Skogbruket ønsker flisfyring

Mandag skal kommunestyret i Selbu behandle rapporten som omhandler beregning av energisystem for Selbu Ungdomsskole. Rapporten konkluderer med at jordvarme vil bli den klart billigste oppvarmingskilden.

I kommunestyremøte den 25.5.2020, sak 42/20 i forbindelse med endring av ramme, vedtok kommunestyret følgende:

Det vises ved vedtak i kommunestyret 24.04.17 om at ny ungdomsskole skal knyttes til eksisterende flisfyringsanlegg på Bellflata, og til energi- og klimaplan som peker på at det skal legges opp til å benytte bioenergi i offentlige bygg. Det bes om at det legges fram en sak for kommunestyret der eksakte kostnader på drift for henholdsvis energibrønner og flisfyring framgår.

Kommunestyret har som kjent vedtatt at geovarme (energibrønner) skal være hovedoppvarmingskilde og at biovarme (flisfyring) skal være sekundær oppvarmingskilde.

Geovarme billigst

Administrasjonen har fått utført en energiberegning i henhold til vedtaket. Beregningen følger vedlagt saksframlegget til møtet. Beregningen viser at det er vesentlig billigere å benytte geovarme som grunnlast kontra fjernvarme fra flisfyring. Dette også når en tar hensyn til investeringen med boring av geobrønner. Beregningen peker også på at det ville vært å anbefale å benytte el-kjel som spisslast og backup i stedet for fjernvarme. Dette er likevel ikke valgt med bakgrunn i kommunestyrets vedtak fra 2017.

Mener kontrakten er oppfylt

I forhold til spørsmålet om Selbu kommune har endret forutsetningene fra anbudet for nytt flisfyringsanlegg ble sendt ut og det kontraktsmessige mot Selbu Biovarme, så sier kontraktens punkt 1, Avtalens omfang, følgende:

«Selger skal levere biobasert brensel til oppvarming ved SELBU VIDEREGÅENDE SKOLE OG SELBUHALLEN. Anleggene har et samlet energibehov til oppvarming på ca. 600 000kWh/år og et maksimalt effektbehov på ca 415 kW. Selger forplikter seg til å levere all energi til oppvarming av samtlige bygg til enhver tid. Minimum 85% av den leverte energimengde skal bestå av utslippsnøytral biobasert brenselenergi. Om Selbu ungdomsskole blir rehabilitert eller nybygd skal det tilrettelegges slik at vannbåren varme skal tilkobles Selbu Biovarme sin sentral om det blir tilrettelagt for slik varme i bygget.»

   Selbu kommune anser det sånn at de har oppfylt det som står i kontrakten med Selbu Biovarme AS med valgte løsning ved nye Selbu ungdomsskole. Energibehovet som er oppgitt i kontrakten til 600 000kWh/år er eks Selbu ungdomsskole. Kontrakten med Selbu Biovarme AS har en varighet på 15 år og løper til 2030.

Ringvirkninger ikke beregnet

I rapporten fremgår det at geovarme vil bli klart billigere enn biovarme, selv om det tas hensyn til høyere investeringskostnader. Ringvirkningene av å bruke en lokal ressurs som skog er imidlertid ikke beregnet. Som Selbyggen skrev i forrige utgave mener både Selbu Biovarme og skogsentreprenør Rune Andersen at økt avvirkning av løvskog og økt mengde med energivirke som må hogges til flis kunne ha gitt økt sysselsetting og dermed økte skatteinntekter for kommunen. Samtidig ville utnyttelsesgraden av flisfyringsanlegget på Bellflata ha blitt høyere. I dag kjøres anlegget med knapt halv effekt. De mener også at det ville gitt ringvirkninger for lokale transportører. Også Selbu Skogeierlag synes det er synd at en lokal ressurs ikke kan utnyttes.

Råstoff fra skogbruk og landbruk

-Det er synd at det ikke blir benyttet råstoff fra skogbruket i bygda. Det gjelder for så vidt også landbruket. Jorder og beiteområder gror igjen og rydding av slik skog gir virke til flishogging. Med sikkert mottak av større kvantum ville det bli ryddet mer, sier Terje Kulsetås, nestleder i Selbu Skogeierlag.

Nå mener han det er vanskelig å bli kvitt energivirke.

-En ikke uvesentlig prosent av skogen som blir hogd er virke som kan hogges. Det gjelder furuslip, tørrgran, tømmer med råteinnslag og løvskog. Nå er det til tider vanskelig å bli kvitt slikt virke, sier Kulsetås.

Skuffet over manglende satsing

-Vi i skogeierlaget er skuffet over at det ikke satses på biovarme. Vi stiller oss bak ønsket om en slik satsing. Vi har jo et stort sagbruk i bygda som også har overskudd av flis, som i dag transporteres ut av bygda. De som i dag driver med flishogging har ikke nok avsetning av flis og må dessverre si nei til mer rydding og hogging, selv om forespørselen er der. Det er litt synd at det ikke satses mer på biovarme. Ressursen finnes og den er i nærheten, avslutter Terje Kulsetås.

Les hele rapporten i saksframlegget til kommunestyremøtet 21. september.