-Jeg er skuffet over politikerne i Tydal

Kommunestyret i Tydal behandlet 10. februar planprogram for ny arealplan. Da ble det gjort endringer i det fremlagte forslaget som får reindriftsutøvere til å reagere med frustrasjon og stor skuffelse.

-Vedtaket som ble fattet får oss til å føle at reindriften ikke er en del av lokalsamfunnet i Tydal, sier Lars Aage Brandsfjell, leder i Saanti Sijte (Essand Reinbeitedistrikt).

-Formålet med planen i konflikt med seg selv

Det ble blant annet utformet et nytt punkt om formålet med planen. Der står det: «Hovedmålet med vår kommunale planlegging er å ivareta et kritisk utsatt lokalsamfunn. Arealplanens hensikt er å skaffe et best mulig handlingsrom for dette. Lokalsamfunnet er et eget interesseområde, et eget begrep, som ikke skal overstyres av andre interesser. I konflikt med andre interesser skal det tas hensyn til lokalsamfunnets opprettholdelse og utvikling. Handlingsrommet innenfor lover og regelverk skal komme lokalsamfunnet til gode. Det løpende planarbeidet må organiseres i samsvar med dette.»

-Når politikerne vil ivareta et kritisk utsatt lokalsamfunn og vil få bedre handlingsrom for dette, velger de samtidig å ta bort flere punkter som går på reindriftas og samenes rettigheter. Da blir det konflikt når de sier at det skal tas hensyn til lokalsamfunnet . Vi føler at reindrifta ikke regnes som en del av lokalsamfunnert, men som «andre interesser», sier Brandsfjell.

Dere og vi

-Det ser ut som politikerne i Tydal ikke er forankret i realiteten av at de har forpliktelser overfor reindrifta som urfolksnæring, eller samene som urfolk. De vil heller ha et samfunn basert på hyttebygging og næring rundt hytter. Fortsetter det slik blir vi presset ut av stadig flere områder og må kanskje finne på noe annet å gjøre. Vi er meget skeptiske og uenige til formålet med planen, sier Brandsfjell.

Han mener kommunen må rette seg etter de forpliktelser de har overfor samene.

-Reindrifta er det sterkeste talerør for å bevare arealer best mulig for neste generasjon, det er ingen andre i Tydal som gjør det. Vi er sterke bruksrettshavere og kommunens største utmarksbruker. Vi er også en av de eldste næringer i området. Reindrifta er bærebjelken i å føre samisk kultur videre. Kommunen har forpliktelser overfor samene. De har nasjonale og internasjonale føringer de må forholde seg til, sier Brandsfjell.

Lokale reindriftskart

Det er tre punkter det er strid om. Etter forslag fra Gunnbjørn Berggård (AP) ble det i formannskapet tatt ut tre punkter fra forslaget til planprogram. I behandlingen i kommunestyret foreslo Lars Elias Brandsfjell (SP) å ta disse punktene inn igjen, men han fikk ikke med seg flere representanter på det. Det ene punktet var: «Distriktsplanene og reindriftskart for reinbeitedistriktene Saanti sijte og Gåebrien sijte vil være

grunnlagsdokumenter ved utarbeiding av kommuneplanens arealdel.»

-Disse kartene skal være et hjelpemiddel for kommunen for å forstå reindrifta. Vi føler det som de mener vi lyver når vi forteller hvordan vi bruker områdene. Hva er Tydal redd for? Vi blir ikke betraktet som næring i Tydal, selv om innehaverne av to av sijteandelene bor i, og skatter til Tydal. Vi bor jo også i Skarpdalen halve året, og legger igjen mye penger i kommunen. Vi kjøper snøscootere, bruker verksteder og bruker butikkene, sier Lars Aage Brandsfjell.

Han mener også at reinen har betydning for folk som ferdes ute i naturen.

-Folk er glade for å se rein i naturen. Om det ikke er målet for turen så setter det en ekstra spiss på naturopplevelsen når de ser rein, sier han.

-Som å gå tilbake i tid

I avsnittet om LNFR- områder ble følgende setning tatt ut: «Reindriftas behov for sammenhengende beiter må vurderes, og det må gjøres en helhetlig vurdering av konsekvenser for tiltak i reindriftas beiteområder.»

-Dette blir som å gå langt tilbake i tid, som da reindrifta ble betraktet som «tålt bruk» av utmarka, og reindrifta heller ikke var høringinstans. Vi vil understreke at vi har sterke hevdvunnede rettigheter i området. Tiltak i beiteområdene handler ikke bare om hyttebygging, men om de som bygger hytter også. De skal ut fra hyttene og ut i naturen på forskjellige måter. Vi må få kompensasjon for tapt beiteland og tilgang til nye områder. Er det noe som reinen og reindrifta virkelig trenger så er det sammenhengende beiteområder og muligheter for beitero. Det gjelder også jordbruket til dels, sier Brandsfjell.

Han er heller ikke særlig begeistret for etableringen av snøscooterløyper.

-Det ser ut som det aldri blir nok snøscooterløyper. Nå er det nok som det er, egentlig er det for mye allerede. Det virker som om mennesket skal få ture frem som de vil, sier han.

-Vil usynliggjøre oss

I avsnittet «Kartlegging av utredningsbehov» i planprogramforslaget, under avsnittet om landbruk og reindrift ble følgende tatt ut: «Det må gjøres en vurdering av tiltak/arealdisponeringer i forhold til reindriftsinteressene, der de samlede virkningene av alle gjennomførte og vedtatte inngrep ses i sammenheng.»

-Her valgte kommunestyret å ta ut det eneste punktet som gikk på reindrift. De vil ikke se på de samlede virkningene. De skal se på det lille inngrepet som er nytt, ikke sammenhengen med alt det som er gjort før. Jeg forstår ikke hvorfor kommunepolitikerne er så redde for reindrifta. Det er alldeles som de vil usynliggjøre oss og at vi skal eksistere på nåde, sier Brandsfjell.

Etterlyser dialog

-Vi er lovet at vi skal kalles inn til møte i et tidlig stadium, noe vi ikke har vært. Vi var heller ikke på adresselista når forslaget til planprogram ble sendt ut. Vi var heller ikke høringsinstans. Det var kanskje en forglemmelse. Vedtaket setter reindrifta tilbake. Dette dokumentet skal legge rammene for videre arbeid, og for hva de skal ta hensyn til i planprosessen. Det avslører hvilke holdninger politikerne har og hvordan de betrakter reindrifta. Med dette vedtaket prøver de å unngå å måtte ta hensyn til samenes interesser senere i planprosessen. Det blir lettere å overkjøre samene og lettere å få gjennom en arealplan, mener Lars Aage Brandsfjell.