– Vi føler oss veldig privilegerte som har skogen som arbeidsplass

Tore Grøtte (54) og Karsten Breistrand (67) skulle egentlig hogd tømmer ved Heggset-dammen i Flora denne torsdagsmorgenen. I stedet har de fått beskjed om å møte opp på skogkontoret i Neaporten for å svare på noen spørsmål fra Selbyggen.

Mens Tore ble heltids skogsarbeider for Stiftelsen i 2021, er Karsten superveteran som med noen få unntak har jobbet ved Thomas Angell Stiftelse hele sitt aktive yrkesliv.

– Helt nødvendig å være to

– Jeg kunne ha pensjonert meg nå, men trives så godt i jobben min at jeg vil holde på så lenge jeg får og det går bra. I «gamle dager» jobbet vi på akkord, og da kunne det bli litt opp og ned med fortjenesten, avhengig om vi hadde gode eller dårlige teiger. Men nå er det fastlønn og gode tariffavtaler. Jeg har vært med på ei voldsom utvikling og store fremskritt i skogbruket, ikke minst sikkerhetsmessig, sier Karsten.  

I mange år var han den eneste heltidsansatte skogsarbeideren ved stiftelsen. Nå er han veldig glad for at de er to.

Risikofylt yrke

Skogsarbeid regnes for å være et svært risikofylt yrke, og Karsten forteller at de ofte jobber i bratt og ulendt terreng der det fort kan skje ting.  

– Motorsagarbeid og hogst krever presisjon, du må være nøye med å sjekke verneutstyret og gjøre vurderinger hele tiden. Hvis det er kommet råte i treet, kan det være vanskelig å beregne hvor det vil falle. Og skulle det inntreffe en ulykke og du er alene, kan det gå lang tid før du får hjelp.

– Tore og jeg går veldig godt sammen, og dessuten er han bedriftens HMS- ansvarlig, så jeg føler meg i veldig trygge hender, sier Karsten med glimt i øyet.

Det farligste han har utsatt seg for var da han hang i en kabel 150 meter over bakken.

– Det var på nittitallet. Vi drev med tømmerhogst på begge sider av elva Usma i Flora. I stedet for å gå ned den bratte bjørga til brua og opp igjen på den andre sida av elva, sparte vi mye tid og krefter på å dra luftveien. Men jeg måtte love sjefen å aldri gjøre noe slikt igjen. Det løftet har jeg holdt, sier Karsten.

Variert og meningsfullt

Tore, som har tidligere har jobbet med forskjellige ting og hatt et variert yrkesliv, forteller at han var svært glad da han fikk fast ansettelse ved Thomas Angells stiftelse i 2021.

– Skog og friluftsliv har bestandig vært den store interessen min. Å få være ute og drive med fysisk arbeid er det jeg trives aller best med. Og så er det friheten da; vi starter i sjutida om morgenen, tar matpause når passer oss og styrer arbeidsdagen som vi vil. Vi kan også skifte på, mens en av oss hogger, kan den andre kjøre fram tømmeret, sier Tore.

Han forteller om et veldig variert og meningsfullt yrke.

– Vi følger naturens gang gjennom årstidene og planter i mai og juni. Utover høsten blir det rydding, tynning og ungskogpleie, og senhøstes og gjennom vinteren tømmerhogst. Vi driver på manuelt vis med motorsag og frakter tømmeret fram med traktor og vinsj.

– Ja, og så må du ikke glemme at vi har ansvaret for vedlikehold av veger og stiftelsens 20 hytter og koier, legger Karsten til.   

– Tore er en veldig dyktig snekker som fort ser hva som må gjøres. Jeg er bare håndlanger. Og så er vi veldig glad for at vi har Anne (Lien) da. Hun er sekretær på skogkontoret, men i tillegg den som vasker, gjør innkjøp og sørger for at hyttene er i skjønneste orden når leietakerne ankommer hytta.

– Skogen er klodens luftrenser

Og begge skogsarbeiderne på Thomas Angell er stolte av at de gjør et samfunnsnyttig og miljøvennlig arbeid.

– Vi driver frem skog der hogstmaskinene ikke kommer til. Tømmerprisene har doblet seg de to siste årene, og det er stor etterspørsel etter tømmer og trevirke i hele Europa.  Vi planter ca. 42 000 planter i året, og om seksti, sytti år, er dette hogstmoden skog. Nå høster vi av planting som ble gjort etter krigen. Vi jobber for framtida i ei svært bærekraftig og miljøvennlig næring. For skogen binder opp klimagassen CO₂ og er på en måte klodens luftrenser.   

Hjørnesteinsbedrift

Som den første i fra Selbu ble Ola Kulseth skogsjef i 2001 og dermed leder for forvaltningen av stiftelsens eiendommer i Selbu og Tydal. Han drar noen historiske linjer tilbake til det som la grunnlaget for at Thomas Angells stiftelser kom til å bli den største grunneieren i Neadalføret - og etter andre verdenskrig også en viktig hjørnesteinsbedrift i Selbu.

– Etter sin død i 1767 etterlot velgjøreren og idealisten Thomas Angell en stor formue som ble testamentert til en stiftelse. Siden da har Thomas Angells Stiftelser eksistert som organisasjon og institusjon både i Trondheim og Neadalføret, opplyser Kulseth.  

Etter andre verdenskrig skulle landet bygges på nytt, noe som medførte en gulltid for skogbruket.

– Mellom 150 - 200 skogsarbeidere sto på lønningslista til stiftelsen i de vanskelige etterkrigsåra. I ei tid med arbeidsledighet og sosial nød betydde dette enormt for sysselsettingen i dalføret, sier Kulseth.

– Skogen vil snart få langt større betydning  

Selv om inntektene fra skogsdrifta ikke har vært så veldig store de siste tiåra, ser skogsjefen lyst på framtida.

– Rent økonomisk har inntektene fra hytteutleie, jakt og fiske hatt like stor betydning for virksomheten vår. Men med stigende tømmerpriser og stor etterspørsel etter materialer og trevirke ser vi at dette nå er i ferd med å snu, sier Kulseth.

Framover tror han at skogen vil få en langt større betydning enn tidligere.

– Samfunnsøkonomisk har råvarestoffleveransen til industrien stor betydning. For hver sysselsatt i primærskogbruket, utløses i snitt 6-7 arbeidsplasser i verdikjeden og øvrige næringer. Dette gjør skogen til en viktig motor for både lokal og nasjonal verdiskapning, samtidig som den klimamessig spiller en viktig rolle, sier Kulseth.

– Skog i god vekst fanger opp store mengder CO₂. I dag fanger skogen på Stiftelsens eiendommer tre ganger så mye CO₂ som utslippet fra Selbus befolkning.  

Også hogstaktiviteten vil øke, mener han.

– Skogplantingen kom ikke i gang for fullt før etter krigen. Etter hvert som denne «kulturskogen» blir hogstmoden, vil hogstkvantumet øke fra dagens kvantum på ca. 5000 -6000 kubikk til det dobbelte om 10-15 år. Økt hogst vil på sikt også utløse behovet for mer arbeidskraft. Så det er all mulig grunn til å se lyst på framtida, avslutter skogsjef Ola Kulseth.