Usminket og rå natur i utstillingen «Fjellfies»

Det er en fredelig og rolig dag i Sylan. En liten fjellrev trasker rundt hiet sitt, og legger ikke merke til den faretruende skyggen som nærmer seg langs fjellsiden. Med ett har skyggen møtt sitt opphav rett ved fjellreven, som må bøte med livet. Så blir det stille igjen. 

Naturen skjer slik naturen har skjedd siden tidenes morgen. Det er både brutalt og rått – en «sirkel av liv». Den skjer mens vi sitter i sofaen og ser den siste episoden av favorittserien, spiser middag, eller sover trygt i senga vår. 

Gjøres tilgjengelig 

Denne uken åpner en ny utstilling på 705-senteret i Tydal. Utstillingen har fått navnet «Fjellfies» og har som formål og nettopp vise oss hva som foregår ute i vår frie natur.
– Dette er bilder som er tatt av viltkamera satt opp ved våre seks foringsstasjoner for fjellrev, forteller Marit Østby Nilsen ved Fjelldriv. 
– Jeg har tatt spesielle bilder til side helt fra det første viltkameraet ble satt opp, og føler at de kan være av interesse for fler enn bare oss som holder på med dette, forteller hun.
Nå har altså «Fjellfies» blitt en realitet via prosjektet til nasjonalparkforvaltningen og skal gjøres tilgjengelig for publikum. Det er miljødirektoratet som eier bildene, men det er gitt tillatelse til å bruke disse i forbindelse med utstillingen. 

Usminket natur 

Bildene som skal vises frem er tatt i tidsrommet mellom 2008 og frem til i dag.
– Det er over 50 bilder i ulike størrelser som skal henges opp her i senteret. Vi har ikke redigert noen av bildene, men viser de frem akkurat som de er tatt. Målet er å presentere naturen helt usminket akkurat slik den er. Både de fine øyeblikkene og dens råhet, sier Østby Nilsen.
Blant motivene finner man jerver i både avslappet form og i kampmodus, nærbilde av kongeørn og et nydelig portrett av en fjellrevfamilie. I tillegg dukker mår, rødrev, rein, røyskatt og blåstrupe opp. En og annen nærgående måse har også blitt foreviget.
– Ved en anledning klarte noen fjellrever å velte et kamera rett etter at det ble satt opp, noe som resulterte i helt unike bilder med fantastisk lys, foreller Østby Nilsen.
Bildene er fascinerende, og man føler virkelig at man får et innblikk i en verden som er avstengt for mennesker. Flere av motivene kan minne om rene kunstverk i Theodor Kittelsen-stil. 

Noe måtte gjøres 

Fjellrev var en rikholdig og vanlig art i Norge før i tiden. På slutten av 1800-tallet ble det bedrevet jakt og fangst av arten i utstrakt grad, noe som naturlig nok førte til en dramatisk nedgang. Det var lukrativ business, og for et blårevskinn, som er en variant av fjellrev, kunne man få over en hel årslønn. I 1930 ble arten fredet, men da var skaden allerede gjort. Det var den frivillige fjellrevgruppa i Holtålen, Røros og Tydal sGjom først tok grep for å hjelpe de få som var igjen i grensefjella. 
– Arten klarte ikke å ta seg opp igjen etter fredningen, så da pila pekte kraftig nedover i starten på 2000-tallet var det helt kritisk. Noe måtte gjøres. På svensk side hadde de allerede erfaring med hjelpetiltak for fjellrev, så vi hentet mye erfaring derfra. Vi begynte med støtteforing og tok ut rødrev, forteller Østby Nilsen. 

«Hårda bud» 

I dag har man seks foringsautomater fordelt på Sylan, Skarsfjellet og Kjølifjellet, og i år er det registrert tre ynglinger. Gjennom overvåkningprogrammet for fjellrev blir det samlet inn prøver til DNA-analyse. 
– Vi har sett en økende aktivitet siden 2011, noe som er veldig gledelig. De siste årene har vi hatt en minimumsbestand på 20-35 voksne fjellrever i Tydalsfjella. I Norge regner man nå med at man har en minimumsbestand på 212 voksne individer, foreller Østby Nilsen. 
Det er fortsatt mange farer som lurer, og dødelighet blant fjellrev det første leveåret er høy. Både jerv, rødrev og kongeørn er naturlige fiender, og fjellreven slåss også seg imellom. 
– Spesielt de årene det er dårlig tilgang på mat og kampen om ressursene er større. Fjellreven er også en av de artene som har store utfordringer med klimaendringene. At det går så mange år mellom hvert smågnagerår virker negativt både på fjellreven og resten av fjelløkosystemet. Det er «hårda bud», sier Østby Nilsen.

Hun forteller også at fjellreven selv kan endre adferdsmønster ved overhengende fare, bokstavelig talt.
– Hvis det dukker opp kongeørn i hiområdet så ser vi at dagaktiviteten går kraftig ned. De kan også reagere instinktivt på skygger fra andre fugler, og trekke inn i hiet.
I dag er tiltak forankret i handlingsplanen for fjellrev i Norge, og arbeidet med å bevare bestanden fortsetter. 

Den lille fjellreven kan bare følge med hjelpeløst fra sidelinjen etter at en kongeørn har satt kloa i et familiemedlem. Skinnet ble berget da det ankom folk like etter.

Oppleves best på avstand 

Nå får man altså muligheten til å få små glimt fra fjellrevens liv i Tydal. Utstillingen kan oppleves frem til 4. desember, og Østby Nilsen håper at mange tar turen.
– Vi ønsker med denne utstillingen å vise frem hvordan livet på fjellet er når vi mennesker ikke er der. Kanskje kan den også gi refleksjon over hvordan vi bruker og ferdes i naturen, spesielt i sårbare områder, sier hun.
Er man heldig kan man også få oppleve de ute i naturen, men da har Østby Nilsen klare oppfordringer å komme med.

– Hold hunden i bånd på tur, og plukk alltid med søpla etter deg. Hvis noen observerer fjellrev vil vi også svært gjerne få beskjed om det. Det er viktig å ikke forstyrre fjellreven. Det beste er å se de på avstand. Selv liker jeg å se på dem gjennom kikkert eller teleskop, eller via slike bilder som vi presenterer i denne utstillingen, avslutter Østby Nilsen med et smil.