-Glad for at ordføreren vil være en brobygger

Selbu kommune hadde torsdag besøk av sametingspresident Aili Keskitalo, direktør i Sametinget, Rune Fjellheim og leder i Saanti sijte, Lars Åge Brandsfjell. Det var ingen satt agenda for møtet, men forslaget om lovfesting av konsultasjonsretten i Sameloven og kommunale planprosesser ble diskutert. Sametingspresidenten var også opptatt av dialog og samarbeid mellom reindrift, utmarksnæring og kommune.

Det mye omtalte grunneiermøtet i Selbu i fjor ble selvfølgelig nevnt, men ordfører Ole Morten Balstad og Aili Keskitalo møttes også onsdag i forbindelse med et seminar på Røros, og det meste var skværet opp før torsdagens møte i Selbu
-Sametinget inviterte til et seminar der vi tok opp tre prosesser, konsultasjonsrett i Sameloven, Statsalmenningsutvalgets innstilling og en planveileder som kan bli et hjelpemiddel for kommunene. Vi inviterte grunneiere, kommuner og reinbeitedistrikter. Vi vil markere et samisk perspektiv i prosesser, sa Keskitalo.

Grunneiermøtet ble også nevnt flere ganger i dette møtet.
-Jeg er glad for at Selbu kommune var til stede i onsdagens møte. Ordføreren har en viktig rolle som brobygger i konflikter og for å sette eksempel, sa Keskitalo.

Store felles utfordringer

Ordfører Ole Morten Balstad innledet tordagens møte med å si at han var glad for at de nå kunne avslutte kampen om hvem som var her først og at dette nå var et tema de nå kunne legge bak seg, noe også sametingspresidenten også påpekte. Ordføreren så heller ikke at det lå store utfordringer i at landbruket og reindrifta kunne være i utmarka side om side.
-Da er det heller kjempeutfordringer som vi har felles at utmarksbeite vokser igjen og den økende tilstedeværelsen av rovdyr, sa ordføreren.

-Vi får legge bak oss det som skjedde i fjor

Det mye omtalte grunneiermøtet i Selbu i fjor, der to representanter fra EDL var innledere, ble ikke hovedtema i møtet som det kanskje var forventet. Temaet var tydelig ferdig diskutert dagen før. Sametingspresidenten signaliserte etter møtet at hun ville komme til Selbu allerede sist høst.
-Dette var rett før valget, og jeg ønsket ikke å gjøre denne saken politisert og påvirke valget. Derfor var det greit å vente på en ny anledning, sa Keskitalo.

Nå har de skværet opp.
-Nå var ikke Selbu kommune arrangør og var ikke ansvarlig for det som skjedde, men jeg er glad for at ordføreren setter standard for samfunnsdebatten og ønsker å være en brobygger, Vi får legge bak oss det som skjedde i fjor og som var ubehagelig for mange. Vi skal heller bidra til klargjøring og åpenhet. Jeg håper at det lovforslaget som nå er til høring blir et positivt redskap i så måte, sa sametingspresidenten.

Hun innrømmer at det ble hett rundt dette møtet.
-Jeg er lei meg for at EDL var eneste kilde til samiske saker. De har blant annet gått ut og hevdet at jeg ikke er same og de er ikke villig til å forholde seg til basale fakta, sier Keskitalo.

Historikk om reindrifta i Selbu

Lars Åge Brandsfjell var invitert med som representant for den lokale reindrifta. Han åpnet sitt innlegg med å gå tilbake til det berømmelige grunneiermøtet i fjor.
-Jeg er glad jeg var til stede på møtet slik at jeg kan bidra til at påstander som ble framsatt ikke skal få grobunn. Lyver du lenge nok får løgna grobunn, sa han.

Han gikk videre gjennom reindriftas historie i Selbu og lappekommisjonens behandling av reinbeitedistriktsgrensene. Lappekommisjonen ble opprettet for å utrede samenes rettigheter i en tid myndighetene skulle begrense samenes bruk av områder. Lappekommisjonen besto av tre nordmenn, ingen samer. Han sa at lappekommisjonens forslag var at distriktet på sørsida av Nea skulle trekkes lenger vest, helt til Klæbu, men at sterke politikere i Ålen og Selbu fikk stoppet dette i Stortinget. Samtidig ble samene fratatt bruksrett til store områder lenger sør, bl.a. Forollhogna.
-Grensa som nå går over Bringen er uhensiktsmessig og noe reindrifta er mot. Vi har aldri akseptert den og vil aldri akseptere den. Reinen bruker de områdene som er naturlig å bruke, vi kan ikke stoppe reinen når den trekker til områdene lenger vestover, sa Brandsfjell.

Han mente også at Selbu kommune er nødt til å vise ansvar overfor samer.
-Vi er den største brukeren av utmarksområdene i Selbu, la han til.

Han nevnte også det historiske samarbeidet og at samene har vært til stede i flere fjellområder Roltdalen i lang, lang tid, og at de også har benyttet Selbus tjenester.
-Avregninger fra handelshuset Birch viste at kvernfjellkarene handlet mye til samer i Roltdalen, sa han.

Flere uklarheter

Ordføreren tok opp et par momenter han mente var uklarheter.
-Det gjelder hva vi kan gjøre med områder som ligger utenfor reinbeiteområdene, men som allikevel påvirker beiteområdene. Regelverket er vagt. Det gjelder også Stokkfjellet, som ligger utenfor reinbeitedistriktet, men som allikevel ble tatt inn og gitt erstatning for, sa Balstad.
-Jeg er usikker på om lovforslaget kan løse dette dilemmaet, dette er også regulert av Plan- og bygningsloven. Sametinget forholder seg mest til innsigelser der vi gjennom prosesser oftest kommer frem til løsninger, svarte Keskitalo.
-Lovforslaget kan ikke begrense lokale reineieres rettigheter. De må få prøvd sine rettigheter uansett, skjøt Rune Fjellheim inn.

Utmarksdisponering var et viktig tema for selbuordføreren.
-Halvparten av arealet i kommunen er reinbeiteområder, men vi har ingen fastboende reineiere, derfor har vi ikke den daglige kontakten. Samarbeidet mellom grunneiere og samer var godt gjennom generasjoner. Nå ser vi at nærheten til Stjørdal og Trondheim øker presset på utmarka i kommunen. Flere vil ut, det er klart at 12 000 besøkende på Storsylen vil uroe dyra, men vi har heller ikke lov til å stoppe folk i utmarka, sa Balstad.
-Vi har ikke lov til å stoppe noen, men vi kan unngå å stimulere til økt bruk av områdene, skjøt Fjellheim inn.

Manglende offentlighet

Ordføreren var også undrende til at en del dokumenter skal unndras offentlighet når det er konsultajoner mellom sameting og departement.
-Sametinget ønsker å praktisere mer offentlighet, noe kan ha utsatt offentlighet men kan publiseres senere. Departementet har en annen tilnærming og en annen forståelse av å bli sett i kortene, svarte Keskitalo.
-Konsultasjoner blir unntatt offentlighet etter press fra departementet, som mener slike saker ikke er politisk klare for offentliggjøring. Vi ønsker ikke å gå inn på en slik ordning, som vil medføre innsynsbegjæringer, som igjen er veldig tidkrevende for oss. Våre journaler er åpne og klikkbare, men vi må føye oss for departementet når de ikke ønsker det. Det bryter tilliten i saksprosessene, sa Fjellheim.
-Det betyr heller ikke at de er unntatt offentlighet for all framtid. Det går an å gå inn senere for å se om vurderingene var riktige, sa Kekitalo.

-Når skal innsigelser fremmes?

Ordfører Balstad tok også opp innsigelser i planprosesser.
-Skal innsigelsene komme i områdereguleringen eller i detaljregulering av f.eks, hytteområder, og skal det være slik at når en innsigelse er avgjort i en områdereguleringssak at den kan reises på nytt i en detaljregulering? Spurte ordføreren.
-Vi er opptatt av å kjøre gode prosesser og at innsigelser skal komme så tidlig som mulig, så tidlig at det enda er mulig å endre planer, svarte Keskitalo.
-Vi har nok en bedre dialog med det utøvende nivået i reindrifta enn det overordnede nivået, reindriftsagronomen, sa Balstad.
-Det er generelt vanskelig å få tilbakemeldinger tidlig i planprosesser. Det er ikke noe spesielt for reindrifta. Det gjelder for eksempel også vegvesen og miljøvernmyndigheter. Jeg kan ikke huske at vi har hatt mange innsigelser fra Sametinget, sa rådmann Stig Roald Amundsen.
-Det er også en stor utfordring at reinbeitedistriktene skal forholde seg til mange kommuner. Lars Åge, som leder i Saanti sijte, har sju kommuner å forholde seg til daglig, sa Aili Keskitalo.
-Det er viktig å se alle områdene i sammenheng med reinen gjennom et helt år, sa Brandsfjell, som også referte til det han mener har vært et godt samarbeid med administrasjonen i Selbu kommune.
-Problemene oppstår i den politiske behandlingen. Politikerne kjenner ikke sine forpliktelser. Det bør være politisk opplæring i hver ny valgperiode, sa han.

Ordføreren mente ikke problemet var så veldig stort.
-Det er få saker og jeg føler vi har en god dialog, men kanskje mer gjennom nasjonalparkstyret der vi møtes jevnlig og er tettere på slike saker, sa Balstad.

Beiteområdene blir mindre

Sametingsdirektøren tok opp problematikken med stadig mindre reinbeite.
-Det er gamle distriktsgrenser og alle aktuelle arealer som er tilgjengelig for reinen blir mindre år for år. Det kommer vindmøller, det bygges hytter og det anlegges stier i fjellområdene. I tillegg gror beiteområder igjen, delvis på grunn av klimaendringer og delvis på grunn av endret bruk. Dette er det krevende å forholde seg til. Det er også kun næringen selv som ser dominoeffekten av at aktiviteten i en kommune gjør at reinen trekker til områder i en annen kommune. Hvem skal man da snakke med? Hva om økt ferdsel i Tydal fører til at reinen trekker over til Røros og tar i bruk innmark der? Det er ikke enkelt å pålegge bygging av gjerder eller andre tiltak når løsningen ligger i nabokommunen, sa Fjellheim.

Han refererte til et arbeid som er gjort i Troms der det er utarbeidet en regional plan for reindrifta og at Sametinget prøver å spre den kunnskapen.
Ordføreren ville ikke gi slipp på lokal styring.
-Det er viktigst å styre arealbruken i kommunene. Hvorfor skal vi sitte her hvis alt skal styres statlig eller regionalt? Da mister vi den lokale styringen, sa Balstad.
-Det var egentlig bestemt at Sør-Trøndelag fylkeskommune skulle utarbeide en regional plan. Gode arealprosesser i de forskjellige kommunene gjorde sitt til at behovet forsvant, sa Stig Roald Amundsen.
Fjellheim understreket kommunenes forpliktelser til å ta hensyn til samiske interesser, og at de også skal være en samtalepartner.

Viktig med møteplasser

Sametingspresidenten mente at det er viktig med møteplasser der samer og fastboende kan treffes, selv om de er oppe i konflikter.
-Sametinget har kulturmidler der det kan søkes bidrag til sosiale sammenkomster med samiske kulturinnslag. Det kan være bygdedager, kulturfestivaler eller lignende. Det å bygge relasjoner er god investering. Slike sammenkomster vil bidra til mer positivt fokus på samisk kultur. Er det mulig å få til? Spurte Keskitalo.

Hun tok også opp problematikken rundt samiske skolebarn.
-Alt som blir sagt om samer får samiske skolebarn høre av andre på skolen. De vil ofte føle seg utafor og det er ikke akseptabelt. Dette er også verre i sørsamiske områder. Kommunene ser på samene som en av mange næringer, men vi er mer enn det, sa Keskitalo.
-Samiske skolebarn er utsatt og er alltid de som må forsvare seg, sa Rune Fjellheim.
Det var imidlertid enighet om at dette ikke er noe stort problem i Selbu så lenge det ikke er samisk bosetting i kommunen, men også ordføreren mente at dette ikke er akseptabelt.

Rovdyr og gjengroing

Selbuordfløreren tok også opp felles utfordringer som rovdyr og gjengroing.
-Vi ser at endringer i skogbandet har eskalert og at rovdyrproblematikken øker både for rein og andre dyr på utmarksbeite. Det er derfor viktig at rovdyrobservasjoner også fra reindrifta blir utvekslet for å få riktig antall registreringer. Det er nok langt flere rovdyr i området enn det offisielle tall tilsier, Det er også viktig fordi reindrifta har en annen standing enn bønder, mente Balstad.

-Jeg har vært medlem i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) siden jeg begynte med reindrift og har sett problemene spre seg til stadig nye områder. Gjennom NRL har jeg arbeidet opp mot Stortinget og Regjeringen, men jeg så at vi ikke kom noen vei. På ett tidspunkt gir vi opp. Vi søkte for eksempel om å få ta ut en jerv midt inne i kalvingsområdet i kalvingstida, men vi fikk ikke svar før langt utpå høsten, sa Brandsfjell.
Sametingspresidenten bedyret at dette var et problem de tar opp jevnlig med myndighetene.
-Vi bryr oss også om sauedrift og andre husdyr på utmarksbeite, sa Keskitalo.

Vindkraft ble også diskutert.

-Vindkraftutbygging innebærer et industriområde i fjellheimen, et område det kan være farlig både for dyr og mennesker å oppholde seg i på vinterstid, bl.a. på grunn av iskast. Vi ser at kunnskapen i befolkningen har økt og at vindkraft ikke er så god klima- og miljøsak som det hevdes. Etableringer skjer ofte også i områder som ingen andre enn reindrifta bruker. Det etableres infrastruktur i nye områder som blir satt tilbake. Så blir reindrifta gitt ansvaret for å redde verden. Det er urettferdig. Vi opplever allerede klimaendringene ved at lavbeite blir borte. Alt skaper merarbeid og dårligere inntjening. På denne måten blir næringskonflikter til etniske konflikter, sa Aili Keskitalo.

Fortsatt dialog

Sametingspresidenten ønsker fortsatt en god dialog med Selbu og Tydal.
-Vi kan bidra med tilleggsinformasjon i høringen av ny Reindriftslov. Vi er også på tilbudssiden når det gjelder lokale arrangementer som kan være en møteplass mellom samer og den øvrige lokalbefolkningen. Alle slike arrangementer må ikke være på Røros. Jeg er stor tilhenger av slike festivaler og arrangementer.

Så til sommeren kommer du tilbake for å åpne Selbumartnan?
-Vel, vi får nå se, svarte sametingspresident Aili Keskitalo til slutt.

Ordfører Ole Morten Balstad syntes møtet ble veldig konstruktivt og matnyttig,
-Det var fint at dette ikke ble et oppgjør. Det er fint å få lufte saker som opptar oss, som f.eks. arealbruk, sa Balstad etter møtet.