Vindfull 1. mai-feiring

Det var Sebu Arbeiderparti, Tydal Arbeiderparti, Selbu SV og LO Selbu og Tydal som sammen stod bak det tradisjonsrike arrangementet.

Vind, men også sol og varmt vårvær satte sitt preg på et trivelig arrangement, med kaffe og bløtkaker, pølser og saft. Mange hadde møtt fram og koste seg i maisola.

«Arbeid, velferd og trygghet»

Årets hovedtaler, Hanne Moe Bjørnbeth, fylkespolitiker for Arbeiderpartiet, tok for seg LOs hovedparole for dagen, «Arbeid, velferd og trygghet».

– Samfunnet og rammene er annerledes nå enn da LO ble stiftet for 125 år siden, men det er de samme utfordringene som er viktig for folk i Norge. En artikkel i Klassekampen før helga viser at sju av ti tror at ungdom i Norge kommer til å få det verre enn før. Hver femte forelder svarer at de enten har droppet eller kutta i barnas fritidstilbud. Det må ikke være lommeboka som avgjør hva ungene våre kan få være med på. Et forslag om økt støtte til BUA og andre utlånssentraler fra Ap, SV og Rødt ble i forrige uke nedstemt av høyresida i fylkestinget, sa Bjørnbeth.

Hun tok også opp det alvorlige bakteppet som i dag preger både Norge, Europa og resten av verden.

– Det er nabolandet vårt som har gått til krig mot Ukraina. 1. mai har alltid vært preget av kampen for en mer rettferdig verden, og nå angår det oss mer enn før. I 797 dager har det ukrainske folket kjempet mot invasjonen fra Russland. Verden må stå opp, og jeg er veldig glad for at et samla storting nå øker støtten til Ukraina.

– Palestina er fortsatt preget av Hamas sitt terrorangrep og av Israels brutale overgrep. 19.000 unger i Gaza er foreldreløse, sa Bjørnbeth, som også tok for seg lokale forhold.

– Det er ikke det samme hvem som styrer. Et nytt politisk flertall i fylkestinget gir økt bekymring for de videregående skolene, spesielt små skoler i distriktet, sa Bjørnbeth, som lovte å fortsette kampen for distriktsskolene som i Selbu. Talen hennes ble for øvrig etterpå sendt i oversatt versjon på ukrainsk over høyttaleranlegget.

 Kampdag for rettferd og solidaritet

– Vi i Norsk Bonde- og Småbrukarlag står sammen med fagbevegelsen på denne dagen. Da laget ble stiftet på Eidsvoll i 1913 var det småbønder, skogsarbeidere og industriarbeidere som ville stifte et faglag for småbrukeren, som motpol til Norges Bondelag som var tufta på borgerlig og konservativ politikk og som i stor grad snakka storbondens sak. Det sa Jo Vegard Hilmo, leder i Sør-Trøndelag Bonde- og småbrukarlag i sin appell.

– Denne våren har vist oss at regjeringa ikke er villig til å måle bondeinntekta på rettferdig måte. Den praktiske konsekvensen av denne talltriksinga blir at vi aldri oppnår et inntektsnivå på linje med andre, sjøl om den samme regjeringa har sagt at det er dit vi skal. Dette viser hvem som er de sanne venner av norsk landbruk. På Stortinget er det SV, Rødt, MDG og KrF som har kjempa vår sak. Men Trøndelag Ap skal også ha ros for sin innsats. Dessverre ville ikke Vedum og Støre høre. Senterpartiet, er det fortsatt vårt parti? Nei, vi ser et politisk mageplask som viser at partiet har mislyktes totalt, sa Hilmo.

– I dag står vi skulder ved skulder med dere for arbeidsfolks vilkår. Vi står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre: Forbrukere med sterk kjøpekraft er helt nødvendig om vi skal få avsetning på matvarene vi produserer. Og arbeidstakere som skal levere livsnødvendige tjenester til samfunnet er avhengig av sunn og trygg mat. Derfor bør vi framover finne sammen enda oftere, slik vi gjorde under markeringa på Hell i mars i anledning Trøndelag Sp sitt årsmøte. Her vaiet arbeiderfanene i vinden og ga det hele en enorm politisk tyngde. Et rørende øyeblikk, der vi sto skulder ved skulder for maten vår, sa Jo Vegard Hilmo, leder i Sør-Trøndelag Bonde- og småbrukarlag.

 Til kamp mot mobbing

Det var Rune Langseth fra LO Selbu og Tydal som ledet arrangementet på bankplassen.

Langseth holdt også en appell der han fokuserte på mobbing.

– Vi har mye å ta tak i, sa Langseth. 

– Vi har fått rapporter fra skolen, men hvordan står det til i næringslivet, spurte han. 

– Skjer det mobbing og trakassering i arbeidslivet, og hva vet vi om problemene lokalt?

– Jeg bestemte meg for å undersøke, og jeg innrømmer at jeg ble lei meg over de svarene jeg fikk. Noen gruer seg faktisk til å gå på jobb også her, sa Rune Langseth.

 Han tok også for seg sosiale medier, som har skapt en ny måte å ytre seg på.

– Klimaet i sosiale medier kan være tøft. Tar vi det med oss på arbeidsplassene våre? Før diskuterte vi familie, sport og politikk. Nå er det helt andre saker som preger samtalene våre. Jeg jobber i et mannsdominert yrke, men nå ser vi at det kommer flere kvinner inn også her. Og det er bra.

– Likevel tror jeg ikke det er bedre på kvinnedominerte arbeidsplasser. Skal en arbeidstaker gå gråtende hjem fra jobb, spurte Langseth.

– Ja, jeg stiller mange spørsmål og innrømmer at jeg ikke har alle svarene, sa han. Men oppfordringa om å tenke seg om, også på dette området, var krystallklar.