Budsjettet ryker – kommunen får millionsmell

Oppdaterte prognoser viser et forventet merforbruk på 21 millioner kroner i 2024. 

Det pekes på flere årsaker til overskridelser i budsjettet. Noe av merforbruket kan tilskrives helsesektoren, der det estimeres et merforbruk på fem millioner kroner i år. 

Økonomisjef i Selbu kommune, Anne Grete Bakken Stokmo, sier at det har vært usikkerhet knyttet til helsebudsjettet i år, noe blant annet skyldes innføring av Helseplattformen og diverse lisenskostnader. 

– Gjennom sommeren ble det klart at veldig mange områder har hatt urealistiske budsjett med tanke på hva vi er juridisk forpliktet til å betale, sa Stokmo da hun orienterte formannskapet tirsdag. 

Vesentlig økning

Også i byggsektoren ventes det et merforbruk i 2024. Tallet er 2,5 millioner mer enn prognosene ved tertialrapport 1. 

– Nye bygg koster mer enn det vi har lagt til grunn i kalkuleringene. Det er mer lisenser, apper, og større kommunale avgifter. Det er også en vesentlig økning som følge av at vi nå har fått inn nye leasingavtaler på tjenestebiler til helse. Det er krav om nullutslippsbiler, og vi har selv satt krav om firhjulstrekk, og de får vi ikke tilbake momsen på. Det var ikke lagt til grunn i budsjettet. 

Når det gjelder plan, areal og teknikk, er merforbruket (på 1 mill.) direkte knyttet til arbeid med den nye arealplanen (KPA) som egentlig var planlagt ferdig til sommeren, men som fortsatt pågår. 

Mindre fra vindkraft

Det er også blitt klart at inntektene fra vindkraft blir mindre enn budsjettert. Det er budsjettert med maks årsproduksjon på 311 GWh, men avregningen viser en produksjonsavgift tilsvarende 75 prosent. Det betyr at kommunekassa får inn 1,5 millioner kroner mindre enn budsjettert. 

Premieavvik

Økt brukt av premiefond i KLP fører også til mindre inntekter. I justert budsjett for 2024 ble det lagt til grunn en netto inntektsføring av premieavvik på 11,4 millioner kroner. I tertialrapport 2 er inntektsføringen redusert med seks millioner kroner ned til 5,7 millioner. 

Sparegrisen krymper

Summen av alle disse faktorene gir altså et merforbruk på 21 millioner. 

Som følge av overskridelsene vil saldoen på disposisjonsfondet reduseres betraktelig sammenlignet med opprinnelig budsjett. 

I utgangspunktet viste prognosene at disposisjonsfondet skulle ha en saldo på 73,8 millioner kroner ved utgangen av 2024. Dette viste både opprinnelig budsjett og justert budsjett ved tertial 1 i vår. Men det estimerte driftsresultatet viser nå en forventet saldo på 52,7 millioner kroner. 

Med et negativt brutto driftsresultat på -14,7 millioner, bryter man med den vedtatte handlingsregelen som sier at driftsresultatet skal være positivt. 

Merforbruk i mange år 

Kommunedirektør Oddveig Kipperberg sier det er brukt mye tid på analysere merforbruket på bygg og helse. 

– På helse har det i mange år vært et merforbruk som man har slitt med å få god nok oversikt over (...). Det er gjort et imponerende stykke detaljarbeid i høst, med bred involvering i hele organisasjonen, der man ned på kronenivå har kartlagt hva dette handler om. 

Kipperberg opplyser at det er avdekket enkeltforhold som blant annet knytter seg til underdekning på en del lisenser. 

– Parallelt mellom tertialrapport 2 og budsjettprosess for 2025 har vi skaffet oss innsikt i hvorfor det ikke er samsvar mellom budsjettrammene til helse, og forventninger til hva de skal levere. Hvis helse skal drifte på budsjett, må vi sammen utligne gapet mellom tjenestene vi forventer, og de økonomiske rammene for sektoren. 

Også når det gjelder bygg er kostnadene større enn forventet. 

– Vi har sett både i fjor og i år og at det har vært helt umulig å lykkes med forpliktelsene man har med den gjelden vi har, og opprinnelig budsjettnivå. Vi ser at det er knyttet til lisenser, og at nye bygg driftes på en annen måte enn gamle bygg. Det har ikke vært tilstrekkelig oppjusterte rammer i tråd med endret driftsform. I arbeidet inn mot 2025 er det gjort en enormt detaljert kartlegging for å få innsikt i hvilke kostnader vi har og hva vi kan la være å ha av kostnader.

– Mener vi burde fått info om det

Flere i formannskapet uttrykte at de synes million-merforbruket kom overraskende på, all den tid prognosene tidligere i år virket langt mer positive.

– Ved starten av året fikk vi i formannskapet en presentasjon fra kommunedirektøren med nedslående nyheter om økonomien i kommunen. I møtet opplevde jeg at vi hadde en enighet om at formannskapet skulle orienteres fortløpende dersom det skulle komme flere negative nyheter om økonomien. Det mener jeg ikke er fulgt opp fra administrasjonens side, når vi først 24. september i tertialrapporten, etter formannskapsmøte og kommunestyremøte tidligere i september, plutselig fikk beskjed om et merforbruk på over 20 millioner. Jeg mener vi både kunne og burde fått info om det på et tidligere tidspunkt.

Sjøberg synes også det var synd at informasjonen om økonomien ikke kom før han i september gikk opp på talerstolen og argumenterte mot et salg av Aneo-aksjene. 

– Før jeg visste dette sa jeg at jeg ikke opplevde at kommunens økonomiske situasjon var så prekær at gevinsten av å selge aksene var et godt nok argument i seg selv. Kan hende jeg hadde ordlagt meg annerledes om jeg visste at vi gikk mot et dundrende underskudd i 2024. Dessverre var det bare administrasjonen som kjente til den informasjonen på det tidspunktet, sier Sjøberg. 

Økonomisjef Anne Grete Bakken Stokmo sier det er begrenset hvor raskt man kan vite resultatet på tertial 2-avregninga. 

– Vi har et reglement som sier at vi skal rapportere ved tertial 1 og 2. Avregninga på tertial 2 ble ferdig 24. september, og det er begrenset hvor fort vi kan få til resultatet. Det er i løpet av andre tertial at vi har klart å avdekke dette. 

– Hvordan skal kommunen få økonomiskuta på rett kjøl? 

– Det er ved å få lagt frem så realistiske budsjett som mulig ut ifra de juridisk bindene avtalene vi har, sier Bakken Stokmo. 

– Tar sorgene på forskudd

Jens Are Kulseth (Ap) er enig i at 21 millioner i merforbruk er mye, men understreker samtidig at en stor del av avviket handler om premieavviket i pensjon, og forskjellen mellom beregnet pensjonskostnad, reell pensjonskostnad og det kommunen har betalt inn. 

– Jeg mener det blir feil å ta med dette i årsprognosen, for i alle år har staten dekket opp for dette avviket. Dermed blir nok ikke tallene så stygge som de ser ut for, sier Kulseth. 

Han poengterer at det reelle årsresultatet vil bli lavere med statens inndekning. 

– I tillegg har regjeringen sagt at det kommer ekstrabevilgninger til kommunene, så vi tar egentlig sorgene litt på forskudd i denne årsprognosen etter tertialrapport 2. Jeg tror nok ikke resultatet blir så ille som prognosen, vi havner ikke på 21 millioner i minus.