Dette har teaterelevene jobbet med i koronatida

Martin Luther Kings berømte tale, I have a dream, var utgangspunkt da teaterelever ved Selbu kulturskole hadde en arbeidsvisning på tirsdag.

På grunn av koronasituasjonen var det begrenset med publikum i Bell Amfi, men elevene lot seg ikke affisere av tomme stoler. Tvert imot fremførte de budskapet som om det var en stor folkemengde i salen.

– Det begynte med at jeg ville jobbe med energi på de eldste teaterelevene. De har kommet langt med improvisasjon og rolletolkning, og jeg vet at de har kraft, men det er lett at kraften forsvinner litt på scenen. Derfor har vi arbeidet med energi i formidling av ordet. I et vanlig teaterstykke har elevene ulike karakterer å jobbe med, men denne gangen har alle kun jobbet med energi, forteller Elisabeth Matheson, som er lærer for de to teatergruppene Framfus og Ros ved kulturskolen.

Taleteknikk

I forestillinga var talen delt opp i bolker og gruppa med de eldste teaterelevene vekslet på å lese. Under forberedelsene jobbet elevene ekstremt teknisk. Først med brøkdeler av setningene for å forstå hvert ord og se sammenhengen i budskapet. Senere med artikulasjon, pust og blikkontakt, forklarer Elisabeth.

– Talen til King er berømt både for innhold og form, og den er rytmisk som et dikt. Med fjorårets opptøyer, drap og vold i USA, er den dessverre aktuell igjen. Elevene har hørt på opptak av King, og sett hans enorme energi og måten han fremførte den på, nesten som et musikkstykke. Noen elever har også studert den unge Amanda Gormans tale ved innsettelsen av Joe Biden som president. Det krever veldig mye mot og ikke gjemme seg bak teksten, men isteden sette hele kroppen bak teksten og pushe den frem, slik hun gjorde.

Lek og latter

Siden jul har den yngste teatergruppa Ros, jobbet med å fortelle en historie med begynnelse, midte, slutt, vendepunkt og budskap. På visningen ble historiene iscenesatt med hjelp av enkle rekvisitter, og latteren satt løst da båtene Metamax, Korona, Becky og Dødens båt skulle sjøsettes.

– Jeg ba ungene om å finne en båt og lage en historie om den. Hos oss er det ikke som på skolen. Vi visker ikke ut og retter opp, men bruker improvisasjon og tar de ideene vi finner på først. Mye av undervisningen i vinter har vært nettbasert, og vi har mistet en del samspill. Når vi endelig kunne møtes igjen, så jeg at ungene har et større behov enn før for å leke. Kulturskolen skal være pedagogisk, men jeg lar dem leke litt også. Mange har vært ensomme i koronatiden, og det er snart bare prestasjon igjen for de unge. Vi har mye samarbeid mellom de to gruppene Framfus og Ros, og ungene har godt av å være sammen på tvers av klassetrinn og alder. De eldre blir sett opp til, og de yngre blir trygge på de eldre. Det er viktig sosialt, forteller Elisabeth.

På slutten av visningen ble det tid til improvisasjon, og med innspill fra Elisabeth skapte elevene morsomme scenarier, helt på sparket. Tydeligvis har de fått førsteklasses instruksjon i faget.

Tar avskjed

Teaterelevene har vært så heldige å ha Elisabeth som lærer i tre år. Nå slutter hun ved Selbu kulturskole og går videre med flere og store oppgaver.

– Det har vært veldig givende å jobbe med barn og unge, og jeg har flira mye. Jeg har vært gladere når jeg har kommet hjem fra jobb enn når jeg gikk. Vi har hatt spennende prosjekter, blant annet Romeo og Julie, Les Miserables, og Det merkelige som hendte med hunden den dagen. Vi øvde også inn Tonje Glimmerdal, men den fikk vi dessverre kun vist digitalt på grunn av korona. Mange elever har vært innom teaterklassene og trivdes, og flere av dem har vært her i alle år. Det er veldig gøy å se utviklinga deres.

Oppdrag i kø

Skuespilleren, regissøren og manusforfatter Elisabeth, er allerede i gang med flere prosjekter innenfor teater og film. Blant annet har hun regien på det nye musikkspillet Storværsdagen, som settes opp i Osen i sommer. Hun er også i ferd med å skrive et manus til en TV-serie i samarbeid med to svenske kollegaer, samt et eget filmmanus med handling fra etterretningstjenesten i Trondheim under andre verdenskrig. Hun viderefører også samarbeidet med Blaane film, som sto bak den prisbelønte kortfilmen Rompa.

Krisetider

Stillingen som teaterlærer ved kulturskolen er bare på 20%, og Elisabeth har hele tiden jobbet freelance ved siden av. Siden koronaen kom i fjor vinter, har det vært beintøft å klare seg. Prosjekter har blitt avlyst og midler trukket tilbake. På grunn av iherdig jobbing og nye støtteordninger har det gått rundt på et vis. Blant annet har hun laget og solgt filmer til Den Kulturelle Skolesekken. Når hun nå forlater teaterklassene i Selbu, er det med et visst vemod. Imidlertid er hun trygg på at jobben vil bli ivaretatt på beste vis med den nye læreren Ingunn Granli, som har lang og bred erfaring som teaterpedagog.

– Jeg oppfordrer barn og ungdom til å søke teater på kulturskolen. Her er det mye lek og latter i et godt miljø. Mye av det vi holder på med kommer også til nytte på andre arenaer enn teaterscenen. For eksempel i muntlige presentasjoner på skolen, oppfordrer hun.