Hilde kan jobbe over 16 timer i døgnet. – Vi får mange forskjellige reaksjoner når vi ringer de som skal i karantene

– Hei. Det er Hilde som ringer. Jeg ringer på vegne av kommuneoverlegen. Jeg ringer fordi du er oppgitt som nærkontakt til en som er smittet av korona. 

Slik har Hilde Kjeldstad fra Selbu begynt hundrevis, kanskje tusenvis, av telefonsamtaler. Siden mars har hun jobbet med smittesporing i Værnesregionen. Hun jobber i samfunnsmedisinsk enhet, som består av kommuneoverlege Leif Vonen, assisterende kommuneoverlege, folkehelsekoordinatoren og Frisklivsentralen.  Alle er en del av tilbudet i Selbu og Tydal kommune. 

Hennes egentlige jobb er innen miljøretta helsevern i Værnesregionen, som dekker kommunene Selbu, Tydal, Meråker og Stjørdal. Men siden mars i fjor har hun fått helt andre arbeidsoppgaver, og har gått fra å jobbe 80 prosent til 100 prosent med et stort antall overtidstimer. 

Smittevernsansvar for Selbu og Tydal 

– Det starta med at vi bygde opp et smittesporingsteam i mars. Teamet bestod av kommuneoverlegen, assisterende kommuneoverlege og meg, så ble resten av Samfunnsmedisinsk enhet med. Jeg fikk spørsmål om jeg ville være med ettersom jeg er sykepleier, forteller Hilde.  

Siden starten har teamet blitt utvidet til 8 personer som ringer rundt i Værnesregionen.  

– Men vi kobler på flere ved behov. Vi i Samfunnsmedisinsk enhet jobber veldig tett sammen med prøvetaktingsteamet på Stjørdal. Det er også et beredskapsteam som bistår ved behov. I tillegg har vi lært opp personale i smittesporingsteam i Selbu, Tydal og Meråker, forklarer hun. 

Hilde jobber tett med kommuneoverlege Vonen, og fungerer til tider som hans høyre hånd og utfører oppdrag på hans vegne. Det er hun som har hatt ansvar for opplæring av smittevernsteam innad i Selbu, Tydal og Meråker, og hun har kontakt med kommunene og besvarer henvendelser knyttet til for eksempel skole, barnehage og helse, inkludert hjemmetjenesten. I tillegg får hun mange henvendelser fra bedrifter, næringsliv og privatpersoner.  

– Hvordan er en typisk arbeidsdag for deg? 

– Jeg setter meg foran PCen klokka 8 på morgenen, og så sitter jeg der, eller i telefonen. Jeg jobber hjemmefra og sitter i Selbu, det har jeg stort sett gjort siden mars. Vi jobber veldig tett med de forskjellige teamene, og det blir mange digitale møter. Smittesporingsteamet er hele tiden i kontakt med hverandre over Teams. Vi logger oss ikke av så lenge vi jobber, derfor kan et Teams-møte vare fra klokken 08-22, om ikke lengre hvis smittesporing pågår. Innimellom møtene holder vi hele tiden på med smittesporing. Det er det jeg i hovedsak gjør. Egentlig holder vi på med testing, isolering, smittesporing og karantene (TISK) hele tiden, forklarer Hilde.  

Smittesporing tar tid 

Hilde forteller at det kan ta lang tid å spore smitten. I Værnesregionen har det vært over 200 smittetilfeller siden november, og noen kan ha 20-30 nærkontakter.  

– Da skal alle ringes, og nærkontaktene skal følges opp før og etter testing. Hvis noen har vært i nærkontakt med noen utenfor kommunene våre, så ringer jeg også de. Deretter må jeg informere kommunen de tilhører om mulig smitte. Det kan være rimelig heftig. Vi kan holde på i ti dager med ett smittetilfelle. Smittesporing er mye jobb. Jeg tror ikke at folk skjønner det. Noen ganger tenker jeg at jeg skal ta meg litt frokost klokka 8. Plutselig blir klokka 12 før jeg rekker å hente meg en kaffe en gang. Det er skikkelig full fart, og folk vil jo ha svar med en gang, forklarer hun. 

– Men får du sove da? 

– Jeg er heldig og sover godt på nettene, men det hender at jeg våkner opp på natta fordi jeg husker på noe jeg må gjøre, som en annen vei vi kan gå for å finne smittekilden. Da er det fort å komme seg opp på morgenen og begynne å jobbe. 

Hun tilføyer at hun er glad hun har Vonen som sjef. 

– Han har fokus og er en god sjef og en god leder. Han leder trygt, beholder roa, har oversikt og klarer å stå i det.  

– Hvordan er prosedyren når noen er smitta? 

– Hvis noen tester positivt for covid-19, så må vi ringe de, sette de i isolasjon, så ringer vi rundt til alle nærkontaktene og setter de i karantene. Nærkontaktene er de som har vært sammen med en person med påvist koronavirus innen to meters avstand i over 15 minutter. Så må vi kartlegge hva disse har gjort, hvor de har vært og hvem de har vært sammen med. Det er om å gjøre å være foran. Noen ganger får vi beskjed om smittetilfeller sent på kvelden. Da er det bare å koble seg på, for det er viktig at vi når denne personen før den drar på jobb eller møter folk på andre arenaer.  

Hun legger til:  

– Det har hendt jeg har ringt noen som er på flyplassen rett før en reise eller helsepersonale som er på vei til sykehusjobben og setter disse i karantene. Og av og til må vi ringe rundt til bedrifter. Noen må stenge, noen må smittevaskes. Det er sårbart. Men mange er også flinke til å ringe rundt til nærkontaktene sine selv, og vi opplever også at folk sitter og venter på telefon fra oss, sier hun. 

Det er kommuneoverlegen som får telefon hvis det er en positiv test, og det er under hans myndighet de kan sette folk i karantene og slippe de ut av karantene.  

– Bare med én smittet er det mye arbeid. Alle nærkontaktene blir oppfordret til å teste seg. Hvis nærkontakter tester seg raskt og får negativt svar, men får symptomer etter hvert så er det viktig å teste seg på nytt.   

Invaderende detektivarbeid og psykologi 

Hun forteller at smittesporing kan være litt av et detektivarbeid, og i tillegg er det mye psykologi oppi det hele. Noen husker ikke alle de har vært i kontakt med fordi de har blitt veldig syke, så det kan bli et langtekkelig arbeid å finne nærkontaktene og mulig smittekilde til en som er koronasmittet.  

– De aller flest er veldig behjelpelige med smittesporingen og har allerede ringt rundt til sine nærkontakter og varslet dem når vi snakker med dem. Så har vi jo de som er mer sparsom med informasjon eller har hatt veldig mange nærkontakter og ikke helt har oversikten. Ofte får vi informasjon fra nærkontaktene etter hvert, men dette gjør jo at smittesporinga tar lengre tid og flere kan bli utsatt for smitte, sier hun og legger til:  

– Vi får mange forskjellige reaksjoner når vi ringer de som skal i karantene. Det kan være mange spørsmål, og mange er veldig åpne og hjelper oss. Vi føler at vi invaderer privatlivet deres, for vi spør om mye. Og det må vi jo gjøre for å smittespore og hindre mer smitte. Noen reagerer også på de strenge reglene i samfunnet for tiden, men det er noe helt annet å bli satt i karantene eller isolert. Mange blir også engstelige og bekymra for å eventuelt ha smittet andre. Det er også de som får korona og som ikke har mulighet for å skjerme seg helt fra resten av familien, de blir naturligvis bekymra for de andre i husstanden. Det er mange faktorer og mye usikkerhet. Det kan være tøft å sitte i karantene og isolasjon rent psykologisk og noen får problemer. Da må vi jo også følge opp disse, sier hun.  

Hilde har erfart at så lenge man kan holde bad, kjøkken og soverom adskilt så kan man klare å begrense smitte i en og samme husstand. 

100 telefoner på en dag 

Arbeidshverdagen til Hilde og resten av smittesporingsteamet er uforutsigbar, og arbeidsoppgavene varierer i forhold til hvor mange som er smittet og hvor mange nærkontakter de har hatt.  

– Det blir mange telefoner i løpet av en dag. Ofte ringer jeg mellom 30 og 50 personer, ofte er det flere samtaler med disse i løpet av dagen, så det kan bli opp mot 100 samtaler på en dag når det står på som verst. Jeg får også telefon fra nærkontaktene. Hva gjør jeg med de rundt meg? Hvis samboeren er helsearbeider og man er i karantene, hva gjør man da? Vi anbefaler at nærkontakter kontakter arbeidsgiver, at man er på forskudd og ikke blir hengende etter. Vi har nettopp opplevd at det kan ta ti dager fra man er smitta til man får symptomer. Dette kan få stort utfall hvis en vennegjeng har vært på et arrangement der det blir påvist smitte og ikke får høre det før det har gått flere dager. Da kan de allerede ha smittet sine nærkontakter. Vi mistenker at man også kan bli smitta selv om 2-meters regelen overholdes, ved å ta på samme overflate, sier Hilde. 

Hun forteller at hun får god kontakt med mange. Det blir fort mange samtaler. 

– Og nå til jul fikk jeg også blomster av noen. Det var utrolig hyggelig! utbryter hun. 

Ikke bare smittesporing 

Det er ikke bare smittesporing Hilde holder på med. Hilde har ansvar for å følge opp Selbu, Tydal og Meråker kommune og er kontaktperson mot legekontorene og har faste ukentlige møter med de sammen med kommuneoverlegen og prøvetakingsteamet. Hun har kontakt med de kommunale etatene i Selbu, Meråker og Tydal kommune, og hun besvarer henvendelser fra bedrifter og privatpersoner. 

– Det er mye som skal følges opp. Når det kommer nye regler så får vi alltid spørsmål. Som nå på mandag etter at det kom nye retningslinjer så har vi fått mange telefoner, både fra sektor oppvekst og helse i kommunene, fra lokale firma og fra næringsliv. Skal de holde åpent eller stenge? Og fra nærkontaktene: Hva gjør man hvis noen man kjenner er smitta? Skal man dra på jobb? Hva med samboeren? Fra bedriftene får vi spørsmål om de kan ha kantine, kan de ha kunder, kan de servere? Skal de smittevaske hele kontoret? Det kan være mye forskjellig, og ettersom reglene fort forandrer seg, sitter vi stort sett i telefonen hele dagen, forklarer Hilde og legger til: 

– Jeg skjønner at det er vanskelig og vi vil at folk skal ringe. Vi er en del av Selbu og Tydal kommune, og vi har snakka mye med kommunene i jula om karanteneregler og oppfølging. Ring hvis det er noe dere lurer på, oppfordrer hun.   

Mest heftig i mars – og nå 

I mars stod det på som verst. Da hadde de ikke rutinene på plass enda, og det var en stor uro og usikkerhet i befolkningen, blant kommuneansatte og bedrifter. Veien ble til mens de gikk, og hun begynte smittesporingen ved å bruke kladdebøker og excel-ark på kjøkkenbordet. Nå har de tatt i bruk ReMin, et smittesporingsverktøy som en kommuneoverlege et annet sted i landet har laget. Her registrerer de hvem som er smitta, legger inn personnummer, hvor smitte trolig oppstod, karantene- og/eller isolasjonstid og nærkontakter.  

– I mars hadde jeg med meg telefonen hele tiden. Jeg kunne være ute å gå en tur eller på butikken og plutselig måtte jeg hjem og jobbe. Nå har vi fått innrettet oss i en turnusordning, men det hender likevel at jeg må dra fra det jeg gjør og begynne å jobbe. Det var litt roligere i sommer, men siden slutten av oktober har det vært travelt igjen, og det toppet seg i romjula, sier Hilde. 

Juleferien ble avlyst 

Planen var å ha ferie i jula og over nyttår, kun med noen bakvakter. Så ble det krise. 42 personer fikk påvist korona samme dag i Værnesregionen, og omtrent 300 personer ble satt i karantene.  

– Da var 12 stykker koblet på Teams og som ringte rundt, samtidig som smittesporere i Selbu, Tydal og Meråker var på. Kapasiteten i smittevernsteamet er nå på maks. Mange av oss jobbet mye ekstra i jula. For meg ble det godt over en ekstra arbeidsuke i jula, og det pågår enda. Det er mye å følge opp. I oktober fikk vi ni positive koronatester på en kveld. Vi trodde det var mye. Men dette var ingenting mot det i romjula. Da var det bare å hive seg rundt. På mandag når alle begynte etter juleferien, så har vi allerede jobbet 4-5 dager, sier Hilde. Hun ser ikke negativt på det. Jobben er viktig. 

– Men heldigvis var det mannen min som skulle lage nyttårsmiddagen. Jeg hadde  egentlig fri og på morgenen sa jeg at jeg bare skulle ta et par telefoner. Så ble plutselig klokka 18.30 før jeg kom ned og middagen var klokka 19, sier Hilde og gliser. 

Familielivet på vent 

Og slik har det vært de siste 10 månedene. Lange dager på jobb har ført til at familie og venner har kommet i andre rekke, og hun har vært lite ute. Men familien gir henne sin fulle støtte.  

– De gjør virkelig det. Det har vært vanskelig å gjøre avtaler, for plutselig må jeg på jobb. Før var det jeg som ordnet i huset og laget middag. Nå har dette snudd. Bård Inge og jentene på 17 og 19 år lager middag. Noen ganger sier jeg at jeg kommer om en halvtime, så kommer jeg ned to timer etter at de har spist. Dette hadde nok aldri gått som småbarnsforelder. Men familien ser hvor viktig dette er, og de støtter meg, forteller Hilde. 

Og det er tydelig at hun er glad i jobben sin. Det vet også familien. Både datter Heidi og mannen Bård Inge nikker samtykkende til det Hilde sier. 

– Selv om gåturer og middager har blitt avbrutt, så kjenner jeg på en trygghet for hun vet hvordan ting fungerer. Det er også fint. Vi må ta hensyn til jobben hun gjør. Den er viktig, sier Heidi. Både hun og Ingrid har ofte kommet med både lunch og middag til Hilde når hun blir sittende fast på hjemmekontoret.  

– Hilde har jobbet ekstremt mye. Hun har stilt opp for både arbeidsgiver og samfunnet, og det prøver jeg å backe henne opp på. Før er det jeg som har jobbet mye utover normaltid, og Hilde har vært tålmodig. Nå er det hennes tur, sier Bård Inge, som selv har hatt hjemmekontor fra selgerjobben sin siden 13. mars.   

Hilde forteller at selv om det kan bli lange dager på jobb, så liker hun jobben veldig godt. 

– Det er en veldig spennende jobb, og vi er et kjempefint team som er fantastisk å jobbe sammen med. Alt i alt er jeg glad for at jeg har en jobb i denne tida nå når mange er permitterte.  

– Ikke slapp av, Tydal og Selbu! 

I Tydal og Selbu har vi hatt relativt lite smitte. Vi spør henne om dette er fordi vi har vært flinke eller er det bare tilfeldigheter? 

– Jeg tror mange er flinke, men tror nok at det har vært litt tilfeldigheter også. Vi får noen hint om at mange begynner å slappe litt av. Det ser vi på vennegjenger som har fester. Det som er viktig å huske er å ikke føle skam hvis man blir smitta, for alle kan bli smitta. Ofte er det tilfeldigheter. Desto mer viktig er det at folk er ærlig om hvor de har vært og svarer på spørsmålene våre. Selbu og Tydal er kanskje mer sårbar enn Stjørdal hvis det blir smitta. Det kan bli mer konsekvenser i et lite samfunn med få folk i nøkkelroller, sier hun. 

– Ikke møt for mye folk! 

For Smittevernteamet er det viktig at folk reduserer nærkontakter og ikke møter mange på kort tid. Er man sammen med noen en dag, så bør man ikke møte andre neste dag igjen, 

– Rådet vårt er: Vær forsiktig og begrens nærkontakter. Folk må huske at alt man gjør kan føre til at de kommer i karantene, sier smittesporer Hilde, og tilføyer: 

– Ta telefonen hvis et ukjent nummer ringer, og blir du oppringt, vær ærlig. 

De neste 14 dagene avgjør 

Smittevernsteamet med kommuneoverlege Leif Vonen i spissen tror at de neste 14 dagene blir avgjørende. Folk har reist og kommer tilbake fra juleferie. Barnehager og skoler har åpnet igjen. Og med fire smittede i Neadalen i jula fikk også vi i dalføre kjenne på at smitten igjen kryper nærmere.  

– Vi har ganske god kontroll over smittesituasjonen i Selbu og Tydal, men vi holder fortsatt på med smittesporing. Det har vært mye smitte i Værnesregionen den siste tida. Nå er det litt mindre igjen, og vi er spente på om det roer seg. Nå er det rundt 300 personer i karantene i kommunene våre. De neste 14 dagene her tror jeg blir veldig spennende, avslutter Hilde Kjeldstad og oppfordrer samtidig:  

– Nå er det viktig at folk passer ekstra godt på. Kommuneoverlegen sier at vi kommer til å måtte holde på ei stund til. Vi er ikke ferdig enda.  

Les også: