– Vi rykker i hvert fall ikke ned

En av fordelene med å spille i Trøndelags laveste divisjon, er at det ikke er mulig å rykke ned. Men selv spill i lave divisjoner betyr noe for de involverte. Det gjelder også for trener Jarle Overvik. 

– De større ambisjonene la jeg fra meg for en del år siden. Nå er ambisjonen at folk skal komme på trening og få en frikveld fra andre ting. De skal få komme ut på banen og ha det artig og rive litt kjeft, sier Overvik, som har vært trener for Vikvarvet gjennom 36 (!) sesonger. Med seg i trenerteamet har han sønnen Runar Overvik, som for øvrig også spiller for laget. 

– Hadde blitt et forferdelig savn

I tillegg til å være trener er Jarle Overvik også leder i Vikvarvet I.Ls fotballavdeling. Det har han vært i 25 år. Posisjonen kommer med noen fine fordeler. 

– Hvis noen mener at Vikvarvets trener skal sparkes, sier jeg som leder at treneren skal få fortsette. 

Fra spøk til «alvor»; Overvik er tydelig på at trenerrollen betyr mye for ham. 

– Jeg spilte selv til jeg var 45 år, men måtte gi meg etter kneoperasjon. Om jeg da skulle sluttet helt med fotballen, hadde det oppstått et forferdelig savn. Så jeg holder jo på med dette fordi jeg har lyst til det, sier han og legger til:

– Jeg har ikke millionlønn for å være trener, men som jeg sier til guttene på årsfestene: «det dere kan gi meg i løpet av en sesong, er ikke penger, men gode opplevelser». Det er det man lever lengst på. 

Nøkkelen til at spillerne fortsetter

Kanskje er Overviks engasjement og humør grunnen til at Vikvarvets spillere blir værende i klubben selv når de kommer litt opp i årene. For i motsetning til Selbus herrelag, der snittalderen er langt ned på 20-tallet, er mange av Vikvarvets spillere i 30- og 40-årsalderen. 

– Når de holder på så lenge kan det jo tyde på at de trives med opplegget vårt, men det må nesten noen andre svare på, sier Overvik. 

Kaptein Arnt Olav Husdal tar utfordringen. 

– Jarle har alltid hatt fokus på at folk skal trives i klubben. Den faktoren har vært viktigst for at folk skal holde på, og holde seg i klubben. For noen år siden hadde vi noen gutter fra Eritrea som prøvde seg. De hadde aldri spilt fotball før, men Jarle lot dem prøve og ingen hadde vel trodd at de skulle bli så gode som de faktisk ble. Å ta vare på de som har kommet, og spillergruppa, har alltid vært viktig for Jarle, sier Husdal. 

– Selbu er favoritter

Samholdet er kanskje også grunnen til at Vikvarvet har tro på poeng mot Selbu når lagene møtes om knappe to uker. Det til tross for at treneren erkjenner at Selbu er store favoritter. 

– De har trent dobbelt så mye som oss, og har en mye yngre spillergruppe. Vi vet aldri hvilket lag vi kan stille med, for spillerne har en del forpliktelser utenfor fotballen som gjør det vanskelig, sier Overvik, og nevner at mange av spillerne har barn, eller arbeid som gjør at de er mye borte fra Selbu. 

– Vi har ikke et førstelag å sette opp. Vi spiller med dem som kan møte opp til kamp. 

Treneren gleder seg til kampene mot Selbu. 

– Lokaloppgjør fenger publikum. Disse kampene blir det nærmeste lagene våre kommer en cupfinale. Det står litt på spill og betyr faktisk noe, sier Overvik.  

– Bør være glad for at det finnes et tilbud

Blant de 25 spillerne på laget er altså kaptein Husdal. Han ser frem til årets sesong og er ydmyk over å få rollen som kaptein. 

– Jeg gleder meg til å kjefte og skryte av guttene. Det blir artig, i hvert fall når vi har lokaloppgjør foran oss. 

– Hva vil du si til de som synes det er trist at lagene fra Neadalen befinner seg i laveste divisjon? 

– De som mener det må gå i seg selv og heller være glad for at det finnes et fotballtilbud i Selbu. Vi skal i hvert fall prøve å ha det gøy og spille bra fotball. Så får resultatene bli som de blir, sier kapteinen. 

Spiller kampene på Granlund

Husdal får støtte av treneren.

– Vi skal ikke rykke opp, og vi kan i hvert fall ikke rykke ned. Vi er fornøyd med å ha et lag der folk får spille fotball. Verdien av å være med i en slik sosial gruppe er veldig undervurdert, sier Overvik. 

I år skal ikke Vikvarvets kamper spilles på Rødmyra. Det skyldes at banen er under rehabilitering. Årets hjemmekamper skal derfor spilles på Granlund i Øverbygda. 

– I år blir det ingen kamper på myr. Det er jo en vesentlig forskjell det, så det kan hende vi glimter til med tiki-taka-fotball, smiler kaptein Husdal.