– Dans og rekruttering av flere yngre medlemmer blir kjernesaker

Med to eldre søstre som læremestre, var han en fullbefaren dansemester da han ble konfirmert og entret festlokalene i Selbu på midten av 60-tallet. Nå er han 73 og danser så svetten siler i Trondheim Svingklubb hver onsdagskveld. 

-Blir det rettelig «Skal vi danse» i Selbu pensjonistforening nå, Tomas Rønsberg? 

-Det med «fullbefaren dansemester» får stå for din regning, men det er sant at dansen betyr mye for meg, både fysisk og psykisk. For det første er det fin trening både for balanse, koordinering og kondisjon, samtidig som det er veldig sosialt. Når jeg ser på åttiåringer som er stramme i rompa og danser som bare det i svingklubben og damene som fyker med, så tenker jeg at dans er en veldig bra aktivitet for ei pensjonistforening. 

-Pensjonistforeninga har jo allerede sine faste dansekvelder. Tenker du å utvide tilbudet? 

-Jeg er helt fersk og må sette meg litt inn i systemet og drifta før jeg kan si noe mer bestemt om det. Men jeg synes at vi bør utvide programmene slik at foreninga har tilbud som kan friste yngre pensjonister til å melde seg inn. Dans kan jo være så mangt; seniordans, leikarring og rytmegymnastikk. Egentlig alt som har med forebyggende helse og langsiktighet å gjøre. Trening og bevegelse er ferskvare. Hvis en ikke har begynt før, så er det på tide å starte når en blir pensjonist. Når en blir 80, kan det være for sent. 

-Hva motiverte deg til å si ja til ledervervet?

-Frivillige lag og organisasjoner gjør en kjempeinnsats for lokalsamfunna sine, og jeg ser det som et 

bresjen. Det er ca. 1000 pensjonister i Selbu, men bare ca. 200 av disse er medlemmer av pensjonistforeninga. Her ligger et kjempepotensial for det fremtidige arbeidet i foreninga. Sammen med resten av styret gleder jeg meg til å brette opp ermene å ta fatt.   

– Helt konkret, hva mener du?  

– Hvis vi får med oss flere yngre pensjonister og dermed input og ny vitalitet inn i organisasjonen, kan vi få til en viktig omlegging. Samarbeid med frivilligsentralen og det offentlige blir også viktig. Med jevnlig aktivitet og fysisk og mental trening, er det en kjensgjerning at en kanskje klarer å bo hjemme lenger. Tre år færre på sykehjemmet betyr enormt både i et folkehelseperspektiv og samfunnsøkonomisk. Dette er en gullklump å ta tak i.  

-Hva tenker du om flyttinga fra Eldresenteret? 

-Jeg tenker at det er et tilbakelagt stadium nå, og at vi har fått en gyllen mulighet til en re-start her på Åbiten og Nestatunet. Kommunen har gitt oss et raust tilbud om gratis husleie i et flunkende nytt og funksjonelt helsesenter. Hvilken pensjonistforening i hele Norges land kan vise til noe lignende? Jeg tror ikke det har gått opp for oss helt hvor heldige vi er.  Sammen med frivilligsentralen og sanitetsforeninga blir vi et pose-lag som virkelig har fått alle muligheter. 

– Hva nytt kan medlemmene i pensjonistforeninga vente seg?  

-Foreløpig fortsetter vi med det programmet vi har hatt. Jeg er som sagt helt fersk og må bli litt varm i trøya før vi prøver oss fram med nye tilbud. Erfaringa mi er at det tar litt tid å få til nye ting. Et tidsperspektiv på tre år går igjen. Første året er vi i knestående, andre året oppe og går og tredje året løper vi fort. Det aller viktigste for Selbu pensjonistforening er å utvikle seg i en retning som blir gagnlig for medlemmene. 

– Hva har du gjort ellers i livet? 

 – Oi, det er mye rart, men hvis du tenker yrkesmessig er jeg utdannet maskiningeniør og har jobbet i ti forskjellige industribedrifter rundt omkring i Trøndelag. Jeg jobbet i Simens i Trondheim da avdelinga på Tømra ble lagt ned. I kjølvannet av det ledet jeg opp oppbyggingen av suksessbedriften Sifa. Jeg sitter fremdeles i styret der og er fryktelig stolt av hva de har fått til på Tømra. Ellers er jeg far til tre og bestefar til to og lykkelig fornøyd med tilværelsen hjemme i kårstua på Rønsberg.