– Det er kjempeartig at de får slike øyeblikk og husker utstyret som var i bruk

Skribenten Kjersti Aune sier det så fint: «Tida har sin egen kode lagra i vårt glemsomme hode». Selv om vi blir gamle og hodet ikke fungerer slik som det alltid har gjort, så har vi levd i tida – vi har vært her. Og det blir aldri borte.  

Prognosetall viser at innen vi har nådd 2050 vil antall nordmenn med kognitiv svikt ha økt fra 101 118 personer (tall fra 2020) til 236 789. Stadig flere av oss vil rammes, og det vil bli et økt behov i helsevesenet for å gi disse et verdig liv. Her har pårørendeforeninga ved Selbu sykehjem allerede gjort en formidabel innsats, og de kan nå presentere et fiks ferdig erindringsrom på Selbu sykehjem.

– Her er det mye som er kjent fra barndom og ungdomsliv for beboerne, og det gleder oss at pårørende som er på besøk allerede har begynt å bruke det, sier leder i pårørendeforeninga, Inga Petrine Grøtte.

Priser rausheten

Ideen fikk de i fjor, og det tok ikke lange tiden før de hadde fått velsignelse av ledelsen til å gå i gang med innsamling av møbler og utstyr, primært fra 30- til 60-tallet, som kunne brukes i innredningen.

– Tingene kommer hovedsakelig fra pårørende, og fra Gjenbruket her i Selbu som har vært veldig rause. Der fikk vi lov til å komme å ta det vi ville, sier Guri Overvik, som også er en del av foreninga.

– Kjøkkenet kommer fra Innbygda, og den stolen fikk vi fra pårørende i Trondheim, forteller Grøtte, før hun peker videre på en solid skjenk ankommet fra samme by:

– Den der veier utrolig mye, og vi lurte sånn på hvordan vi skulle få fraktet og båret dette. Men det ordnet seg, for Selbuekspressen kjørte og leverte det på stedet – helt gratis!

De benytter anledningen til å takke alle som har bidratt til innredning av rommet.

Et rom til god hjelp

I et lukket glasskap de har ervervet seg ligger det flere gjenstander fra fordums dager. Blant annet en krølltang som skulle varmes på ovn, og som regelrett svidde håret av ungpikene, samt en kjøttkvern og andre redskaper.

–  Vi er imponerte over hvor rause folk har vært, vi har fått så mye forskjellig, sier Overvik. 

Hovedformålet med et slikt rom er å stimulere sansene til de eldre, og gi pårørende mulighet til å få i gang en samtale. Noe fagleder Stine Hoem Ofstad kan bekrefte at fungerer. 

– Vi syns at det er veldig fint med et slikt rom, for vi bruker det ofte i samhandling med de som bor her. Da kommer det noen tanker tilbake, og det hjelper de med kognitiv svikt til å ha noe å snakke om. Gamle minner og mimring om ting man ikke har husket tidligere, forteller hun, og legger til:

– Om du har noen som har veldig urolig og lengter hjem for eksempel, kan man ta de med borti enden her. Da får man ofte snudd det.

– Det blir vi veldig glad for å høre, for det er jo det som er meningen, tilføyer Grøtte.

Fine øyeblikk

Faglederen sier også at hun i tillegg lærer en del, «for jeg vet ikke hva alt dette skal brukes til».

– Min svoger løftet på et redskap og sa til min far «Ka e det her fornå?», hvorpå min far da svarte «Kom hit så ska e vis de – det her e i tvurru». Det er kjempeartig at de får slike øyeblikk og husker utstyret som var i bruk, forteller Overvik. 

Nå ønsker pårørendeforeninga å oppfordre beboere og pårørende til å bruke rommet så mye som mulig, noe som støttes av faglederen. 

– Vi er virkelig fornøyde med at vi har denne foreningen som står på slik de gjør. Det er det ikke alle sykehjem som kan skryte av, så vi er veldig heldig sånn. Vi ønsker tilbakemeldinger og innspill fra pårørende, sier Hoem Ofstad.

– Vi blir jo en hjelp til å se ting fra beboernes side, og som kan formidle det inn til de som jobber her, legger Overvik til.

Starter med krok i 2. etasje

Selv om erindringsrommet i 1. etasje nå er ferdig, så har ikke foreninga tenkt å ligge på latsida av den grunn.

– Nylig fikk vi bekreftet at vi kan starte med en tilsvarende krok i andre etasje, så om noen ønsker å bidra med møbler og utstyr der også blir vi veldig takknemlige, forteller Grøtte, og støttes av Overvik som får inn et lite stikk om fremtidens eldreomsorg på tampen:

– Ifølge politikerne så skal alle helst være hjemme lengst mulig, man bare bygger ut teknologien. Men man kommer ikke unna viktigheten av omsorg og hender uansett. Man kan ikke erstatte menneskene i omsorg vetdu. Da blir det bare sorg da. 

Har du møbler eller gjenstander å bidra med? Da kan du kontakte enten Guri Overvik (ja-woldh@online.no, tlf: 908 21 792), eller Inga Petrine Grøtte (ingagrotte@hotmail.com, tlf: 416 55 329).