Da Tom Christian var liten bygde han skiheiser av lego – nå får han ildsjelpris for innsatsen i Tydal Skisenter

Tom Christian Setsaas har alltid hatt en stor interesse for skiheiser. Nå har han blitt 37 år, og interessen har langt fra dabbet av. Neste helg skal han motta ildsjelpris for sine utallige dugnadstimer ved Tydal Skisenter.

Det er nå klart hvem som blir årets ildsjeler i de 38 kommunene i Trøndelag. Disse vil få sin fortjente oppmerksomhet under Idrettens Hederskveld 30. oktober i regi av Trøndelag idrettskrets. På grunn av koronasituasjonen vil årets utgave av hederskvelden bli digital. Det blir samsending fra 38 kommuner som blir styrt fra et studio i Trondheim. Det blir levende bilder fra prisutdelinger lokalt. Det blir kunstneriske innslag og gjester i hovedstudio – og alt skal strømmes på åpen kanal slik at alle som har lyst kan se på.

Selbyggen har tidligere skrevet at Jarle Overvik får prisen i Selbu, og nå er det altså klart at Tom Christian Setsaas får den i Tydal.

Fikk dilla på skiheiser

Året var 1983. Skiheisen ved Moen ble åpna. For første gang kunne alpinister spenne på seg skia og bli trukket opp den 900 meter lange bakken.

Samme år ble også Tom Christian født. Ifølge ham selv har han en medfødt interesse for maskiner og teknisk utstyr. Det er med andre ord ikke tilfeldig at han i dag jobber som energimontør i Tensio. Han husker godt den tidlige fascinasjonen han fikk for skiheiser.

– Jeg var 3 år da besteforeldrene tok med meg hit og fikk se en skiheis for første gang. Det var det mest spennende maskineriet jeg noen gang hadde sett. Jeg fikk dilla på å finne ut hvordan heisen virka, sier Tom Christian.

Så skiheisen fra stuevinduet

Inne på rommet sitt bygde han skiheiser av lego. Det hendte at folk kom inn døra, snubla i heisanlegget og legobiter fløy utover hele rommet.

Han er oppvokst på Moen gård, og fra stuevinduet hadde han utsikt mot skiheisen. Når han ble voksen skulle han jobbe ved skiheisen, bestemte han seg for.

Etter hvert ble han en ivrig bruker av skisenteret ved Moen. Etter utallige hopp, triks og en del smeller, ble han likevel ingen stor alpinist. For i tillegg til selve slalåmkjøringa var det andre ting som opptok ham når han var i anlegget.

– Jeg likte godt å stå på ski, men den siste halvtimen av dagen ble jeg rett som det var stående og studere heisen. En spesiell og kanskje litt sær interesse for skiheiser og taubaneanlegg hadde befesta seg.

Nedturen

Men så kom nedturen. Det ble tøffere tider for alpinbransjen, og eierselskapet i Bærum bestemte seg for å avvikle drifta i Tydal og selge heisanlegget.

Tom Christian var 14 år da han så at heisen ble plukka ned. Utsikten fra stuevinduet var ikke like lystelig da. Han måtte vel bare innse at løpet var kjørt.

Men kafébygget og fundamentene til heismastene ble stående igjen. Kanskje var det håp om å få på plass en ny skiheis og gjenoppta driften likevel?

For Tom Christian var det ikke aktuelt bare å gi opp. Han skrev meningsinnlegg i Selbyggen, og han starta en underskriftskampanje sammen med Erik Kirkvold. Flere ganger fikk han høre at han måtte slutte å mase om denne skiheisen, «løpet var kjørt». Selv var han innforstått med at det var en veldig krevende prosess å få etablert og drifte et slikt anlegg.

Oppturen

I 2004 ble Tydal Skisenter endelig åpna igjen. Men ifølge Tom Christian er det ikke han som skal ha æren for at det skjedde.

– Det var Leith Einar Aas, John Paulsby, Jostein Hagen, Odd Gulbrandsen og Johan Ingebrigtsen som stifta Tydal Skisenter AS og kom i havn med formaliteter og finansiering. En storstilt aksjetegning blant fastboende og hytteeiere fant sted. Dermed kunne gjenoppbygginga starte, og det var der mitt engasjement i Tydal Skisenter starta, sier Tom Christian.

Et brukt skitrekk fra Hallingdal ble kjøpt og flytta til Moen. Selv var Tom Christian med på monteringa av heisen. Endelig ble det skiheis i Tydal igjen – etter åtte års opphold.

– Den første prøveturen opp heisen var helt spesiell. Det var som å gå åtte år tilbake i tid. Endelig var vi på tur opp igjen, og det var stort å stå på toppen med ski på beina igjen, sier Tom Christian.

Bannskap og tålmodighet

Det har allerede gått 17 år siden gjenåpninga. Tom Christian har hatt det tekniske ansvaret i alle disse åra. Ettersom heisen var kjøpt brukt, har han gjennomført en lang og planlagt prosess med utskiftinger av slitedeler i master og snorbokser opp gjennom åra. Heisen fremstår nå som langt mindre «brukt» enn da den kom til bygda.

Ved et relativt lite anlegg som Tydal Skisenter, hvor det er kun én heis, er det ekstra viktig at det er driftssikkert. For dersom heisen stopper, så stopper alt. Det er med andre ord ikke så rent lite ansvar som hviler på Tom Christians skuldre. I tillegg til å holde heisen i forskriftsmessig stand, jobber han også med preparering av bakken og vedlikehold av tråkkemaskinen. Han er en altmuligmann som også sysler med vaktmesteroppgaver i kafébygget.

– Man blir etter hvert selvlært. Dersom det er noe man ikke får til på egenhånd, så finnes det plenty av dokumentasjon og veiledninger enkelt tilgjengelig på nett. I tillegg er det mange likesinnede man kan spørre til råds rundt om i verden. Av og til hender det at man ikke får det til da heller. Men med litt bannskap og tålmodighet, så pleier det å løse seg, sier Tom Christian.

– Jeg liker å komme hit etter stengetid og fikse på ting i ro og mak, sier Tom Christian, som legger til at han trives godt med å jobbe på egenhånd.

Mange ildsjeler

Tom Christian Setsaas er kanskje ikke typen som liker å stikke seg fram, men han er svært takknemlig for å motta idrettens hederspris.

– Jeg synes det er litt vel voldsomt å få en slik pris, men det er selvsagt stor stas også. Jeg må bare si tusen takk, kjempehyggelig, sier han.

Tom Christian understreker at han langt ifra er den eneste som har lagt ned en betydelig innsats for skisenteret.

– Skal jeg se tilbake i fra starten og frem til nå, så har spesielt Christopher Lunden, Joakim Lysholm og Tore Daniel Lysholm hatt svært mange timer oppi her foruten meg selv. I tillegg kommer alle andre sesongarbeidere, tråkkemaskinførere, kafédrivere og dugnadsfolk utenom sesong. Mange navn kunne ha vært lista opp. Folk har gjort en kjempejobb, sier Tom Christian.

De siste åra har Martin Eriksson vært sterkt engasjert i skisenteret.

– Han tar blant annet det administrative arbeidet og jobber for å skape ulike aktiviteter. Dette er svært viktige oppgaver som ikke er helt min greie. Det er ikke nok at skiheisen går, for det må være aktiviteter og litt ekstra blest rundt anlegget også. Her gjør Martin en kjempejobb, slår Tom Christian fast.

Gleder seg til ny sesong

Et teppe av snø har lagt seg over alpinbakken, men skiheisen kommer ikke til å starte før rundt nyttår. Førjulsvinteren pleier ikke å være høysesong for skisenteret.

Tom Christian gleder seg til juletiden nærmer seg og bakken kan åpne for sesongen. Det er flere faktorer som driver ham til å legge ned såpass mange timer i skiheisen. Hans store lidenskap er én ting, men det er også hyggelig å få positive tilbakemeldinger fra brukerne av anlegget.

– Ofte ser jeg at folk legger ut bilder og tekst på Facebook om at de har kosa seg i bakken. Slik får jeg vite at det jeg drev og prakka med her om dagen har kommet til nytte og glede for folk, sier Tom Christian og legger til:

– Det her er min måte å bidra til bygda på. Jeg er ikke så ofte med på dugnader andre steder, for mye av tiden går med til skisenteret. Så det er dette som er bidraget mitt.

Les også: Ruster seg for ny alpinsesong