209 år med grunnlov, men ikke nødvendigvis uavhengighet

Dette er Selbyggens lederartikkel, som gir uttrykk for avisens offisielle mening.

Denne uka feiret vi vår egen grunnlov, 209 år etter at den ble vedtatt av 112 menn, som representerte hele landet. Loven er revidert og modernisert mange ganger, men fortsatt feires denne dagen som vår nasjonaldag. Fra 1823 ble dagen omtalt som grunnlovsdag i avisene. Den første offisielle feiringen fant sted i 1827, og etter Kong Karl Johans død i 1844 ble dagen feiret fullt ut. I april 1947 ble det fastsatt i lov at 17. mai er nasjonal høytidsdag og offisiell flaggdag.  Den aller første feiringen av dagen skjedde antakelig i Trondheim i 1815 med den dansk-trønderske Matthias Conrad Peterson som initiativtager. 1826 gikk tusenvis i tog fra Ilevollen i Trondheim, og toget var også et høydepunkt i feiringen i 1827.^[  

17. mai er også barnas dag. Det første offisielle barnetoget, som bare bestod av gutter, gikk i Oslo i 1870 etter initiativ av dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson. Ideen tilhørte skolebestyrer Peter Qvam, som i 1869 gjennomførte en parade med barna fra sin skole. Det første barnetoget talte omkring 1200 gutter. Pikene fikk være med fra 1889. Tidenes første offentlige 17. mai-tale i hovedstaden ble fremført av Henrik Wergeland ved avdukingen av minnesmerket over juristen og statsråden Christian Krohg i 1833. Og nettopp Wergeland har fått æren av å ha innstiftet 17. mai-feiringen, men det er nok tvilsomt. Men Wergeland skrev teksten til «barnas nasjonalsang», Vi ere en nasjon vi med, vi små en alen lange.

Men har vi fått lov til å feire grunnlovsdagen, eller nasjonaldagen, siden den første feiringen i 1815? Nei det har vi ikke! Riksforsamlingen på Eidsvoll valgte enstemmig prins Christian Frederik til konge over et uavhengig Norge. Regenten møtte i Rikssalen 19. mai 1814 og bekreftet at han godtok valget som en gave fra Norges befolkning. Norge hadde bare en kort periode som uavhengig stat. Etter en kort krig mot Sverige måtte landet godta en personalunion med Sverige, og allerede 4. november 1814 ble grunnloven revidert. Det innebar blant annet at ordet «uafhengigt» ble endret til «selvstændigt». Grunnloven ble også feiret i enkelte miljøer i Christiania ved tiårsjubileet i 1824. Kronprins Oscar, som var på besøk i byen da, mente imidlertid at feiring av dagen kunne tolkes som en provokasjon mot Sverige og kongefamilien. Kong Karl Johan la i 1828 uttrykkelig ned forbud mot å feire 17. mai. Dette utløste det såkalte «Torvslaget». Norge ble ikke et uavhengig land før etter unionsoppløsningen i 1905. I årene 1940-1945 var vi et okkupert land med forbud mot feiring. Året etter krigen, 17. mai 1946, var kongefamilien på Slottsbalkongen for å hilse folket.

Vi kan trekke paralleller til land som i dag er i krig og ikke kan feire sin uavhengighet. Det er viktig at vi, som har denne historien ganske ferskt i minne, åpner våre dører, tar imot flyktninger som må forlate sitt hjemland og støtter befolkningen i Ukraina. For drøyt 80 år siden var det vår egen befolkning som måtte søke trygghet i Sverige, som bare 35 år før krigsutbruddet var en slags okkupasjonsmakt, eller i alle fall en unionsmakt. Det var sterkt å stå på Bankplassen i Selbu 17. mai, da ordføreren etter sin tale overlot mikrofonen til en Ukrainsk flyktning, som uttrykte sin takknemlighet til Selbu for måten hun hadde blitt mottatt på, og tatt vare på som flyktning.

Situasjonen i Norden er i endring. Finland og Sverige er på vei inn i NATO, og Russland viser stadig større aggresjon mot Baltikum og de nordiske landene. La oss stå imot! La oss få se skolekorpset stå i tre grader, regn og vind om morgenen 17. mai og spille nasjonalsangen. La oss se barna gå i tog og leke på nasjonaldagen i 209 år til. Vel overstått!

Kilde: Wikipedia.