Nyheter

Beboere ved de kommunale veiene, som nå er privatisert, er fortvilet over respektløs og urettferdig behandling fra Selbu kommunes side. F.v. Jarle Aftret (Aftretsvegen), Jan Gunnar Sæther (Samstadvegen), Simen Korsvold (Samstadvegen), Hans Ivar Aftret (Aftretsvegen), Per Emil Kjøsnes (Kjøsnesvegen), Odd Kjøsnes (Kjøsnesvegen), Jo Inge Hoem (Velvansvegen) og Per Kåre Moen (Velvansvegen).

-Respektløs behandling av kommunens innbyggere

Publisert

Kommunestyret i Selbu vedtok 14. desember i fjor at seks kommunale veier skal privatiseres. Oppsitterne som sogner til de fem vegene føler at de er urettferdig behandlet og synes de har fått for lite informasjon underveis i prosessen.

Vedtaket har bakgrunn i kommunestyrets vedtak i september 2018 om en forpliktende plan, som skal bedre den økonomiske handlefriheten i kommunen. Målet var å bedre driftsbalansen på rammeområdene med 12 millioner kroner i perioden 2019-2023. Det ble da utredet 78 mulige tiltak før de endelige tiltakene ble bestemt.

Privatisering av veier

Ett av tiltakene seksjon for plan, areal og teknikk foreslo var å privatisere deler av det kommunale veinettet med en årlig innsparing på 900 000 kroner. Med en årlig driftskostnad på 103 000 kroner per kilometer vei, vil det si at ca. 9 km av totalt 55 km med kommunal vei måtte privatiseres for å oppnå den ønskede innsparingen. I april 2018 behandlet Hovedutvalg for samfunnsutvikling (HUSU) saken og foreslo at 27 veger i boligfelt, til sammen 10,8 km, skulle privatiseres. Dette møtte massiv motstand da forslaget var ute til høring, og planene ble revurdert. I møte 1. oktober 2020 var saken på nytt oppe i HUSU, og da ble sju grendeveger på til sammen 9,6km foreslått privatisert. Kriteriene for utvelgelsen var blant annet at vegen ikke har spesiell offentlig interesse og at vegen betjener mindre enn 15 boenheter. Da saken kom opp i kommunestyret 14. desember 2020 var en av veiene, Eidemsveien, tatt ut av forslaget. Da gjensto Aftretsvegen (1,7km), Kjøsnevegen (1,7km), øvre del av Samstadvegen (0,5km) Velvansvegen (1,8km), Hyttbakkvegen (0,2km) og Nekåbjørgvegen (1,6km). Det ble vedtatt at disse vegene skulle privatiseres fra 1. august 2021. Det betyr at brukerne av vegen overtar vedlikeholdsplikten i henhold til bestemmelsene i Vegloven om private veger.

Klaget på vedtaket

19. april sendte brukerne av de seks vegene en klage på vedtaket, der de påpekte urettferdigheten i vedtaket.

-Vi opplever det som forskjellsbehandling når de som bor i regulerte boligstrøk får beholde de godene som nå blir tatt fra oss. Det kjennes bittert og urettferdig å bli betrakta som annenrangs innbyggere og at det ikke lenger er i kommunens interesse at folk bosetter seg i utkantene, sto det blant annet i klagen.

Klagen ble ikke besvart av Selbu kommune før fire måneder senere. I mellomtiden hadde kontrollutvalget i kommunen vurdert saken og konkluderte med at vedtaket ikke er et enkeltvedtak og at det da ikke var klagerett på vedtaket. Kontrollutvalget påpekte at åpenhet og likebehandling er sentrale verdier, og forutsetter at oppsitterne blir informert og at kommunen oppfyller sin veiledningsplikt.

Da forslaget om privatisering av kommunale veger i regulerte boligfelt ble behandlet, ble saken sendt ut på høring. Det ble ikke gjort i dette tilfellet. Verken hovedutvalget eller kommunestyret krevde høringsrunde.

Mangel på kommunikasjon

-Her har det vært mangel på kommunikasjon og informasjon fra kommunens side. Vi fikk ingen informasjon før vedtaket ble fattet, ingen informasjon om klagebehandlingen eller om at det ikke var klageadgang, og svaret fra ordføreren kom sent, ikke før etter ikrafttredelse av vedtaket. Vi synes det er tilnærmet respektløs behandling av kommunens egne innbyggere, sier beboerne ved de seks vegene.

Eiendomsforholdet til veggrunnen er heller ikke avklart.

-Noen av vegene ligger på privat grunn, mens i andre tilfeller har kommunen ervervet grunnen der vegen ligger. Hva skjer med disse eiendommene nå, og kan kommunen egentlig privatisere veg som ligger på kommunal grunn? Det er noen av spørsmålene beboerne nå reiser.

Hvorfor deles Samstadvegen?

I det ene tilfellet, Samstadvegen, deles vegen i to. Den øvre delen av vegen privatiseres, mens den nedre delen forblir kommunal veg.

-Vi lurer på hvordan kommunen kom fram til hvor vegen skulle deles. Hvorfor ble ikke hele vegen behandlet likt? Nå er det grunneiere på den delen av vegen som er kommunal veg som har skogsbilveger som går ut fra den private delen av vegen. Hvordan skal vi behandle disse når det gjelder fordeling av vedlikeholdskostnader, spør Jan Gunnar Sæther.

-Det samme problemet gjelder også i Velvansvegen, der grunneiere som ikke bor i vegen har rett på å bruke vegen for adkomst til sine eiendommer, sier Jo Inge Hoem og Per Kåre Moen.

-Det er mye som må ordnes, veglag må organiseres og registreres. Vi har ventet på svar på klagen vår. Når svaret kom så sent er vi på etterskudd. Det er snart tid for brøyting, sier beboerne.

-Vedtaket må omgjøres

-Vi mener den økonomiske situasjonen i kommunen er forbedret siden 2018, og at vedtaket ikke speiler dagens økonomiske situasjon. Vi håper nå at det blir en ny politisk behandling av denne saken. Vi vil kreve at kommunestyret omgjør vedtaket under høstens budsjettbehandling. Kommunen må se helhetlig på hele bygda, sier beboerne.

Ordføreren har dårlig følelse

-Jeg vil beklage at det har tatt lang tid før de fikk svar. Det har dessverre vært en misforståelse innad i kommunen slik at klagebrevet havnet hos feil person. Så lang svartid er ikke akseptabelt, og det tar jeg fullt og helt ansvar for, sier Ole Morten Balstad, ordfører i Selbu.

Ordføreren sier videre at han har en dårlig følelse for vedtaket.

-Jeg har full forståelse for at dette kan oppfattes urettferdig. Det er ingen som ønsker å miste noe de har hatt, og av alle vedtak jeg har vært med å fatte gjennom ti år i kommunepolitikken, så er dette kanskje det vedtaket jeg har dårligst følelse for. Dette har vært en ekkel og vanskelig sak, sier Balstad.

Han er imidlertid usikker på om vedtaket vil bli revidert.

-Drift av veg har blitt ekstremt dyrt for kommunen de siste årene. Flere oppsittere har ytret forståelse for dette, har uttrykt at de gjerne kunne ha betalt en veiavgift om kommunen fortsatt drifter, men kommunen har ikke lov til å ta avgift for bruk av offentlig veg, sier ordføreren.

Ny behandling

HUSU ønsker å løfte saken en gang til, men har bedt administrasjonen legge frem en sak med forslag om privatisering av ytterligere veger. Det har ikke vært nevnt reversering av vedtaket.

-Kommunen har vedtatt en forpliktende plan om å spare inn 12 millioner kroner i årlige utgifter. Nedleggelse av Øverbygda skole er ett tiltak, privatisering av veger et annet. Vi ble bedt om å velge ut aktuelle veger for privatisering. Det ble satt opp kriterier som skulle legges til grunn i utvelgelsen. Ved en senere gjennomgang av veglista oppfylte de tidligere nevnte vegene utvalgskriteriene og som til sammen ville føre til innsparinger på 900 000 kroner årlig, sier Jan Erik Marstad, virksomhetsleder for plan, areal og teknikk i Selbu kommune.

Han kommenterer også beskyldningene om dårlig informasjon og manglende høringsrunde.

-Kontrollutvalget aksepterte vedtaket og saksbehandlingen da de behandlet den. Vi mener at saken har vært nok opplyst gjennom de politiske behandlingene og omtalen av Forpliktende plan i media. Hvilke veier som til slutt ble vedtatt privatisert, ble ikke bestemt før i siste instans under behandlingen. Alle er fullstendig klare over at slike vedtak ikke blir godt mottatt av de som blir berørt. Dette kom også klart fram i forrige høringsrunde i 2018 der samtlige tilbakemeldinger var negative. Hvilke svar en ville få ved en eventuell ny høring var derfor opplagte, sier Marstad.

Løypa tråkket opp før

-Når det gjelder hvem som eier veggrunnen så har jeg ikke full oversikt, men det normale er at grunneier avgir fri grunn til vegformålet. Er det inngått spesielle avtaler, skal vi selvfølgelig se nærmere på disse. sier Marstad.

Han er klar på at vegrett skal videreføres og sier også at kommunen vil veilede.

-Vi forutsetter at bruksrett til vegene blir videreført. Det må etableres nye veglag og vegene må driftes og vedlikeholdes. Kommunen vil gjerne bistå med de kunnskaper vi sitter inne med og vil veilede veglagene. Når det gjelder kostnadsfordelingene mellom beboere og bruksberettigede, så kan dette gjøres ved å fordele andeler i vegen. Her er løypa tråkket opp før for andre private veger og vi vil hjelpe til så godt vi kan, sier Jan Erik Marstad.

Powered by Labrador CMS