– Jeg er ganske sikker på at de fleste 13- og 14-åringene vet hvordan de kommer seg på det svarte nettet

Det sa politioverbetjent Rolf Ove Viken tirsdag kveld. Han påpekte at barna ofte vet mer om nettet og apper enn foresatte, men kan de beskytte seg på nett? I Bell Amfi var det derfor invitert til foreldremøte om nettvett.

Det viser seg at barn helt ned i 9-årsalderen bruker sosiale medier som Snapchat, Tik Tok og Instagram. Politiet i Trøndelag har for vane å besøke ungdomsskolen og videregående skole i Selbu, men for første gang ble det arrangert møte om nettvett på barneskolen. Møtet var initiert av FAU ved leder Tove Kulset.
– Det er et så viktig tema og det er viktig å ha fokus på det. Det er en jungel av apper, og mye å følge med på. Derfor inviterte vi til foreldremøte med politiet om nettvett, sier hun.

– Grunnen til at jeg sa ja, handler om det vi har opplevd i politiet. Det å dyktiggjøre foreldrene er viktig, å fortelle hva vi erfarer og hva vi ser, sier politioverbetjent Viken og understreker at politiet ikke har noen rolle i opplæring av barns bruk av nett, men at de ønsket å gi foreldre en liten påminnelse i nettvett. 

Skjult agenda

Politiet har trygg nettbruk som en forebyggende tilnærming. Strafferettslig lavalder er 15 år, og politiet har fokus på konsekvenser av uheldig og/eller ulovlig «nettbruk», og spesielt bilde- og videodeling av vold og seksualiserte bilder. Dette var tema som ble tatt opp på møtet, og politikontakten oppfordret foreldrene til å passe på barnas nettbruk. Apper som ser uskyldige ut, kan ha skjult agenda, som markedsføring, skape holdninger, kriminalitet, menneskesyn og ekstremisme
– Vi ser spesielt apper som er med å forme kvinnesyn og farlige trender, som «challenge» der man utfordres til å gjøre farlige eller nedverdigende oppgaver, sier politioverbetjenten, før han går videre til påvirkning fra sosiale medier og kroppsfokus.

Kroppsfokus

– Dette er bildet som ligger på politiets nettside. Slik ser hun ikke ut i virkeligheten, sier Viken og viser frem et nytt bilde av sin egen sjef, politidirektør Benedicte Bjørnland. Med dette som eksempel fastslår han at her har foreldregenerasjonen en jobb å gjøre. 

– Er det rart det er kroppsfokus, når også voksne bruker manipulerte bilder for å se bedre ut? spør han. 

Bildene ligger der for alltid 

Og bilder florer på nett. Mange er tatt uten samtykke, for eksempel i garderoben. Ofte er det ubetenksomhet som gjør at barn og ungdom sprer bildene. De ser ikke alltid konsekvensene. Men bilder blir også delt frivillig.
– Ofte handler de i god tro, ubevist. Vi har et eksempel der noen delte et nakenbilde til kjæresten, så delte han det videre. Så gikk det bare en dag eller to før bildet lå ute på en pornoside med fullt navn. Da har du fått et lite skudd for baugen som 13- 14 åring, slår politioverbetjenten fast.

Og han forteller at slike bilder ofte er umulig å fjerne.

– Du får det aldri bort. Du kan prøve med slettmeg.no, men når det er kopiert så mange ganger, så er det helt umulig.

– Alle blir spurt om nakenbilder

På plattformene Onlyfans og Telegram ligger det, ifølge Viken, bilder av norske jenter helt ned til 11-årsalderen. Disse er delt uten samtykke, og er solgt videre. Politioverbetjenten understreker at alle fra 13 til 14 år – absolutt alle – kommer til å få en henvendelse om å dele nakenbilder.

– De kommer til å få utfordringen. Og det kommer også i forhold til rus, nakenhet og vold. De må lære seg å ta stilling til det. De må være forberedt på spørsmålet, sier han.

Må rustes opp

Det er med dette som bakteppe han ber foreldre om å passe på, og å lære barna nettvett. Det gjelder også spillapper som Roblox, Minecraft, Nintendo etc. Også her kan man få en henvendelse, og foreldre må lære barna å kjenne igjen farlige situasjoner på nett. Viken mener foresatte må ruste opp barna slik at de vet når de skal ta en skjermdump og melde fra og når de skal blokkere personer som tilsynelatende ser ufarlige ut.  

– Hva kan foreldrene gjøre?
– Vi må forstå verdenen vi slipper ungdommen og barna uti. Da er det appstyring og foreldrekontroll det handler om, sier han og påpeker at vi ikke må slippe barna inn i et verre internett enn nødvendig. Foreldre og foresatte må være på.

– Hjelp dem så lenge det er mulig, og forhåpentligvis lærer de nok til å klare å stå for egne valg, sier politioverbetjenten og viser at her er det spesielt viktig å holde seg til aldersgrensen som er satt på appene. Da kan man forhindre at barnet utsettes for voldsvideoer og/eller seksuelle overgrep. 

– Menneskesyn, og spesielt kvinnesyn er jo helt forferdelig på en del apper. Jeg tror ikke at en 10-11-åring er i stand til å forstå at det ikke skal være slik, sier politioverbetjenten.

– Det er lov å si nei

Etter møtet var det tid for spørsmål og deling av historier. Temaet filming av sportsarrangement, kom opp. I dag må alle spillerne skrive under på at de godkjenner filming, men mange føler også press fra de andre. Det er vanskelig å stå som den eneste som ikke vil. Det samme gjelder når man er den eneste som ikke har den og den appen.
– Men når barna og ungdommen forteller at alle har det, så kan dette være fire-fem i klassen. «Alle» behøver ikke å bety alle. Jeg oppfordrer foreldre til å snakke sammen, om ungen har telefon eller Snapchat. Det er ikke sånn at alle har det, selv om ungen sier det, sier FAU-lederen. 
Nå tenker hun at nettvett skal bli et fast punkt på FAU-møtene, og hun tenker videre skolering av foreldrene i nettvett. 
– Vi håper å få et møte med helsesykepleier til høsten, og jeg snakket med ei om det nå etter møtet. Likens skal vi se om vi kan få informasjon om nye apper og utfordringer med apper. Og kanskje hente inn en influenser, avslutter FAO-leder Tove Kulset.

Snakk med barna om sosiale medier:

• Start med en privat kanal hvor de velger hvem som kan se videoer de lager 
• De må si fra hvis de finner videoer som er ubehagelige å se 
• Algoritmer styrer hva de blir anbefalt av innhold, det er ikke tilfeldig 
• De kan blokkere eller ignorere ukjente personer som tar kontakt 
• Det er ikke lov å dele bilder eller filmer av noen uten samtykke 
• Hets eller truende kommentarer kan være straffbart. Skal rapporteres
• De bør si ifra hvis de opplever mobbing eller slemme kommentarer.
• På Snapchat blir bilder liggende i 30 dager hvis mottakeren ikke åpner det. På «Snap map» kan alle som følger dem se på kartet hvor de befinner seg.
• Tik Tok har foreldreinnstilling der tidsbruk og hvem som kan sende direktemeldinger begrenses.

Kilde: Medietilsynet