– Den beste tiden i min trenerkarriere

Valery Putans er nok mest kjent for ha vært Byåsen Håndball Elite sin trener i 16 sesonger, men selv husker han sine år som trener for Selbus førstelag som noen av sine beste i karrieren.

Putans, som opprinnelige kommer fra Latvia, kom til Norge i 1992 for å spille for håndballklubben Wing i Trondheim. Da hadde han lagt bak seg sju år som trener for det sovjetiske juniorlandslaget. Wing gikk etter hvert konkurs, og det va da trenerkarrieren skjøt fart. I 2007 gikk ferden til Selbu hvor han så var trener for bygdas førstelag i tre sesonger. Det er en tid Putans tenker tilbake på med glede. 

Selbuvisitt

For tredje gang er han trener for Byåsens elitesatsing, og forrige uke tok han tid ut av sin travle timeplan til å komme på visitt i Selbuhallen for å kjøre et trenerkurs.

– Dette ble egentlig avtalt for lenge siden, og jeg har bare to dager i året der det er mulighet, sier Putans.

– Men jeg setter av tid til å stille opp og komme hit til Selbu, smiler han.

For det er ingen tvil om at tida i bygda har fått en spesiell plass i hans hjerte.

– Det jeg opplevde med laget som var her, det var min beste tid som trener. Det var kjempesultne, unge jenter, som så gjerne ville bli gode. Og her trengte vi ikke å tenke på penger eller noen ting. Det var bare ut å ha det gøy på banen og trene – det var suverene tider, mimrer Putans. 

– Det var stappfullt på tribunen under våre kamper og laget tok virkelig steget. Det ble et veldig løft for bygda, fortsetter treneren. 

Skuddfokus

Selbu IL Håndball var de som inviterte Putans oppover, og de ønsket et fokus på skuddtrening fra trener-legenden som har tilbragt over halve livet på håndballbanen. Det ble et todelt opplegg med teori først, før de deretter tok turen i hallen for praksis.

– Jeg prøvde å demonstrere en del øvelser, skudd fra posisjon og vurdering i spillsituasjoner. Noe som passer for alle aldersgrupper, fra barn til voksne. Og det er det viktigste elementet; lager du ikke mål, vinner du heller ikke kampen, slår Putans fast.

Mye kunnskap

Tom Ronny Reitan, som er trener for Selbus J-11, syns han fikk med seg mye gode ideer fra kurset. 

– Det var en del tips og triks å ta med seg, og et opplegg som passet alle nivå. Man blir både motivert og «boosta» av slike kurs, forteller Reitan, og legger til: 

– Ifølge Valery så skytes det alt for lite på trening generelt. Man bør bruke 15 minutter av hver trening til å øve på skudd for å få en god skuddarm. Så her var det mange gode øvelser å ta med seg som jeg gleder meg til å ta i bruk. Vi setter stor pris på at han tok seg tid, det er mye kunnskap i den mannen der!

– Ikke et kjedelig øyeblikk

Anne Beate Stokke og Nadia Dyrdal var med som aktører under den praktiske delen i Selbuhallen, og selv om kurset var for trenere, så fikk de også mye utav gjennomgangen. 

– Vi fikk trene på en annen måte og lære noen nye teknikker. Det var også veldig variert og øvelsene ble gjort på en effektiv måte. Det syns jeg var ganske artig, og det var ikke et kjedelig øyeblikk, forteller Dyrdal, som for tiden hospiterer på 3.divisjonslaget.

– Han er veldig dyktig, og jeg syns det er artig at han kommer og tilfører noe annet. Han er en teoretiker, så det er mye god input som kommer underveis, forteller Stokke. 

Den tiden da Putans var trener i Selbu, var også den tiden da unge Stokke fikk begynne å være med opp på et høyere nivå. 

– Det snakkes fortsatt om den tida da han var trener i Selbu, og han bidro til mye positivt for spillerne på den tiden. Jeg har inntrykk av han begynner å tenke litt på pensjonisttilværelsen, så vi prøver å lokke ham til å være med litt i Selbu når han skal begynne å trappe ned, ler hun. 

Unntak for Selbu

Putans jobbet også en tid for håndballforbundet, og da var det ikke uvanlig at han kjørte hit og dit for å holde kurs og treninger. Nå mener han selv at han har blitt for gammel for det, men gjør alltid et unntak for Selbu.

– Jeg har bare gode minner fra den tiden jeg var her. Vi spilte med glede, vi spilte bra og fightet mot de beste. Flere av spillerne gjorde det svært godt i tiden etter, og ble verdensstjerner, forteller Putans og avslutter: 

– Og så husker jeg godt den enorme dugnadsinnsatsen på samlinger og før og under kamp, med vaffelsteking og det hele. Det var som å komme hjem å komme hit. Fortsatt ser jeg de fra den tiden i hallen som holder på trenerjobben. Det er viktig.