Innovasjon i skogbruket

Skogsveibygging, ungskogpleie, skogplan og, ikke minst, bruk av drone i skogbruket sto på programmet da Selbu Skogeierlag og Nidaros Skogforum inviterte til skogdag sist lørdag.

Selve arrangementet var lagt til den nybygde skogsbilveien, Sletntjennvegen på Innbygdmarkene. Det er tydelig at skogbruk engasjerer og det var i alt ca 25 fremmøtte.

Veibygging

Sletntjennvegen var ferdigbygd i 2019 og er ca 2 km lang. Den gir tilgang til mellom 3000 og 3500 kubikkmeter skog og er ifølge skogeier Lars Sletne et balansert prosjekt, men helt nødvendig for å kunne få ut tømmer fra dette skogområdet. Sletne orienterte om prosessen med vegbyggingen og gjeldende tilskuddsordninger til skogsveibygging. Han kom også inn på anbudsprosessen og hva skogeierne la til grunn ved valget av entreprenør. Han orienterte også om opprustingsarbeidet på Tømmerdalsvegene, som Sletntjennvegen går ut fra.

Håper på kabelkrandrift

En del av skogen som nå kan drives ut er i bratt og vanskelig terreng. Torgrim Garberg i Nidaros Skogforum orienterte om sin rolle som pådriver i skogforumet. Han fortalte også om samarbidet med Trøndelag Trefelling, der Henrik Selboe og Vegard Kjøsnes nå har tatt over pådriverrollen i forbindelse med vegbygging.

-Nå håper vi på kabelkrandrift i dette området. Det er bare et par aktører i landet som driver med slik skogsdrift, og vi er avhengig av samarbeid med flere skogbrukere i nærheten. Det må være et visst kvantum som skal hogges for å få dem til Trøndelag. Det er viktig at de kommer hit, den skogsdrifta er en del av grunnlaget for denne veien, sa Garberg i sitt innlegg.

Lave priser

Skogbrukssjef Are Søreng var dessverre forhindret fra å delta på skogdagen, men lederen i Selbu Skogeierlag, Thomas Engan, formidlet hans budskap. Det gikk ikke minst på tømmerpriser. Prisen på sagtømmer er nå faktisk mer enn 50 kroner lavere per kubikkmeter nå enn for noen få år tilbake. Dette skyldes blant annet voldsom hogst blant annet i Tyskland og Tsjekkia, noe som henger sammen med barkebilleproblematikk. Engan fortalte om prisutviklingen generelt og om tilskuddsordninger gjennom skogfond.

Han orienterte også om behovet for skogplanlegging og MiS-registrering, (Miljøregistrering i skog). MiS er skogbrukssektorens kartleggingsmetodikk for å registrere miljøverdier i tilknytning til skogbruksplanleggingen. Skogbruket i Selbu står fremfor en stor planleggingsprosess som må gjennomføres fordi tømmerkjøpere etter hvert krever en godkjent skogbruksplan og miljøregistrering. MiS handler også om kartlegging av verneverdig skog.

Demonstrasjon av ungskogpleie

Henrik Selboe fra Trøndelag Trefelling orienterte om firmaet, som han driver sammen med Vegard Kjøsnes. Mye av tiden brukes til ungskogpleie, men de tar også på seg oppdrag med felling av trær der det kreves klatring, og der det er vanskelig å felle trær, f.eks. nær hus og veier. Han fortalte også om rollen de har fått som pådrivere innen skogsveibygging. Selboe viste også i praksis hvordan de går frem når de driver ungskogpleie i felt og hvordan de planlegger og utfører arbeidet.

Droneflyging

En meget interessant del av arrangementet var viet innovasjon. Denne gangen var innovasjonen knyttet til hvordan droner kan brukes i skogbruket. Attila Haugen fra det Steinkjerbaserte firmaet Biodrone demonstrerte skogsprøyting med drone. Dette krever spesiell sertifisering fra luftfartsmyndighetene for drone over 25 kg og spesiell tillatelse for bruk av giftige sprøytemidler.

-Det er innført forbud mot spredning av plantevernmidler fra luftfartøy, med bakgrunn i avdift og uønsket spredning. Dette har vi fått dispensasjon fra i fire år i forsknings- og utprøvingsøyemed. Blant annet har vi et prosjekt sammen med NIBIO for å måle avdrift ved spredning, noe som er mye mindre med drone enn med tradisjonell bruk av helikopter. En drone har ikke det samme luftpresset under rotoren som et helikopter. Et helikopter flyr i 30-40 meters høyde, mens en drone er bare 4 meter over bakken. Da blir avdriften mye mindre og kontrollen over spredningen mye bedre, sa Haugen.

Han fortalte også om hvordan forhåndskartlegging av sprøytepunkter med en mindre drone kan brukes til programmering av dronen slik at den kan foreta punktsprøyting, slik at sprøytemidler spres kun på de stedene uønskede vekster skal bekjempes.

-Manuell sprøyting med ryggtåkesprøyte tar ca en time per daa. Med drone bruker vi tre til fem minutter. En tank på 16 liter holder til to daa, og vi flyr 12-18 minutter før vi må skifte batteri. Dronen har 7 km rekkevidde, men er avhengig av fri sikt fra styringsenheten. Selve investeringen beløper seg til ca en halv million, fortalte Haugen.

Skogplanlegging og åkersprøyting

En drone kan også brukes til andre oppdrag enn sprøyting i ungskog.

-En kartleggingsfunksjon er viktig i skogplanlegging. Med kamerautstyr kan vi telle planter nøyaktig og den skiller mellom gran og lauvskog. Den kan måle snitthøyde, hellingsgraden i terrenget og avstand fra vei. Den fungerer også bra i bratt terreng med vanskelig fremkommelighet. Også i landbruket kan denne utnyttes, f.eks. på blaut åkermark der det lett blir trykk- eller kjøreskader ved bruk av traktor. Den er også mer effektiv med tanke på mye kortere riggingstid og tidsbruk ved sprøyting. Bekjempelse av uønskede plantearter er også et aktuelt bruksområde, sa Haugen.