Kjellrun (83) har sydd 199 bunader

– Jeg har sydd 199 hele bunader, og så har det jo vært mye dikkedarer i tillegg, som vesker, stakker, skjorter og kep, sier Kjellrun Græsli.

Sånn sett kan man på en måte si at hun har passert 200 bunader for lengst.

– Det er veldig interessant håndarbeid – fra du får stoffet til bunaden og helt til den er ferdig, sier Kjellrun.

Som om ikke det var nok har hun også sydd en rekke arbeidsklær og skuterdresser.

Helt siden hun var barn har hun vært interessert i søm, strikking, veving og annet håndarbeid. Den første bunaden hun sydde var en sørtrønderbunad i 1958. På den tida var det ikke så vanlig at folk hadde bunader, mye fordi man hadde dårligere råd.

Mange ulike bunader

Kjellrun har sydd mange selbubunaden etter at den ble lansert. Hun har heller aldri kviet seg for å bryne seg på andre bunadstyper fra helt andre kanter av landet. Utfordringene har hun tatt på strak arm.

– Det er så mange snedige måter å sy bunad på. Når man prøver seg på bunader man ikke har sydd før, må man ofte ha forklaring på hvordan man utfører det sytekniske. Det går ikke an å tenke seg til det på egenhånd. Da har jeg tatt kontakt med husflidssentraler og husflidslag rundt omkring i landet for å finne ut hvordan det gjøres, forteller Kjellrun.

Men herrebunader har hun aldri sydd.

– Da måtte jeg ha gått ekstra kurs. Før var det heller ikke så vanlig for menn å ha bunad, men det har tatt seg opp de siste åra.

Solgte gården og fikk bedre tid

Også ektemannen Helge (89) har flittige hender. Hans store lidenskap for treskjæring har resultert i utallige skåler, fat, klokker og mer til.

– Før hadde vi fjøs, men etter at vi solgte gården i Innbygda og flyttet hit på Bell i 2008, har vi fått mye bedre tid til å holde på med hobbyene våre, forteller Helge.

Både Kjellrun og Helge har deltatt på mange messer og martnader opp gjennom tida.

– Vi har vært med på mye, men om det har vært så lønnsomt alt sammen, det kan diskuteres. Men det har gitt oss så mye glede, og det er det viktigste, sier Kjellrun.

– Det er en tid for alt

– Men nå er det slutt. Den siste bunaden sømte jeg i fjor vår, sier Kjellrun og forteller at helsa ikke lenger er slik den en gang var.

Også Helge har sluttet med treskjæring.

Men fortsatt driver Kjellrun med strikking og mindre syprosjekt.

Hun synes ikke det er synd å gi seg med bunadsying på et så urundt tall som 199.

– Hehe, nei det er det ikke det. Det er ei tid for alt, vet du, sier Kjellrun.