som gjør at folk vil tilbringe tid der, utenom selve handelen. Tror det er viktig at det skapes slike møteplasser (i tillegg til attraktive butikker selvfølgelig).
2. For meg vil det si f.eks. en restaurant/kafeteria der du kan sette deg bare for å treffe folk. En sportsbar hadde også vært viktig for meg, og kanskje et lekeområde for barn.

Alf Ronny Rotvold, hovedutvalg samfunnsutvikling:

1. Det viktigste jeg tar med meg er at sentrumsutviklingen i Åfjord og Inderøy var helt forskjellig, geografisk er de forskjellig også. Men at begge har lyktes med sitt opplegg og strategi. Og at en privat utbygger ikke gjør en sånn investering uten at de skal tjene penger på dette. Sentrumsutvikling er noe som ikke er statisk, men at man har en plan på det er viktig. Viktig er samarbeidet opp imot private utbyggere også. Samspill med kommunen.
2. Levende sentrum, da er det viktig med møteplasser, helst flere og forskjellige for alle aldersgrupper. I tillegg har vi alle som passerer sentrum (hyttefolk) og for dem er lett tilgjengelighet viktig (parkering etc.) Aktivitet for alle tror jeg også er viktig for ett levende sentrum. Personlig så ønsker jeg en etablering av sportscafe/pub velkommen. Men mangfold og forskjellighet er viktig. Ønsker så mange etableringer som mulig velkommen.

Tina Alsethaug, hovedutvalg samfunnsutvikling:

1. For meg er den positiviteten, kreativiteten og interessen for å lykkes, som jeg så blant våre guider denne studieturen, litt av det viktigste jeg tar med meg. Det er imponerende hva de har fått til, men mest lærerikt er det faktum at hovedgrunnen til at de har lykkes er fordi de tør å satse! De tar tak i ting som har endringsbehov, og forbedrer noe som allerede er bra i bygda. Åfjord og Inderøya har bygd opp sine sentrum ganske ulikt, men jeg tror at Selbu kan lære av dem begge. Åfjord har valgt å samle sentrum på et lite areal, hvor også skole, idrettshall og kjøpesenter befinner seg på noenlunde samme sted. Inderøya derimot, har heller valgt å skape en vestlandskyst-stemning med deres sammensetning av straumen, nærhet til vannkanten og stil. Jeg tar med meg deres utforming av sentrum, og har i ettertid tenkt, og diskutert med gruppa, om hvordan vi i Selbu kan planlegge og gjennomføre en plan på et godt og trivelig sentrum som er tilpasset bygda Selbu.
2. Personlig synes jeg at definisjonen på et levende og aktivt sentrum der folk trives i Selbu, er et sted der man ikke bare finner det man trenger, men et sted der man også møter andre folk. Sentrum skal være et sted man ønsker å oppholde seg, og ved å oppnå dette er vi nødt til å «samle» sentrum i en større grad en nå, men også høre på folket. Jeg tenker at innbyggerne i selbu, både unge og gamle, alle har en mening om hvordan vi skal tilrettelegge sentrum for å gjøre det til en trivelig plass FOR ALLE. For meg er uten tvil stemningen og trivselen, samt et relativt dekket behov for å finne det man trenger blant både varer og fasiliteter.

Per Røsseth, hovedutvalg samfunnsutvikling:

1. Utvikle gode møteplasser, og få flere til å besøke sentrumsområdet. Videre må det utvikles bedre samarbeid mellom næringsaktører som er etablert i sentrum. 
2. Det betyr at kommunen er villig til å bruke ressurser på å få et bedre sentrum. I sentrum skal det være enkelt å gjøre en hurtig handel for dem som ønsker det. Sentrumet skal også være en fin plass for å treffe andre mennesker, og å ha det hyggelig.
   
   

Johanna Marie Lien, areal- og kommuneplanlegger:

1. Det jeg sitter igjen med etter studieturen er at Selbu har gode merkevarer vi kan spille på og framheve i den videre satsingen på sentrumsutviklingen. Og at det er viktig med et sentrum som passer for mennesker i alle aldre, og med ulike interesser – som igjen vil skape mer folkeliv og utvikling i sentrum. Det er mange tettsteder rundt i Trøndelag som Selbu kan se til i den videre utviklingen av sentrum for tips og triks, og som har fått til å bli populære steder for både innbyggerne sine og turister.
2. Et levende og attraktivt sentrum for meg personlig er et sentrum der man kan treffe folk, gjerne på en restaurant/café/bar eller arrangementer som for eksempel konserter eller quiz. Et sentrum er også gjerne fylt av åpne butikker med det man trenger i hverdagen, og som man enkelt kan forflytte seg imellom, og med fine fellesområdet/uteområder. På høsten og vinteren har det attraktivt sentrum god og trivelig belysning på kveldstid.

Espen Eriksen, banksjef Selbu Sparebank:

1. Åfjord viste hvor viktig det er å samle flest mulig tilbud og tjenester på et begrenset geografisk område. Et kompakt sentrum gir gode opplevelser til befolkningen.
2. Skal vi skape et levende og attraktivt sentrum må vi tenke et mangfold av tilbud, opplevelser, møteplasser og handel. Trivsel er veldig forskjellig fra person til person, og derfor må et sentrum være mangfoldig.
   
   

Liv Grøtte, hovedutvalg samfunnsutvikling:

1. Det viktigste jeg har tatt med meg er at vi i Selbu her fikk mye god lærdom og inspirasjon med tanke på en god og bærekraftig utvikling av vårt eget sentrum. Spesielt vil jeg trekke frem utviklingen i Straumen og Inderøy kommunes bidrag her for å få et levende og attraktivt sentrum. Straumen vant da også prisen for Norges mest attraktive by\tettsted i 2020. De vant blant annet fordi de har hatt fokus på gjenbruk/ny bruk av gamle kulturminner i et tett og intimt sentrum. Alt dette har også skapt nye møteplasser, nye funksjoner og tilbud. De har altså tatt vare på den gamle og unike bebyggelsen på Straumen, og fylt disse med butikker og tilbud til befolkningen. De gamle husene har bidratt til et meget trivelig, attraktivt og ikke minst levende sentrum; jamfør vern gjennom bruk. Bruken av den gamle bebyggelsen hadde heller ikke kostet «skjorta».
   Straumen har i tillegg også ny bebyggelse for forretninger og boliger like i nærheten av de gamle husene – men det meste med arkitektur i harmoni med den gamle bebyggelsen. 
   Vi fikk også interessant orientering fra en næringsdrivende på Straumen, innehaver av Primstaven, som drev en kombinert bokhandel, antikvariat og arrangør av mindre konserter etc. Et populært tilbud for både innbyggerne og turister, og med en akseptabel lønnsomhet for innehaveren.
   Vi fikk også en orientering ved næringssjefen i Inderøy kommune. Et tankevekkende innlegg der han blant annet poengterte viktigheten av å ta vare på gründere/innovatører og personer med ideer. Og han var svært bevisst på den vellykkede satsningen på den gamle bebyggelsen på Straumen.  
   I Åfjord fikk vi se et meget konsentrert sentrum, med et imponerende tilbud til innbyggerne og hyttefolket. Sentrum – Årneset – er naturlig avgrenset av elvene på hver side – og var tettbebygd av i hovedsak nye bygg og delvis gamle bygg som var restaurert. I Åfjord hadde de valgt å ha det meste i sentrum, inklusive basseng og kino. Grunnet mangel på større tettsteder i nær avstand så var det lite fysisk handelslekkasje fra Årneset. Handelen var stort sett konsentrert i større kjøpesenterbygg. Det var vanskelig å se møteplasser utenom kjøpesentrene. Årneset var ikke etter min mening spesielt trivelig – men hadde altså et meget konsentrert sentrum med gåavstand til det meste.

2. Det innebærer at vi må tenke på begrepet «bærekraftig utvikling». For meg – med dette perspektivet – så tilsier dette blant annet bruk av eksisterende hus, gjenbruk av gamle hus, samt nybygg som er tilpasset vårt behov. Vårt sentrum bør derfor bli mer intimt og tettbygd. Og da heller tettbygd av mindre bygninger enn få og store. Bygninger som f.eks. huser ulike tilbud: butikker, kafeer/spisested, bibliotek, bokhandel, blomsterhandel, brukthandel, galleri, pub etc., samt møteplasser både inne og ute. I dag er vårt sentrum langstrakt – helt fra skolebebyggelsen på Bell, og ned til kirken og museet.  Den sentrumsutvikling vi i dag planlegger, skal foregå rundt og ved Rådhuset, på den såkalte «busstomta» og ned til kirken og museet.  Og dette området bør vi få mer intimt og innbydende.  Det byr på utfordringer – men vi må prøve å få til dette nå. Vi bør bestrebe å få til trivelige «gater» eller små rom av bygninger i sentrum.  Et sentrum som ikke er preget av store asfalterte parkeringsplasser og store, ensformige butikksenter. Slike senter virker ikke innbydende og spennende – i motsetning til små og varierte bygninger. Vi bør tenke på å bruke eller restaurere/renovere de bygningene vi allerede har, i stedet for å sette opp noe nytt som kanskje også bidrar til at bygninger blir stående tomme.  Tomme forretningsbygg er ikke innbydende. Videre må det satses på grøntarealer og ikke minst planting av trær.  Og – vær så snill – ikke flere lysgråmalte bygninger i sentrum! Tenk rødt, oker, mørk brunt for eksempel. 
   Det er videre etter min mening svært viktig nå å åpne opp for området ved kirken og museet.  Dette området er det som i dag preges av grønt areal, trær og gamle hus. Det er på dette området noen av våre kulturminner befinner seg.  Og Straumen ble belønnet for nettopp å bruke kulturminnene aktivt i sitt sentrum. 
   Dette området fortjener derfor å bli mye mer brukt enn det er i dag – nettopp fordi det har potensiale, og innehar de kvaliteter som for eksempel Straumen nå har fått uttelling for. Området ved museet er det området som forteller noe om vår kultur og bakgrunn. Bruk av kulturminner – «vern gjennom bruk» – er et meget godt uttrykk som tilsier at Selbu kommune bør satse på å bidra til mer bruk og utvikling av museumsområdet. Men selvsagt og nødvendigvis i sammenheng med vernebestemmelsene, vår middelalderkirke og det øvrige sentrum. 
   Jeg har også merket meg etter denne turen til Åfjord og Straumen at alt kan ikke måles i kroner og øre. De kvaliteter som en finner i gamle miljø og gamle hus kan ikke uten videre fås ved å bygge nytt som koster x antall millioner. Og når det nye også blir veldig dyrt – så kan vi miste muligheten til å få de aktører som vi ønsker og som nettopp bidrar til atmosfære og trivelig tettsted. Det hjelper ikke med et nytt «kjøpesenter» dersom det blir så dyrt der at ingen små aktører har mulighet til å leie der. Store kjøpesenter er heller ikke det som folk flest forbinder med «trivelig og attraktivt» – og i hvert fall ikke turister og forbipasserende. Tvert imot, kjøpesenter finnes i alle sentrum i hele Norge og gir ingen tettsteder noe særpreg og atmosfære. Unntaket er dersom de er «stedstilpasset» jamfør utvidelsen av Domus kjøpesenter på Røros. Jeg sier ikke at vi ikke skal ha ordinært kjøpesenter – men de bør ikke dominere i et sentrum dersom målet er «attraktivt, levende og aktivt».