Einar Paulsby (89) har spilt bridge siden han var 13 år og holder fortsatt koken

Ifølge Norges bridgeforbund finnes det flere rundt omkring i landet som spiller aktiv turneringsbridge i nittiårsalderen. Men sannsynligvis er tydalingen Einar Paulsby en av dem som har holdt på lengst.

89-åringen forteller at det var mye kortspill hjemme i Husvolden (Nedre), der han vokste opp som den nest yngste av åtte søsken.  Mer eller mindre spilte alle bridge, men den første bridgemakkeren hans var overrettssakfører Birger Meinhardt fra Trondheim.

– Meinhardt var glad i å jakte, og sammen med en kamerat og kona hans, holdt han til i ei hytte ved Svartåa. Jeg ble hyret inn for å bære sekken under rypejakta. Om kveldene spilte de trekantbridge. Første høsten satt jeg bare og så på, men neste høst ble det ordentlig bridge med fire rundt bordet i hytta ved Svartåa. Det var i 1946. Jeg var 13 år, og så sant det har det vært mulig har jeg spilt bridge i alle årene siden. Blir du først hekta, så slipper det aldri taket. Jeg synes jeg er heldig som fortsatt klarer å holde sånn noenlunde telling på kortene og ikke minst at jeg har en makker som vil spille med meg. Det er ingen selvfølge når du snart er 90 år, sier den tidligere anleggsarbeideren.

-Hva skal du gjøre med meg i tre timer hver mandagskveld?  

Annbjørg Paulsby har aldri spilt bridge selv, men har alltid puffet på og oppmuntret ektemannen til å spille. Mer enn noensinne da Einars faste makker de siste par årene, Leif Arne Aashaug, oppsøkte dem like før sesongstart i Tydal bridgeklubb i høst.

-Da jeg spurte om vi skulle gå på en klubbsesong til, svarte Einar at han nok begynte å bli for gammel, og at han måtte være hjemme for å ta seg av kona.  Men da reiste Annbjørg bust og lurte på hva i all verden Einar skulle gjøre med henne i tre timer hver mandagskveld, forteller Leif Arne.

-Ja, det er aldeles sant. Det må være måte på tullprat! Jeg vet hvor glad Einar er i å spille bridge, og hvor mye det betyr for han å komme ut og treffe folk. Kanskje like mye det sosiale som selve kortspillinga. Når han kommer hjem etter en bridgekveld på kafe Posten, er han som en ny person. Bridge er absolutt den beste tidtrøyta og moroa han kan få. Så kom deg i veg på bridge, gubbe! kommander Annbjørg bestemt.

Blir aldri utlært

Med sine 78 år er Leif Arne Aashaug heller ingen ungsau ved bridgebordet. Han forteller at han begynte å spille bridge i konfirmasjonsalderen, men at han fremdeles gjør de samme feilene.

-Det beste med bridgen er at du aldri blir utlært. Det dukker stadig opp nye kortkombinasjoner, og du må hele tiden vurdere om du skal melde videre eller satse på at motparten går beit. Du må følge med kortene, telle poeng og konsentrere deg. Slik er bridge god øvelse for hukommelsen og en fenomenal huggutrening, sier Leif Arne som i likhet med Einar har en god støttespiller på hjemmebane.

-Jeg har alltid vært glad i å spille kort, og da det for mange år siden ble arrangert et bridgekurs for damer her i Tydal, meldte jeg meg på. Men jeg fant fort ut at bridge ikke var noe for meg, sier Anne Mari Aashaug som likevel mener bridge er en kjempefin hobby både for yngre og eldre.

-I dag er jo alle på nettbrett og mobil, og det kan være vel og bra. Men det kan aldri erstatte det fysiske nærværet og det å gjøre noe sammen. Jeg er så glad for at Leif Arne fortsatt spiller bridge. Samme om det har gått bra eller dårlig, så kommer han hjem like fornøyd og glad, sier Anne Mari.

– «Hopp i havet» blir ikke det samme

Det er en kjent sak at bridgeklubber over hele landet sliter med rekrutteringa, og slik også i Neadalføret. Einar og Leif Arne forteller at de spiller med tre til fire bord i Tydal, og at det er et absolutt minimum for å opprettholde klubbaktiviteten.

-Blir vi under tre bord, det vil si 12 personer, er det ikke artig lenger. Da er jeg redd for at det betyr slutten for bridgen i Tydal, sier Leif Arne.

– Ja, det er trist å tenke på, sier Einar som minnes glanstiden på seksti- og syttitallet da det var bridgeklubber både på Stugudal, i Ås og i Gressli, i tillegg til en årlig 2-dagers Tydalscup i Idrettshuset, Neadalsmesterskap og en rekke kretsturninger i helgene for de ivrigste.

– Rekrutteringa er alfa og omega for bridgen, er de to enige om, men hvordan det skal gjøres har de ingen formening om.

Begge forteller at de spiller mye kort når de får barnebarn på besøk, men foreløpig ser det ikke ut til at noen av dem tar opp bridgearven etter bestefedrene i Tydal.

– Jeg prøver å lære opp tolvåringen min til å spille bridge, men hun vil heller spille noe som heter «Hopp i havet», forteller Einar. Det blir ikke helt det samme, mener 89-åringen som har spilt bridge i 76 år og fortsatt holder koken.