Motstandskamp 150 meter fra fienden: Hør den utrolige historien fra Nedalen
Hva ville du ha gjort hvis et annet land okkuperte Norge og fiendtlige soldater var stasjonert bare 150 meter unna gården din, mens ei viktig flyktningerute gikk rett forbi? Dette var spørsmålet Oliver og Ingeborg Rotvold måtte ta stilling til da de flyttet til Nedalen gård. Hør barnebarnet Putte Aspen fortelle om besteforeldrenes livsfarlige motstandskamp under krigen i Selbyggens podkast.
Publisert
Sist oppdatert
Familien Rotvold flyttet til Nedalen sommeren 1941, i håp om å komme seg vekk fra okkupasjonens påvirkning. Ironisk nok havnet de i stedet midt i motstandsarbeidet, da Nedalen lå perfekt plassert som et sentralt knutepunkt i flyktningetrafikken.
Hør podkasten her:
Levde under konstant press
Gården ble et livsviktig stoppested for mange mennesker – serbere, russere, sabotører og jøder – som trengte hjelp for å berge livet. Losingen foregikk etappevis, og hele familien måtte bidra. Til og med yngstemann, Magnus, måtte bidra som flyktningelos selv om han bare var et barn.
Med tyske soldater stasjonert på Nedalshytta kun 150 meter unna, levde familien under konstant press. De måtte hele tida vurdere om de fremmede menneskene som kom til gården for å oppsøke hjelp var ekte flyktninger eller infiltratører.
– Hun var utrusta med vett
I podkasten framhever Putte Aspen innsatsen som bestemor Ingeborg gjorde. Mens Oliver og sønnene mottok heder for å være loser, legger Aspen vekt på den like viktige oppgaven kvinnene gjorde. Ingeborg og døtrene arbeidet ofte i 48 timer i strekk, med å bøte klær, reparere sko og pakke mat før flyktningene ble loset videre over svenskegrensa.
– Det kvinnene utførte er blitt underkommunsert. De fikk ikke den anerkjennelsen og den oppreisninga de burde ha fått. Det er ingenting som hadde fungert uten den enorme innsatsen de la ned, sier Putte Aspen.
– Bestemor var ikke utrusta med maskinpistol. Hun var utrusta med vett. Sunt bondevett!
Klikk her for å høre flere podkaster fra Selbyggen
