– Da jeg først fikk vite om det ble jeg både sint og redd

Planutvalget i Selbu kommune ga administrasjonen i oppgave å finne flere alternativer til nye næringsareal. Alternativet kommunen nå har bestemt seg for å gå videre med får flere grunneiere til å steile. Ordføreren på sin side mener det ikke er grunn til bekymring.

Den politiske bestillingen ble gitt av planutvalget i et møte tidligere i år. Instruksen til administrasjonen var å finne flere mulige arealer som kunne utredes til næringsformål, for eksempel områder på inntil 2000 daa. Administrasjonen, ledet av kommunedirektør Oddveig Kipperberg, kom gjennom dette arbeidet frem til følgende alternativer:

• Alternativ 1: Røli – Røsmo – Tullmoen

•Alternativ 2: Sirås – Siran

•Alternativ 3: Sirmoen – Nordre Øyberget

– Ble både sint og redd

Kommunedirektørens innstilling fra administrasjonens side var å gå videre med alternativ 2, altså området Sirås – Siran. Da det skulle stemmes over dette forslaget i planutvalget den 23. oktober, fikk kommunedirektørens innstilling fire stemmer, mens SP og SV v/Thomas Engans forslag om å gå bort i fra dette fikk tre stemmer og falt. Dermed ble det vedtatt å gå videre med utredningen.

Det kom som et sjokk på gårdbruker John Inge Sirum. Alternativ 2 vil nemlig direkte berøre hans eiendom.

– Da jeg først fikk vite om det ble jeg både sint og redd. Gården og eiendommen rundt betyr mye for oss, og vi opplever at dette forslaget truer vår måte å leve på, forteller han.

Sirum frykter nå å miste store deler av livsverket sitt, og han reagerer sterkt på at det ble vedtatt å gå videre med utredning av forslaget uten at verken han eller de andre berørte grunneierne ble varslet i forkant.

Innspill tatt med til tross for klart nei

Den 10. oktober i år ble han kontaktet av Selbu Vekst som ønsket å forhøre seg mer om sonderinger på hans eiendom.

– Da ga jeg beskjed om at det var et klart «nei» fra min side, og fikk til svar at det aldri var aktuelt for Selbu Vekst å anbefale noe videre til kommunen som var imot grunneiers interesser, forteller han.

Elleve dager etterpå fikk Sirum en telefon fra Thomas Engan (Sp) som kunne fortelle at innspillet hadde blitt tatt med av kommunen likevel, og at det skulle drøftes i møtet den 23.10.

– Etter møtet kunne Engan fortelle meg at innspillet ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Da brøt jeg sammen, forteller Sirum.

– Her går kommunen videre med et forslag uten å ha informert grunneier og mot deres interesser som har stor innvirkning på inntektsmuligheter og bruk av eiendommen. Jeg må si jeg er meget skuffet over behandlingen, sier Sirum.

For noen år siden var det sonderinger på eiendommen hans med tanke på å avgi arealer til næringsformål. Sirum foreslo da ei torvmyr som grenser til Arealene til Granby AS.

– Her vil den samfunnsmessige nytten være større, og så får hensynet til natur og myr som lager av Co2 vike, sier Sirum.

Store sammenhengende jordbruksarealer

Selbyggen møter Sirum på gården der han, kona og sønnen Martin (8) bor. Sirum forteller at han overtok i 1993, og har dyrket 250 mål siden den gang. Gården har en historie som strekker seg helt tilbake til 11-1200-tallet og ble tegnet inn på kart så tidlig som på 1700-tallet.

– Det har i flere hundre år vært et ressurssterkt bruk i Selbu, forteller Sirum, som trekker frem at det her finnes større sammenhengende jordbruksarealer med rikt biologisk mangfold.

– Samtidig er det et vakkert og levende kulturlandskap. Dette handler også om Selbu sin identitet, og et næringsområde vil ikke fremme disse verdiene, sier han, og titter utover landskapet, som han med skrekk og gru ser for seg kan bli erstattet med tung industrivirksomhet.

– Om det verst tenkelige skulle skje, så vil vi miste både inntektsmuligheter, vår identitet samt en viktig del av vår eksistens. Vi driver vår virksomhet med utgangspunkt i egne ressurser, sier han og legger til at han i løpet av de siste årene har investert mye i bruket med tanke på framtida – også bruk av arealene som er under vurdering til næringsareal.

Derfor mener kommunen at området er egnet

I saksfremlegget for forslaget som berører Sirum og andre grunneiere, står det følgende:

«Langs vestsiden av Fv. 705, ved Sirhaugan er det større arealer som i stor grad består av skogsareal. Området ligger sørvest for regulert Granby næringsareal, og kan regnes som en utvidelse av dette, selv om det ikke ligger i direkte tilknytning. Forslaget til avgrensning på næringsareal berører ca. 55 dekar fulldyrka jord. Deler av skogsarealene er registrert som dyrkbar jord, og som omdannet myr med ulik dybde på torva. Området ligger under marin grense, som betyr at grunnforhold må avklares. Områdene er ikke berørt av andre fare- eller aktsomhetssoner. Området kan få avkjørsel via eksisterende veg til Sirhaugene hyttefelt, vegens standard må utbedres. Avkjørselen ligger på en oversiktlig strekning med regulert kollektivholdeplass. Foreslått avgrensning på næringsarealet er lagt med god avstand til hyttefeltet, ca, 80 – 100 meter. Bortsett fra hyttefeltet er det få boliger som ligger nært forslaget”.

Videre står det at den totale størrelsen er på ca. 150 dekar. Av fordeler nevnes det at det er nær tilknytning til Fv. 705 med eksisterende avkjørsel, geografisk plassering og flate og brede arealer. Argumenter imot er at det er snakk om 55 daa med fulldyrka jord, at det er under marin grense og at det er nærhet til Sirhaugene hyttefelt. Det beskrives også at grunneiere er gjort kjent med innspillene, og at de ikke er positive til omdisponeringen.

– Forferdelig vondt

Nå sier Sirum at han i dagene etter møtet har fått høre flere sider av saken, og han har vært i kontakt med Selbu Vekst og fått tilsendt en mail fra ordføreren. Men forslaget som kommunen gikk videre med, kan han likevel ikke akseptere.

– Kjernen for meg er fortsatt den samme; kommunen fremmer forslag uten at grunneier er med på det. Det kan fortsatt stoppes, for det skal ut på høring og slikt, men problemet er å bli utsatt for dette så tidlig i prosessen – det er forferdelig vondt for meg. Selv om politikerne sier at «dette kommer aldri til å bli noe av hvis grunneier er uenig», så kan de endre mening i morgen. Det er min innfallsvinkel til denne saken, og er det momentet som skaper usikkerhet, sier Sirum, som mener at vurderingene rundt alternativ 2 er ufullstendige, og at det hele fremstår som veldig tilfeldig, rett før saken skal behandles av kommunestyret.

– Jeg undrer meg også over om dette er riktig bruk av kommunens knappe ressurser all den tid behovet er mangelfullt utredet.

– Bør rette blikket mot andre områder

Selbyggen har vært i kontakt med utvalgsmedlem Thomas Engan som forklarer hvorfor han valgte å fremme et forslag der kommunedirektørens innstilling om å gå videre med alternativ 2 gikk ut.

– Vi i Sp er opptatt av næringsareal for å skape økt virksomhet i Selbu, men syns helst man bør finne noe som ikke involverer dyrkajord og der grunneierne i utgangspunktet er mer positive til omdisponering enn de er her. Det er et mål å få inn nye næringsarealer i kommuneplanen, det er viktig for Selbu å ha areal tilgjengelig framover – men i tilknytning til dette arealet er det helt klart for mange negative konsekvenser. Det går med for mye dyrkajord, grunneierne vil motsette seg dette og det er også et hyttefelt i umiddelbar nærhet til det foreslåtte næringsarealet. Flertallet i utvalget påpeker at dette kun er overordnet planlegging og at arealet ikke vil bli tatt i bruk dersom grunneierne er imot det. Det vet vi allerede, og da ser jeg ikke behov for å utrede det og ta det med i kommuneplanen. Vi i Sp mener vi heller må rette blikket mot andre områder med mindre konflikter og konsekvenser for dyrkajord enn det som er tilfelle her, sier Engan og tilføyer:

– Det hører også med til bildet at det i dette området fra Granby AS sin side er foreslått en endring i arealformål fra bolig til næring på ca. 150 daa på andre siden av Fv. 705. Så helt mørkt er ikke bildet med tanke på økning i næringsareal på aksen Mebond – Tømra.

Ole Morten Balstad: – Kommer ikke til å skje

Etter at Sirum og andre grunneiere ytret sterk misnøye med at deler av eiendommene deres skal utredes for bruk til næringsformål, har ordfører, og planutvalgsleder, Ole Morten Balstad (Ap) tatt kontakt med de berørte grunneierne via e-post der han klargjør at «vi selvsagt aldri vil legge inn et område i kommunens endelige forslag til ny KPA mot grunneiers vilje». Til Selbyggen sier Balstad at kommunen er i sin fulle rett til å legge næringsareal på andres eiendom uten å snakke med grunneierne, men at de ikke kommer til å ta med dette alternativet videre.

– Selv om vi kan gjøre det, er det ikke fornuftig å gjøre det, særlig når det er snakk om et så stort område. Det er heller ingen vits i å endre arealformål hvis grunneierne ikke vil det selv, sier Balstad.

– Med andre ord blir det ingen endring i arealformål i dette konkrete området?

– Da må vi i så fall ekspropriere (fjerne et stykke privat eiendom fra en eier, journ.anm), men det kommer vi aldri til å gjøre, sier Balstad og tilføyer at ekspropriering som regel er aktuelt kun når det er viktig for kritisk infrastruktur.

– Forstår du at de berørte grunneierne blir provosert og bekymret når dere da likevel skal utrede?

– Jeg har stor forståelse for det, men selv om flertallet i utvalget gikk sammen med administrasjonen om dette forslaget, kommer vi ikke til å ta inn dette området i det endelige utkastet så lenge de som eier der ikke er enig.

– Aldri heldig å ta av dyrkamark

Grunnen til at det i det hele tatt kom et ønske om utredning av nye næringsarealer, er ifølge ordføreren basert på en anbefaling fra NHO om hvordan kommuner best kan rigge seg til for næring i fremtiden. Det handler blant annet om størrelse på næringsareal og nærhet til infrastruktur.

– Hva er den langsiktige strategien når man velger å utrede «annenmanns eiendom» i en slik prosess?

– Det er KPA-en sitt verktøy. Og det er kun kommunen som kan gjøre slikt uten å varsle den som eier. Før kunne kommunen gjøre som den ville og kjøre KPA uten utredninger, men nå er det bestemt at alle nye arealer som legges inn i en KPA skal ha en konsekvensutredning som ligger ved når saken oversendes på høring. Det gjelder for alle områder som ligger inne, men også områder som ikke blir med skal ha denne utredningen. Det er også derfor vi i forkant tok kontakt med grunneierne, på grunn av denne nye bestemmelsen.

– Har kommunen forståelse for hvilke signaleffekter det gir når det er snakk om å ta av dyrkamark?

– Det er aldri heldig å ta av dyrkamark, men noen ganger, dersom det er viktig for samfunnet, må man gjøre det. Men da handler det som regel om kritisk infrastruktur. På dette spesifikke området vi nå snakker om er det en del som er dyrkamark, og en del som ikke er det.

Mener utredningen vil gi viktig kunnskapsgrunnlag

Balstad sier at det primært er områder mellom Tømra og Mebond som er interessante som næringsarealer, dette fordi det ligger nært Stjørdal og viktig infrastruktur.

– Ausa har for eksempel lenge vært et tilgjengelig næringsareal, men vi får ingen henvendelser knyttet til det området. I næringsareal er ting som transportmuligheter og infrastruktur viktig, derfor er aksen Tømra-Innbygda mest aktuell.

– Hvis det likevel er uaktuelt å ta med dette alternativet videre, hvorfor gjennomføre en utredning da?

– Jeg mener det er viktig å få utredet for å finne ut om området er egnet eller uegnet. Uavhengig av svaret på det, er dette en utredning som vil gi oss et oppdatert kunnskapsgrunnlag om forhold som dyrkamark, markslag og så videre, sier Balstad og legger til:

– Dette er ikke gjort med ondt blod. Det er en ufarlig jobb som vil gi oss mer kunnskap, og det er i tillegg viktig å ha denne utredningen dersom det viser seg å ikke være aktuelt også, da vi har et mer oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Dette skjer videre

Det som nå skjer videre, er at administrasjonen i kommunen vil utrede alternativ 2 videre og komme opp med et kunnskapsgrunnlag rundt området. Deretter vil hele kommuneplanens arealdel gå til planutvalget og kommunestyret som sier sitt i forhold til forslaget fra administrasjonen. Så sendes den ut på høring.

– Det blir altså ikke en «egen» sak på dette området, men som en del av samlet KPA, og det er kommunestyret som til slutt bestemmer hvilke områder som skal ligge inne i det endelige forslaget, eller ikke, før det sendes ut på høring der alle kan uttale seg om det, sier Balstad før han avslutter:

– Med siste KPA tok det for øvrig sju år før vi kom i mål med endelig vedtak, men håpet er at det skal gå vesentlig raskere denne gangen.