– Vil undersøke om det kan være bjørn 

– Vi har fått tips om en graving, som muligens er et hi, sier Frode Aalbu i Statens Naturoppsyn. 

Han er fagansvarlig for overvåking av rovdyr i søndre del av Trøndelag. 

– Foreløpig er både art og alder på dette uvisst. Det vil bli undersøkt med tanke på om det kan være bjørn, og i så fall vil det også letes etter DNA, sier Aalbu, som ikke vil opplyse hvor i Selbu funnet befinner seg.

– Fullt mulig

Få i Norge vet mer om bjørn enn Hermann Sotkajervi. Han har jobbet med dette dyret i 44 år, og har felt over 40 av dem. I løpet av livet har han møtt mer enn 500 (!) bjørner. 

Sotkajervi har sett bildet av det mulige hiet i Selbu, og gir følgende vurdering: 

– Det er fullt mulig at dette er et bjørnehi, men bildene viser ikke hvor dypt det er, så det er umulig å si med sikkerhet. 

Eksperten, som også har jobbet med bjørn utenlands – blant annet i Sibir i Russland, påpeker at det trolig vil være en del hår i hiet dersom en bjørn har ligget der. 

– Når bjørner ligger der i flere måneder og ruller, vil det etterlates hår, sier Sotkajervi og legger til at hullet har flere likhetstrekk med bjørnehi han har besøkt tidligere. 

– Som regel mindre åpning

Paul Eric Aspholm ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) har i en årrekke forsket på bjørn. Også han er åpen for at dette kan være et bjørnehi. 

– Det kan det så absolutt være, men den store åpningen taler egentlig litt imot det. I de fleste bjørnehiene jeg har vært i, har jeg hatt kjempestore problemer med å komme meg inn. Bjørnen er veldig fleksibel, og som regel lager de hiene med liten åpning slik at det ikke skal bli kaldt om vinteren, sier Aspholm. 

Når det kommer unger inne i bildet hender det imidlertid at åpninger raser og dermed blir større, påpeker forskeren. 

– Ut ifra bildene ser det egentlig ut som et gammelt hi som har blitt brukt på nytt. En bjørn bruker definitivt aldri samme hiet på nytt. 

– Hvorfor ikke? 

– Bjørnene gjorde det før, men ikke nå i moderne tid. Det skyldes at bjørnene som brukte det samme hiet flere ganger, endte opp med å bli skutt. Derfor graver bjørnene nytt hi hvert år, sier Aspholm. 

Han spekulerer i om hiet opprinnelig kan ha vært laget av bjørn, men i senere tid blitt brukt av andre dyr. 

– Dere har vel ulv i området også, sier forskeren, og legger til at ulver gjerne liker mindre åpninger på hiene sine. 

Lager gjerne flere hi

Ofte vil et bjørnehi ha en ekstra luftventil i tillegg til selve hovedåpningen. 

– Dette gjelder spesielt når de graver i tuer, og basert på bildet ser dette ut som en gammel maurtue. Den lille ventilen er en kanal som får vekk fuktigheten som skapes av at bjørnen puster, sier Aspholm. 

Selbyggen har ikke kjennskap til om det er observert en slik luftekanal i dette aktuelle hiet. 

Bjørneforskeren er nå spent på hva SNO-undersøkelsene vil vise. 

– Det er interessant å se hvordan bjørner velger seg hi. Noen hannbjørner lager flere hi, men overvintrer i bare ett av dem. Da blir de andre hiene veldig ofte brukt av andre dyr. Det kan ha vært tilfellet med hiet i Selbu også. 

Svaret på det vil vi etter hvert få fra SNO.